helsestart
Søk
Psoriasis er en kronisk hudsykdom som gir skjellende utslett. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva psoriasis er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Psoriasis er en kronisk og arvelig hudlidelse som gir betennelse i huden som ofte arter seg som skjellende og røde utslett. Psoriasis forekommer over hele verden, og er en arvelig sykdom. Den karakteriseres ofte som en autoimmun reaksjon, det vil si at kroppens immunforsvar “angriper” sitt eget vev og slik utløser sykdommen.
Psoriasis er ikke smittsomt.
Diagnosen stilles basert på pasientens sykehistorie og hvordan utslettet fortoner seg. Som regel vil dette gi et godt nok grunnlag til å stille riktig diagnose. Hvis utslettene er utypiske eller symptomene er vanskelig å tolke av andre årsaker, kan legen ta en vevsprøve for å stille diagnosen ved hjelp av mikroskopi. Psoriasis kan ikke påvises ved hjelp av blodprøver.
Sykdommen regnes som vanlig, og rammer begge kjønn like hyppig. Man regner med at omtrent 120 000 personer har sykdommen i Norge og totalt ca 2% av alle innbyggere i Nord-Europa.
Det er vanligst å få psoriasis for første gang når man er i tenårene eller tidlig i tjueårene. Men det finnes eksempler på at den debuterer på både spedbarn og eldre.
Symptombildet kan variere ganske mye fra person til person, det gjelder både i grad og utbredelse på kroppen. Typisk er at visse avgrensede områder av huden er rød, irritabel og kløete. Huden blir også ofte fortykket og “skjellete”, og flasser lett hvis man skraper. Noen får sprekker eller blemmer som kan sprekke og blø.
Utslettene kan forekomme over hele kroppen. Det vanligste er å ha utslett på knær, albuer og på ryggen, men sykdommen kan også ses oi øreganger, på kjønnsorgan, i lysken, på negler, i hodebunn og i ansikt. Symptomene kan variere mye over tid hos den enkelte.
Alvorlighetsgraden varierer også fra nærmest neglisjerbar kløe og utslett til alvorlige angrep over store deler av kroppen med tilsvarende plager og redusert allmenntilstand.
Det finnes fem ulike former for psoriasis og det er vanlig å ha flere typer samtidig.
Plakkpsoriasis (psoriasis vulgaris) er den klart vanligste typen og står for omtrent 90% av alle tilfellene. Kjennetegnes av avgrensede, røde og kløende utslett. Kan forekomme over hele kroppen, men oppstår vanligvis på albuer, knær og hodebunn. Utslettene er en fortykning av huden og har ytterst et hvitt og tørt lag som kan beskrives som “skjellaktig”. Noen ganger er dette laget fraværende og utslettet minner om hudeksem. Utslettene kan variere mye i størrelse.
Dråpepsoriasis, også kalt guttat psoriasis, står bare for 5% av tilfellene, men er likevel den nest vanligste formen av sykdommen. Dråpepsoriasis rammer oftest barn og tenåringer, og arter seg som små, dråpeformede utslett som ofte dekker store hudområder. Tilstanden kommer gjerne som en følge av streptokokkinfeksjon (ofte halsinfeksjon) eller virus, og utvikler seg ofte raskt. Som regel er denne varianten lett å behandle, men pasienter kan oppleve at utslettene kan komme tilbake senere.
Pustuløs psoriasis: Kjennetegnes av pustler (blemmer) med verk. Pustuløs psoriasis forekommer i to varianter: Palmoplantar pustulose og generalisert pustuløs psoriasis. Palmoplantar pustulose forårsaker pussfylte blemmer under føttene og/eller på hendene. Som regel vil blemmene tørke ut av seg selv etter en viss tid. Ved generalisert pustuløs psoriasis forekommer blemmene på større områder av kroppen. Ofte medfører de mye kløe og åpne sår. Denne formen for pustuløs psoriasis vil som regel kreve behandling hos lege/hudlege.
Invers psoriasis: Kjennetegnes av røde utslett på områder av kroppen der huden er følsom, tynn eller hvor hud møter hud. Typiske områder er armhuler, lysken, under brystene og i hudfolder. Til forskjell fra plakkpsoriasis forekommer det ingen skjelling.
Erytroderm psoriasis: Denne formen for psoriasis arter seg som kraftige og skjellende utslett over store hudområder og regnes som den alvorligste formen av sykdommen. Det er som regel nødvendig med innleggelse på sykehus for behandling av hudspesialister.
I tillegg finnes:
Psoriasisleddgikt: Ca 10% av de som rammes av psoriasis får stive og smertefulle ledd. Som regel rammes de ytterste leddene på fingre og tær. Denne tilstanden kalles psoriasisleddgikt, og kan i en del tilfeller føre til neglepsoriasis.
Neglepsoriasis: Kommer som en følge av psoriasisleddgikt og fører til forandringer i neglene. Dette arter seg typisk som misfarging ved at neglene blir gule og/eller prikkete. Neglene kan også bli porøse, hullete eller løse. Mellom 5 og 40% av alle med psoriasis har psorisisleddgikt og av disse har over 50% neglepsoriasis.
Hva psoriasis skyldes er ikke kjent, og hvorfor noen får sykdommen og andre ikke finnes det heller ikke noe klart svar på. Men vi vet at arvelighet er en vesentlig faktor, og man finner derfor ofte flere tilfeller i samme familie. Studier av eneggede tvillinger har vist at hvis en tvilling har psoriasis, er det 70% sannsynlighet for at også den andre tvillingen har sykdommen. For toeggede tvillinger er sannsynligheten omtrent 30%. Dersom man har to foreldre med psoriasis, er sannsynlighet 65-70% for at man selv rammes av sykdommen.
