Ifølge FHI har luftforurensingen i Norge sunket de siste 10-20 årene, men vi er fortsatt nødt til å ta skadevirkningene på alvor.
Folkehelserapporten rapporterer at flere typer luftforurensing har sunket jevnt de siste 10-20 årene i hele landet. Men til tross for dette bidrar luftforurensning likevel til betydelig sykdomsbyrde.
Det er hovedsakelig grupper med astma og andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet samt diabetes som er utsatt for forverret sykdom og tidlig død på grunn luftforurensing. Sykdom kan også utvikles på grunn av langvarig eksponering for luftforurensning.
En ny studie som FHI deltar i, ELAPSE-studien, undersøker sammenhengen mellom luftforurensning og helseeffekter hos mer enn 25 millioner deltakere i Europa. Studien har funnet en sammenheng mellom langvarig eksponering for svevestøv og dødelighet, selv for Norges lave nivåer. Det ble funnet sammenhenger mellom eksponering for luftforurensing og dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom, lungesykdom og naturlig død, og andelen var størst for lungesykdom og lungekreft. En svakhet ved studien er imidlertid at det ikke i tilstrekkelig grad var mulig å kontrollere opplysninger om røyking.
Effektive tiltak, nasjonalt og internasjonalt, må ta mye av æren for reduksjonen av luftforurensing. FHI nevner blant annet internasjonale avtaler for regulering av utslipp fra industri og biler samt nasjonale tiltak som piggdekkavgift, bompenger, utskifting av gamle vedovner og miljøfartsgrenser.
Gjør smarte helsevalg