helsestart
Søk
Neglesopp er en kronisk lidelse som i hovedsak rammer tåneglene. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva neglesopp er. Du vil også finne informasjon om symptomer, årsaker, smitte og ulike behandlingsmetoder, som for eksempel legemidler eller laser. I tillegg til dette får du gode tips og råd, som når du bør oppsøke lege og mye mer.
Neglesopp, kalt onykomykose eller tinea unguium på fagspråket, er en soppinfeksjon under neglen. Den begynner vanligvis i ytterkanten av neglen, og sprer seg videre innover negleplaten. Som et resultat av dette blir neglen gjerne tykkere og mer porøs, og kan få en gulhvit farge. I mange tilfeller kan neglen over tid løsne og falle helt av. Tilstanden er ufarlig og stort sett et kosmetisk problem, men mange kan oppleve neglesopp som ubehagelig og skjemmende. I sjeldne tilfeller kan en fortykket negl føre til smerter som gjør det ubehagelig å ha på sko og vanskelig å gå normalt.
I underkant av ti prosent av befolkningen rammes av neglesopp. Vanligst er det blant idrettsutøvere, eldre mennesker, diabetikere og personer med nedsatt immunforsvar. Hele tyve prosent av eldre personer plages av denne lidelsen. Dersom man ofte har fuktige føtter eller bruker tett fottøy er man også ekstra utsatt, ettersom soppen som forårsaker infeksjonen trives best i varme og fuktige miljøer. Neglesopp angriper som regel tåneglene, og aller oftest stortåen. Soppinfeksjonen kan i noen tilfeller ramme fingerneglene også, men dette er sjeldent.
Som regel vil ikke plagene forsvinne av seg selv, og en form for behandling er nødvendig for å bli kvitt dem. Dersom neglesoppen ikke blir behandlet vil tilstanden forverres, og infeksjonen kan spre seg til de andre neglene og huden rundt. Det er derfor lurt å sette i gang med behandling så tidlig som mulig. Det finnes flere ulike metoder for å behandle en infisert negl. Noen velger behandling ved bruk av medikamenter eller lokalbehandling, mens andre velger å prøve laser- eller lysbehandling. Kun de to førstnevnte har dokumentert effekt. Det er viktig å notere seg at jo tidligere man oppsøker hjelp, desto lettere er det å bli kvitt neglesoppen.
Symptomene på neglesopp er forandringer i selve neglen, men den kan også påvirke huden rundt. En sunn og frisk negl er ensfarget, jevn og uten misfarging. Ett av de mest karakteristiske symptomene for neglesopp er gulhvit misfarging av neglen og et unormalt utseende. Dette skyldes at det oppstår gule eller hvite flekker under neglen. Den får typisk også en ujevn overflate og blir sprø og porøs, slik at neglen får et deformert utseende. De fleste som har fått neglsopp vil oppleve at neglen fortykkes. Dette kan for enkelte gi ubehag, som ømhet når man har på sko og ved vanlig gange. Huden rundt det infiserte området kan også bli rød og irritert. Etterhvert kan neglen bli såpass ødelagt at den løsner fra underlaget og faller helt av ettersom soppen vokser under neglen og bryter ned negleplaten. Det begynner som regel i det ene hjørnet av neglen før det over tid sprer seg innover i neglen. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen utvikle seg fra negleroten og utover i stedet, men dette skjer hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar. Neglesopp rammer i all hovedsak tåneglene, men kan forekomme i fingerneglene også. Tilfeller med infeksjon i fingerneglene uten at tåneglene også er rammet er meget sjeldne.
Hvis man oppdager neglesopp og ønsker behandling er det første man bør gjøre å forsikre seg om at diagnosen er riktig. Unngå å utsette deg selv for den langvarige behandlingen og eventuelle bivirkninger før det er bekreftet at du faktisk har neglesopp. Derfor er det i de fleste tilfeller anbefalt å ta prøver for å bekrefte at plagene faktisk skyldes denne typen soppinfeksjon. Dette kan gjøres ved å se på en prøve av neglen i et mikroskop, eller ved dyrking. Dyrking innebærer at man sender en liten bit av neglen til et laboratorium, der den kan undersøkes nærmere. Det går også an å undersøke neglen ved hjelp av moderne genteknologi, kjent under betegnelsen PCR-metode. Disse undersøkelsene vil fastslå om det faktisk er soppinfeksjon som forårsaker problemet, og i tillegg hvilken type sopp det er snakk om.
