helsestart
Søk
Botox er kanskje mest kjent i forbindelse med å behandle rynker, men det er også godkjent for bruk i behandling mot svette. Selv om effekten ikke er permanent, er det et trygt og relativt enkelt alternativ dersom andre medikamenter ikke har god nok effekt, og du ikke ønsker å gjøre et kirurgisk inngrep. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva botox mot svette innebærer, hva det koster, fordeler og ulemper, andres erfaringer og mye mer.
Alle mennesker svetter, og dette er viktig for å kunne regulere kroppstemperatur. Enkelte opplever imidlertid at de svetter såpass mye at det går over til å bli en plage. Det kan vise seg som flekker i klærne, vond lukt eller konstant svette håndflater. Dette kalles hyperhidrose på fagspråket, og vil si at du svetter mer enn det som er nødvendig for å regulere kroppstemperatur.
Denne lidelsen rammer mellom 1 - 3 prosent av befolkningen, og kan utarte seg på ulike måter. Enkelte lider av generalisert hyperhidrose, som betyr at du svetter over store deler av kroppen, mens andre har en mer lokalisert variant. Det er bare lokalisert hyperhidrose som kan behandles med botox, siden det kun er de områdene som injiseres som kommer til å merke effekten. Generalisert hyperhidrose behandles heller med tabletter for å hemme svettingen.
Botox er et muskelavslappende stoff som blokkerer nerveimpulsene fra svettekjertlene, slik at du produserer mindre svette. Dette gjøres ved at botox sprøytes dypt inn i huden der man har lokalisert de mest aktive svettekjertlene. Effekten vil ikke spre seg til andre steder i kroppen enn der man har injisert botox. Denne behandlingen fungerer blant annet under armene, i hendene og under føttene, der vi gjerne har størst konsentrasjon av svettekjertler. Selve effekten varer i 6 - 12 måneder, så det er ikke en permanent løsning. Det kan likevel være et bedre alternativ enn å benytte seg av daglig medisinering og kremer for å holde svetteproblemet på avstand. Dersom du gjentar behandlingen vil svettekjertlene over tid bli mindre aktive, og effekten varer desto lengre.
Prisen på behandling med botox varierer mye mellom de ulike klinikkene, men vil vanligvis ligge mellom 2.000 - 5.000 kroner. Hovedgrunnen til den høye prisen er mengden botox som er nødvendig for å få et godt resultat, og også her vil det være individuelle forskjeller mellom de ulike pasientene. Mer botox vil føre til at prisen også blir høyere. Selve behandlingen er verken tidkrevende eller på andre måter ressurskrevende.
Behandling mot overdreven svette vil imidlertid i mange tilfeller gå inn under egenandelsordningen, som vil si at du kan få henvisning via fastlege og bare betale en egenandel for behandlingen. Dersom du er diagnostisert med hyperhidrose kan du også få medisiner på blå resept. Start derfor alltid med en legekonsultasjon for å kartlegge situasjonen.
Problemer med overdreven svetting kan oppleves som begrensende og frustrerende for de det gjelder, både i praktiske og sosiale situasjoner. Det er også veldig individuelt i hvor stor grad man opplever unormal svetting som et problem, og pasientens subjektive opplevelse av problemet er en avgjørende faktor i valg av behandling.
Mange tilfeller kan behandles med antiperspirant deodorant, men dette kan være irriterende for huden og dermed gi pasienten nye plager. Fordelen med å behandle svetteproblemet med botox er at det er effektivt, lite tidkrevende, og med få bivirkninger. Bruk av botox mot svette fører ikke til en permanent bedring, men dersom du fortsetter å ta flere behandlinger vil svettekjertlene bli mindre aktive over tid, og dermed produsere mindre svette selv uten botox.
Noen opplever såkalt kompensatorisk svetting, som vil si at problemet forflytter seg til andre steder på kroppen. Dersom du har behandlet armhulen vil det si at du kanskje begynner å svette mer i hendene. Dette er imidlertid en sjelden bivirkning, og i de aller fleste tilfeller vil det være forbigående.
Gravide og ammende skal ikke under noen omstendigheter behandles med botox. Det samme gjelder de med enkelte nevrologiske sykdommer og muskelsykdommer. Konsulter alltid med lege før du gjennomfører en botoxbehandling.
