helsestart
Søk
Overdreven svetting, også kalt hyperhidrose, er en vanlig, men ofte sjenerende lidelse. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva hyperhidrose innebærer, hvordan det kan behandles, hva det koster, fordeler og ulemper, andres erfaringer og mye mer.
Svetting er naturens måte å regulere kroppens temperatur på. Hvor lett vi svetter eller hvor mye vi svetter, varierer imidlertid mye fra person til person. Det er derfor ikke enkelt å definere hva som regnes som normalt eller unormalt. Men hvis du opplever at du nesten alltid svetter mer enn alle rundt deg når alle utsettes for den samme kroppslige belastningen, kan det hende du lider av hyperhidrose.
Hvis man svetter mye i forbindelse med fysiske anstrengelser eller psykisk stress, regnes dette som helt naturlig og er ikke symptomer på hyperhidrose.
Når det gjelder årsaken til hyperhidrose vet man lite, men tilstanden har en viss arvelig komponent, og man får som regel de første symptomene i puberteten når svettekjertlene vokser. Man antar at ca 1 - 2 % av befolkningen har hyperhidrose. Ttilstanden rammer kvinner noe hyppigere enn menn.
Overdreven svetting er ofte fysisk ubekvemt, og mange i tillegg oppleve det som sosialt hemmende. Man må stadig skifte klær, føler seg ufrisk, blir opptatt av unngå bestemte situasjoner og aktiviteter og så videre. Ikke minst blir mange veldig bevisst på hva andre oppfatter, om de legger merke til svetteringer under armene, lukt og så videre.
Heldigvis finne det en rekke måter å bekjempe problemet på. Apoteket har spesialdeodoranter som er effektive for de som har mindre alvorlige svettesykdommer.
For de som er hardere rammet finnes for eksempel ulike injeksjonsbehandlinger som blokkerer nervesignalene til svettekjertlene slik at svettingen reduseres kraftig. Denne svettebehandlingen utføres ved en rekke private klinikker.
For de som er ekstra hardt rammet av hyperhidrose kan det være aktuelt med behandling på offentlig sykehus, det vil da som regel være snakke om operasjon.
Man skiller ellers mellom lokalisert hyperhidrose og generalisert hyperhidrose:
Lokalisert hyperhidrose: Man svetter unormalt mye, men problemet er avgrenset til spesifikke områder av kroppen. De vanligste områdene som produserer for mye svette er armhuler, håndflater, fotsåler, panne, nakke og hodebunn.
Generalisert hyperhidrose: Man svetter generelt unormalt mye over hele eller store deler av kroppen.
Siden det finnes svært ulike behandlingsmetoder for hyperhidrose, vil også kostnadene på behandlingen variere tilsvarende. Den rimeligste behandlingen er den man kan gjøre selv ved hjelp av spesialdeodoranter og aluminiumklorid.
Priseksempler:
Deodorant med aluminiumklorid: kr 150 - 230
Konsultasjon hudlege: kr 700 - 1.200
Injeksjon botox, armhuler: kr 3.000 - 5.500
Injeksjon botox, ansikt: kr 1.000 - 2.500
Injeksjon botox, per håndflate: 2.000 - 3.000
Sammenlign gjerne flere behandlere. Husk også at injeksjonsbehandling må gjentas og at de totale kostnadene derfor blir betydelig høyere.
Mange lever med hyperhidrose uten å være klar over at det finnes effektiv behandling for problemet. De fleste vil også kunne holde plagene nede på et akseptabelt nivå med en spesialdeodorant eller krem med stoffer som hemmer svetteproduksjonen. Fastlegen vil som regel kunne gi råd om hva som er hensiktsmessig. Ved lettere plager kan også apotekene kunne gi god veiledning og hjelpe til med å finne lindrende produkter.
For de som opplever at dette ikke løser problemet, kan injeksjonsbehandling være et alternativ. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om metoden for de fleste gir god effekt, så må behandlingen gjentas. De fleste opplever ingen spesielle bivirkninger.
Også pasienter som velger å få fjernet eller ødelagt svettekjertlene har svært god effekt av behandlingen. Dette innebærer som regel en livsvarig helbredelse. Siden dette dreier seg om større inngrep, er den potensielle risikoen for bivirkninger noe større. Fjerner man svettekjertlene i armhulen kirurgisk vil man få permanente arr.
Noen få pasienter erfarer at de begynner å svette mer på andre steder på kroppen etter behandlingen, så kalt kompensatorisk svetting.
Pasienter som behandles med injeksjonsbehandling opplever gjennomgående en svært god effekt av behandlingen, ofte med 90% svettereduksjon. Man vil da ikke plages av svette, selv under stressende situasjoner. Behandlingen er spesielt effektiv mot svette under armhulene, men kan også brukes på hendene.
Bivirkningene er normalt kun en følelse av ømhet. Siden sårene fra sprøyten er svært små er det heller ingen infeksjonsrisiko av betydning, og man trenger heller ikke ta spesielle hensyn etter behandlingen.