Det er nemlig slik at ikke alle negleforandringer skyldes neglesopp. Det kan også foreligge andre årsaker, som psoriasisskader eller bakterieinfeksjoner. Også andre sopparter kan angripe ulike deler av kroppen. Det vi omtaler som vanlig neglesopp skyldes en soppinfeksjon av dermatofytter. Dermatofytter er sopparter som nærer seg på keratin. En annen sopptype som kan forårsake neglesopp er Candida Albicans. Candidasopp er en del av den naturlige bakteriefloraen på slimhinnene i kroppen. Det vil si at den i utgangspunktet lever i kroppen uten å forårsake sykdom eller problemer. Den kan likevel være årsak til soppinfeksjon hvis det er overvekst av den i kroppen. Et kjennetegn ved neglesopp forårsaket av Candida Albicans er at den rammer fingerneglene oftere enn den vanlige neglesoppen gjør.
Neglesopp forårsakes av dermatofytter, som regel av slekten trichophyton. Dermatofytter er sopp som lever av keratin. Keratin er proteinet som neglene, håret og overhuden i stor grad er bygd opp av. I de fleste tilfeller kommer neglesoppen som et resultat av ubehandlet fotsopp som har spredt seg til tåneglene. Skader på neglene, svakt immunforsvar eller andre tilstander som hudsykdommen psoriasis kan også være årsaker til utbrudd av neglesopp.
Neglesopp er i utgangspunktet en lite smittsom lidelse. Det kan for eksempel gå flere år før en infeksjon i én negl sprer seg til en annen, og infeksjonen smitter heller ikke ved direkte kontakt med andre mennesker. Den kan derimot smitte på andre måter. Soppen trives best i varme, fuktige miljøer, og lever derfor godt på gulvet i for eksempel svømmehaller, garderober og liknende. Risikoen for å få en slik soppinfeksjon øker også dersom man bruker tett fottøy eller ofte er fuktig på føttene. For idrettsutøvere er fot- eller neglesopp derfor et velkjent problem.
Dersom man har fått påvist neglesopp finnes det flere måter å håndtere det på. Tilstanden går ikke over av seg selv, og vil i de fleste tilfeller vare livet ut med mindre den behandles. Likevel er ikke behandling alltid nødvendig, da neglesopp i stor grad er et kosmetisk problem og i mange tilfeller ikke gir særlige plager. Infeksjonen forverres over tid og kan spre seg til andre negler, tærne og fotsålene dersom den forblir ubehandlet. Likevel fører den ikke til alvorlig sykdom og er derfor ufarlig. Grunnen til dette er at soppen nærer seg på keratin, som finnes i hår, negler og overhud. Soppinfeksjonen vil derfor måtte begrense seg til hudoverflaten og ikke kunne spre seg til dypere vev. Selv om behandling ikke alltid er nødvendig, opplever mange tilstanden som såpass ubehagelig at de ønsker å bli kvitt neglesoppen likevel. Da er det lurt å søke hjelp så tidlig som mulig, ettersom behandling tidlig i forløpet gjør det lettere å få bukt med neglesoppen. Dessverre er det vanlig med tilbakefall. Hos hele tyve prosent av pasientene returnerer plagene innen tre år etter behandlingen er avsluttet.