Aller først må du i samråd med lege kartlegge hvordan svetten utarter seg, og hvilke svettekjertler som produserer mest svette. Det er nemlig disse som først og fremst trenger injeksjoner med botox. Dersom det er armhulen som skal behandles, er det viktig at denne er nybarbert og fri for hår, slik at behandleren kan sette stikkene så nøyaktig som mulig. Du vil kunne få bedøvelse i form av bedøvelseskrem som smøres på huden dersom dette er ønskelig, men behandlingen innebærer normalt sett lite smerter.
Det kreves omtrent ett stikk per andre centimeter med hud, og det er normalt med 20 - 30 stikk dersom man behandler armhulen. Dersom det er i håndflaten vil du ha behov for flere injeksjoner, der alt mellom 40 - 50 injeksjoner er normalt. Her vil du også i de fleste tilfeller få bedøvelse uansett, siden håndflaten er svært sensitiv. Grunnet den store mengden med stikk er det en viss risiko for å få infeksjon i de små sårene, men dette er svært sjeldent et problem. Svie ved bruk av deodorant eller kremer er også vanlig, og ufarlig.
Etter behandlingen vil du vanligvis kunne på jobb som vanlig, eller gjenoppta daglige gjøremål. Du kan oppleve å få blåmerker eller være litt øm i huden på behandlingsområdet, men dette vil forsvinne raskt. Dersom du tar botox i hendene kan det påvirke tommelgrepet og generelle motorikk, så det anbefales ikke å kjøre bil de første timene etter behandlingen. Den samme effekten kan du få dersom du tar botox mot svette i pannen, i form av at du kan ha vanskeligheter med å løfte brynene. En annen bivirkning av botox i pannen er at du kan få færre rynker i området.
I løpet av 4 - 10 dager skal du merke effekten av botox under huden, og svetteproblemet skal bli merkbart mindre. Generelt kan du forvente en bedring på 90 prosent. Selv om effekten kan vare i opptil 12 måneder, er det mest vanlig at du trenger ny behandling etter 6 - 7 måneder.
Det er både fordeler og ulemper med å la seg behandle med botox, men det er nok den enkleste metoden sett i forhold til effekt, risiko og varighet. Det finnes selvfølgelig også andre alternativer for de som sliter med overdreven svette.
Det første man prøver er gjerne medisiner fra apoteket som er utviklet for å redusere svetten ved å hemme svettekjertlene. Slike preparater fås både som roll-on, spray og krem, slik at du i praksis kan bruke det på hele kroppen. Dette kan imidlertid føre til at huden tørker ut, og noen opplever bivirkninger i form av svie og kløe.
Kirurgisk fjerning av svettekjertlene er et annet, og langt mer permanent alternativ, men det innebærer også en noe større risiko. Denne metoden går rett og slett ut på at man skjærer vekk områder av huden der det befinner seg mange svettekjertler, noe som gir en viss risiko for sårinfeksjon. Dette er en operasjonsmetode som er aktuelt for svetteproblemer under armene og i lysken.
Sympatektomi er en annen metode som sjeldent brukes i dag, og da først og fremst mot kraftig rødming eller kraftig svetting i håndflaten. Dette er en operasjon som innebærer mer risiko enn de ovennevnte, siden man her går inn via brystkassen ved hjelp av kikkehullsteknikk, og deretter brenner av to nerver bak lungene. Dette kan føre til at lungene kollapser. Noen pasienter opplever også at svettingen bare flytter seg, slik at man istedenfor å svette i hendene for eksempel utvikler kraftig svetting på ryggen eller i lysken.
Først og fremst burde du snakke med fastlegen din om problemet med svetting, for å forhøre deg om hvorvidt du er en aktuell kandidat for å få en henvisning, og hvorvidt du kvalifiserer til å få økonomisk støtte av staten. I slike tilfeller vil ikke nødvendigvis prisen på behandlingen ha så mye å si, men det er likevel viktig å være bevisst i valg av behandler. Injeksjoner med botox krever presisjon og nøyaktighet for å få et best mulig resultat, og ikke minst er det viktig å gjennomføre behandlingen på en trygg og hygienisk måte, for å redusere risikoen for infeksjoner eller andre bivirkninger.
Les mer om botox mot svette i felleskatalogen
Les mer om svette i armhulene på nhi.no