De som blir kirurgisk behandlet blir utsatt for et større inngrep, men også for disse pasientene er det få bivirkninger.
Det er vanlig at man kalles inn til kontroll et par uker etter utført behandling.
Hudlegen injiserer et virkestoff (ofte botox eller botulinumtoksin) i det aktuelle området slik at nervesignalene til svettekjertlene stenges av. Behandlingen virker kun på det området som behandles, typisk fotsåler, håndflater og armhuler.
Effekten av behandlingen viser seg etter 3 til 6 dager, og de fleste kan forvente ca 90% svettereduksjon. Man kan regne med at effekten av behandlingen varer i et halvt til et helt år.
Nervebanene blir ikke ødelagt av behandlingen, kun midlertidig hemmet. Etter 3 til 6 måneder vil derfor nervesignalene ikke lenger være blokkert. Behandlingen må derfor gjentas for at man skal oppnå en vedvarende effekt. Mange erfarer at effekten / varigheten øker etterhvert som man tar flere behandlinger siden det blir vanskeligere for svettekjertlene å komme tilbake til full aktivitet.
Behandlingen anvendes bare på pasienter med lokalisert hyperhidrose. Metoden brukes ikke på kvinner som er gravide eller ammer siden man ikke har sikker kunnskap om virkestoffenes effekt på foster og babyer. Behandlingen utføres heller ikke hvis pasienten har visse ubehandlede hudsykdommer, sår eller infeksjoner i behandlingsområdet, eller nedsatt immunforsvar.
Man vil kjenne injiseringen som små stikk, men de er for de fleste ikke særlig smertefulle. Eventuelt kan området som behandles smøres med bedøvende krem i forkant.
Denne formen for hyperhidrosebehandling blir ikke dekket av det offentlige helsevesenet.
For enkelte som er rammet av økt svetteproduksjon i armhulene (såkalt aksillær hyperhidrose) kan det være et alternativ å fjerne svettekjertlene kirurgisk. Dette gjøres ved hjelp av plastisk kirurgi eller ved fettsuging, og i motsetning til injeksjonsbehandling er resultatet av behandlingen varig.
Vanligvis er det kun nødvendig med lokalbedøvelse om pasienten kan dra hjem samme dag.
Ved overdreven svetting i armhulene finnes det i dag en rekke behandlingsmetoder som ødelegger svettekjertlene ved hjelp av varme. På samme måte som en operasjon eller fettsuging av svettekjertlene, er dette en permanent behandling, effekten varer altså resten av livet. Som regel trengs kun en behandling, men i enkelte tilfeller er det nødvendig med noen flere.
Metoden utføres med en rekke forskjellige teknologier: laser, mikrobølger eller radiofrekvens. Prinsippet er likevel det samme: Svettekjertlene tilføres varmeenergi slik at de ikke lenger blir i stand til å produsere svette.
Som regel er det kun nødvendig med lokalbedøvelse og hele behandlingen tar som regel under en time. Pasienten kan reise hjem samme dag.
For noen kan kikkhullsoperasjon, på fagspråket kalt torakoskopisk sympatektomi, være den beste løsningen. Kirurgen lager små snitt i huden på siden av brysthulen og fører så inn er lite kamera, samt kirurgiske redskaper, og kutter over nervene til svettekjertlene. Metoden kan brukes på hals, armhuler og håndflater.
Behandlingen gjøres på offentlige sykehus og på private klinikker som har offentlig avtale. Operasjonen kan dekkes av det offentlige hvis man har store plager og blir henvist av lege.
I tillegg til ulike spesialdeodoranter kan man kjøpe aluminiumklorid på apoteket. Aluminiumklorid virker svettehemmende - det er altså en antiperspirant og påføres under armene på samme måte som en vanlig deodorant. Aluminiumklorid kan av og til gi irritert og sår hud og bør ikke brukes hvis man har rifter eller barbering eller lignende.
Er du plaget av overdreven svetting kan du ta opp problemet med fastlegen din for eventuell viderehenvisning til hudlege. Legen vil også kunne utelukke andre årsaker som økt stoffskifte eller om svettingen kan skyldes en annen bakenforliggende sykdomstilstand som infeksjoner eller nerveskader, eller er en bivirkning av medisiner.
For noen vil da da være aktuelt å teste ut spesialdeodoranter og aluminiumklorid som et første steg. Legen har også mulighet til skrive ut andre medisiner som motvirker svetting.
Vær imidlertid forberedt på at det kun er pasienter som opplever svært stor belastning som kan regne med å få tilbud om operasjon. Injeksjonsbehandling, som mange har god nytte av, dekkes ikke.
For mange vil det derfor være hensiktsmessig å bestille time hos en privat hudlege / klinikk. Første time vil da gå med til å kartlegge problemet og finne frem til en egnet behandlingsmetode.
Sammenlign flere klinikker med tanke på behandlingsmetoder, erfaring og pris. En del klinikker tilbyr gratis konsultasjon hos kosmetisk sykepleier eller annen fagperson.