En populær behandlingsform er medikamentell behandling. En slik kur må pågå over lang tid for å ha effekt. Den mest aktuelle formen for medikamentell behandling er behandling med tabletter. Tabletter med virkestoffet terbinafin er det vanligste. Terbinafintabletter tas som regel daglig i seks uker ved behandling av neglesopp i fingerneglene, og tolv uker hvis tåneglene er rammet. Denne behandlingen benyttes oftest i tilfeller der mer enn halve neglen er under angrep, eller der flere enn to negler er infisert. Denne behandlingen har vist seg å være den mest effektive. Omkring åtti prosent av pasientene blir helbredet innen et par år etter behandlingen. Dessverre er dette en dyr og langvarig behandling, og det finnes ingen garanti for å bli kurert. Tablettene dreper soppen, og neglen vil trenge tid til å gro ut på nytt. Først når en ny, helbredet negl har vokst ut kan man vurdere hvorvidt behandlingen har fungert. Dette kan ta opp mot ett år.
Tablettkurene har generelt lite bivirkninger, men i sjeldne tilfeller kan det gi alvorlig leverskade. Pasienter med høyt blodtrykk, depresjon eller schizofreni har økt risiko, og man må derfor ta blodprøver jevnlig i løpet av behandlingen behandlingen. Denne kuren anbefales ikke til personer med leversykdom eller hjerte- og karsykdom. I tillegg kan den gi risiko for hjertesvikt, men sannsynligheten for at dette skulle inntreffe er svært liten. Enkelte opplever også mindre bivirkninger som hudreaksjoner, smaksforstyrrelser, diaré og mageplager.
En annen mulighet er lokalbehandling. Lokalbehandling er som regel bare aktuelt dersom mindre enn to tredeler av neglen, og helst kun ytterkantene, er angrepet. De to vanligste produktene for lokalbehandling er ciclopiroks og amorolfin til å pensle på den infiserte neglen. Førstnevnte er ifølge studier er noe mer effektiv og trenger lettere gjennom negleplaten enn sistnevnte. Ciclopiroks skal vanligvis påføres daglig i 48 uker, mens amorolfin skal påføres 2 ganger per uke i 9-12 måneder.
Mulige bivirkninger er hevelse, kløe og noe smerter eller ubehag i området rundt neglen som behandles. Fordelen med denne typen behandling er at bivirkningene er langt færre enn ved tablettbehandling. Til gjengjeld er lokalbehandling også mindre virkningsfullt. Det er kun opp mot en tredel som blir helbredet ved hjelp av disse legemidlene. Sammenliknet med andelen som blir kvitt plagene med tablettbehandling er dette relativt lave tall. Dersom 6-12 måneder med lokalbehandling ikke gir resultater kan legen anbefale å gå over til tabletter.
Et tredje behandlingsalternativ er lys- eller laserbehandling, også kalt fotodynamisk behandling. Behandlingen tilbys ved flere fotklinikker og har som formål å øke medikamentenes gjennomtrengningsevne. En mulig feilkilde ved lokalbehandling er nemlig at legemidlene ikke klarer å trenge gjennom neglen. Dersom disse to behandlingsformene benyttes samtidig kan det bedre utfallet. Det er imidlertid lite som dokumenterer at slik behandling kan gi forbedrede resultater. Det finnes noen studier som viser at fotodynamisk behandling har positiv effekt, men disse er ikke tilstrekkelig for å kunne konkludere med noe sikkert.
Det finnes mye du selv kan gjøre for å minske risikoen for å få infeksjon:
For diabetikere kan det ta lenger tid før neglesoppen helbredes, selv med riktig behandling.
Personer med diabetes bør derfor være ekstra raske med å kontakte lege dersom de mistenker at de har fått en soppinfeksjon i neglene. Dersom man har svekket immunforsvar som følge av for eksempel HIV, aids eller cellegift, er det også viktig å be om hjelp raskt. Immunsvekkede personer og personer med dårlig blodsirkulasjon er mer utsatt for infeksjoner enn andre.
Selv om neglesopp ikke kan føre til alvorlig sykdom kan det være en god idé å oppsøke lege dersom du ønsker behandling. Legen kan ta prøver for å fastslå om det er dermatofytter som forårsaker plagene, anbefale behandlingsmetode og skrive ut resept om nødvendig. Dersom man under en eventuell behandling opplever uvanlige symptomer og bivirkninger, som kvalme, oppkast, mørk urin eller magesmerter, er det viktig å kontakte lege så fort som mulig.