Selv om sykdommen er arvelig, vet vi at sykdomsbildet i vesentlig grad påvirkes av ytre miljømessige faktorer. Mange opplever for eksempel å bli sykere ved stress, ved bruk av visse medisiner eller hvis man har infeksjoner i kroppen som for eksempel streptokokker, infiserte sår eller halsbetennelse.
Sollys, temperatur og hormoner kan ofte spille en vesentlig rolle for hvor plaget man blir. Røyking og høyt alkoholinntak kan også forverre tilstanden.
Man kan være arvelig disponert for psoriasis uten at sykdommen bryter ut eller bare bryter ut i mild grad.
Selv om psoriasis er arvelig betinget, utløses sykdommen sannsynligvis i kombinasjon med ytre påvirkning.
Fysisk belastning: Hvis et område av huden blir irritert for eksempel ved gnagsår, kutt, kjemisk påvirkning eller annet, kan dette utløse psoriasisutslett i det gjeldende hudområdet.
Medisiner: Det er kjent at en rekke ulike legemidler kan forverre sykdommen. For eksempel hjertemedisiner og blodtrykksmedisiner som inneholder betablokkere, malariamedisin som inneholder klorokin, eller betennelsesdempende og smertestillende legemidler som inneholder betennelsesdempende midler (NSAIDs).
Stress: Hvordan man har det psykisk kan ha mye å si for symptombildet. Mange erfarer at psoriasisen forverrer seg i perioder med stress, det være seg i jobbsituasjon eller i nære relasjoner. Depresjon vil også kunne forverre sykdommen.
Infeksjoner: Det er relativt vanlig at man får psoriasis for første gang etter en infeksjon - ofte en halsinfeksjon - i løpet av tenårene. Psoriasisen kan da gjerne forsvinne for en kortere eller lengre periode for så å komme tilbake når man får en infeksjon senere.
Sol: Svært mange med psoriasis opplever at symptomene går tilbake når man eksponerer seg for sollys. I noen tilfeller, man antar mellom 5 og 10%, kan sollys gjøre det verre. Dette gjelder særlig personer med lyssensitiv hud.
Alkohol: Det er vanlig å anta at høyt inntak av alkohol kan forverre sykdommen. Samtidig er det en mulighet for at en del kan ha et høyere alkoholkonsum enn de ellers ville hatt nettopp på grunn av at de har sykdommen.
Tobakk: Det er flere røykere blant de som har psoriasis enn de som ikke har sykdommen, og som med alkohol er det vanlig å anta at røyking bidrar til å forverre sykdommen, men det er ikke definitivt bevist. Imidlertid er det påvist en sammenheng mellom røyking og psoriasis med pussblemmer i håndflater og på fotsåler.
Hormoner: Kroppens hormonsvingninger kan påvirke sykdommen i vesentlig grad. Særlig kvinner kan oppleve å få symptomer i puberteten og i overgangsalderen. Under graviditeten vil også mange kvinner oppleve at symptomene endrer seg. Ca 40% opplever at symptomene går tilbake mens ca 15% får sterkere symptomer. Også etter fødselen vil mange oppleve endringer; ca 10% opplever en bedring mens ca 50% får det verre.
Graden av plager varierer mye fra pasient til pasient. Noen kan i perioder være mer eller mindre symptomfri, men siden sykdommen er kronisk går den som regel ikke over for godt av seg selv.
Den er imidlertid ofte lett å behandle / lindre og det finnes hovedsakelig fire behandlingsformer. Det er vanlig å benytte en kombinasjon av disse.
Lysbehandling: Lysbehandling gjøres på klinikker og sykehus, og går ut på å eksponere huden for UV-lys i en “solseng”. Som regel benyttes lysbehandling i kombinasjon med andre legemidler.
Salvebehandling: Behandling med salve og/eller krem med kortison regnes som grunnbehandlingen av sykdommen. Disse kortisonholdige legemidlene har ulik styrke. Ved proriasis må pasientene ofte bruke relativt sterke typer for å få god nok effekt.
Uttørring av huden fører ofte til at utslett forverres og økende kløe. Behandling med fuktighetskrem er derfor svært viktig for pasienter med psoriasis. Selv om utslettene blir betydelig redusert eller forsvinner helt, er det ofte avgjørende at man fortsetter å bruke fuktighetskrem siden det vil forebygge at utslettene blusser opp på nytt. Som regel må man smøre seg flere ganger daglig og etter vasking, dusj eller bad.
Det finnes en rekke ulike kremer på markedet, og siden de ofte virker på litt ulik måte kan det være hensiktsmessig å prøve flere typer til man finner den som har best effekt. De fleste er fete og har fuktighetsbevarende stoffer. Enkelte har også stoffer som har en beroligende effekt på sår hud. Det finnes både reseptfrie og reseptbelagte alternativer, i ulike styrker.
Bruker man salve med kortison over en lengre periode, kan dette medføre at huden blir tynnere. Det er derfor tilrådelig at man bruker fuktighetskrem hver gang etter at man har påført kortisonholdig salve.
Tablettbehandling: Det er i dag flere effektive tablettbehandlinger som kan hemme utslettene. Tablettbehandling kan ha en del bivirkninger, til dels sterke, og det er derfor kun leger som kan forestå slik behandling.
Vanlige legemidler er for eksempel:
Biologiske legemidler er medikamenter som er fremstilt av levende celler. Medisineringen foregår ved hjelp av injeksjoner, gjerne et par ganger per uke, eller intravenøs behandling. Bruken av biologiske legemidler begrenses av fortsatt usikkerhet angående bivirkninger ved lengre tids bruk og svært høy pris sammenlignet med andre behandlingsformer.
Det er en rekke ting man selv kan foreta seg som kan lindre psoriasis. Vanlige råd er:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
