helsestart
Søk
Hjerteflimmer, også kjent som atrieflimmer, er en betegnelse på meget rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertet. Tilstanden gir uregelmessig puls. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva hjerteflimmer er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Hjertet består av fire kamre; to forkamre og to hovedkamre. Hvis noen av disse står i utakt, fortrinnsvis forkamrene, oppstår det en uregelmessig hjerterytme. Hjerteflimmer er en samlebetegnelse for forskjellige uregelmessigheter. Når man på folkemunne snakker om hjerteflimmer, er det som regel det man på det medisinske språket kaller atrieflimmer man snakker om. Ved atrieflimmer slår forkamrene uregelmessig, med mindre kraft. Atrie er navnet på hjertets forkammer.
Normal hjerterytme (puls) kalles sinusrytme, og styres fra av en gruppe spesialiserte hjerteceller som sitter der hvor blodet fra lungene kommer inn i høyre forkammer. Sinusrytmen kan så bli overstyrt av andre unormale rytmer, hvorav hjerteflimmer er den vanligste unormale rytmen. Hjerteflimmer er veldig rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre. Forkamrene trekker seg sammen fort, opp til så ofte som 2-300 ganger per minutt. En betydelig andel av disse elektriske impulsene brer seg til hovedkamrene, og det er derfor vanlig med rask puls ved hjerteflimmer, ofte over 100 slag i minuttet. Enkelte opplever også puls på over 140 slag i minuttet. Vanlig puls er 60-80 slag i minuttet når man hviler.
Noen pasienter har hjerteflimmer hele tiden, andre opplever gjentatte anfall, men det kan også være én enkelt episode. Den uregelmessige, raske rytmen må vare minst 30 sekunder for at man skal kunne kalle det hjerteflimmer. Et anfall kan vare i alt fra et par minutter, til flere dager. I starten er det vanlig med korte episoder, før de blir mer langvarige og endelig kan man oppleve at den uregelmessige, raske hjerterytmen er til stede hele tiden.
De vanligste symptomene på hjerteflimmer er rask og/eller uregelmessig hjerterytme. Mange beskriver det som en følelse av at hjertet “raser av gårde”. Det er heller ikke uvanlig med svimmelhet, pustevansker og nedsatt yteevne. Enkelte opplever i tillegg uro og angst, og noen brystsmerter.
Det er vanlig at menn kjenner symptomene enklere enn kvinner, men for kvinner er de typiske symptomene noe annerledes enn for menn. Kvinner opplever ofte tretthet, svakhet og angst. I høy alder er det vanlig å ikke få noen symptomer i det hele tatt, både for kvinner og menn.
En diagnose stilles ved bruk av elektrokardiogram (EKG), som er en undersøkelse av hjertets rytme. Ved en slik undersøkelse registreres de elektriske signalene, og en lege kan så lese av hjertets rytme og påvise ledningsforstyrrelser.
Noen ganger kommer og går anfallene, og ved korte anfall kan det derfor være vanskelig å stille en diagnose ved hjelp av EKG. Det kan da være nødvendig med en EKG-undersøkelse som varer ett eller flere døgn, for å fange det opp når det først kommer et anfall. Det kan derfor være nødvendig å vente med EKG-undersøkelsene frem til anfallene kommer oftere og varer litt lenger, for å kunne planlegge en EKG-undersøkelse.
Hvis man får påvist hjerteflimmer vil legen ofte ønske en ekkokardiografi i tillegg. Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet. Formålet er å se etter årsaker til hjerteflimmeren og vurdere om urytmen påvirker hjertets pumpefunksjon.
I et normalt hjerte trekker hjertemuskelen seg sammen for å presse blod ut i hovedpulsåren og videre ut i kroppen. Etter dette slapper hjertemuskelen av slik at hjertet igjen fylles med blod, før prosessen gjentas. Dette kalles en hjertesyklus. Hyppigheten på hjertesyklusen er det vi kaller puls. Ved hjerteflimmer oppstår det nye elektriske signaler på nye steder i forkamrene i hjertet som overstyrer den normale pulsen vi har innebygd.
Det er ingen helt avklarte årsaker til hjerteflimmer, men det er flere mulige. De strukturelle forandringene man ser i hjerter hos personer med hjerteflimmer, er de samme. Det typiske er at hjertet forkamre har utvidet seg. Da endrer veggene struktur, og det elastiske vevet i hjertet erstattes delvis av bindevev. Bindevev er arraktive fibre som er mindre elastiske enn det vanlige vevet, og fungerer dårligere ved sammentrekninger av hjertet.
Det er flere andre mulige årsaker eller risikofaktorer for hjerteflimmer:
Høyt blodtrykk som har vært for dårlig regulert for lenge, er den vanligste årsaken til hjerteflimmer. Dette er en av flere grunner til at det er viktig å få regulert høyt blodtrykk så fort som mulig.
Høyt alkoholkonsum over lengre tid kan være en årsak til hjerteflimmer. Det er noe usikkert hvorfor, men noen studier viser at alkohol aktiverer stressproteiner i hjertet. Slike stressproteiner kan være involvert i hjerteflimmer.
Øvrige risikofaktorer:
Ekstrem fysisk trening over lang tid kan skape forandringer i hjertets forkamre, som igjen skaper arrdannelse. Det er særlig tale om at høyintensitets trening kan skape utvidelse av forkamrene. Dette kan, som nevnt, være en årsak til hjerteflimmer fordi arrvev fungerer dårligere ved sammentrekninger av hjertet.
Enkelte studier peker på at dersom man trener mer enn fem ganger per uke når man er ung, øker risikoen for hjerteflimmer. De samme studiene sier at hvert tiende år med høyintensiv utholdenhetstrening medfører en risikoøkning på 16 % for å få hjerteflimmer.
Det er likevel slik at moderat trening, for eksempel én time per dag med gange eller lett sykling, er bra for kroppen og kan virke forebyggende på hjerteflimmer. Det er derfor noe uenighet rundt hvor farlig hard trening faktisk er, og det er viktig å ikke kutte ut trening helt.
Hjerteflimmer rammer som regel middelaldrende og eldre mennesker. Det er ikke vanlig at unge mennesker rammes av hjerteflimmer, men noen studier peker på at trening og alkohol kan medføre hjerteflimmer også hos yngre mennesker. Dette gjelder i tilfeller med ekstrem trening, eller akutt alkoholforgiftning.
Av de over 75 år, er det antatt at rundt 10 % av befolkningen har hjerteflimmer. Omkring halvparten av de over 70 år har høyt blodtrykk, som er en risikofaktor for hjerteflimmer. Det er også slik at flere menn enn kvinner har hjerteflimmer, men det er usikkert hvorfor.
Hjerteflimmer bør behandles, særlig dersom det ikke går over av seg selv i løpet av kort tid. Uregelmessig hjerterytme øker sjansen for blodpropp og hjerneslag, og hjerteflimmer kan derfor være fatalt.
Dersom hjerteflimmer varer med enn 48 timer, bør det gis blodfortynnende medisiner. Ved hjerteflimmer kan det bli stående blod i visse områder av forkamrene, siden de på grunn av det elektriske kaoset vibrerer i stedet for å trekke seg sammen. Dette gir risiko for dannelse av blodpropp. Dersom det dannes en propp i venstre forkammer, vil denne kunne gå via venstre hjertekammer, ut i hovedpulsåren og inn i blodårene som går til hjernen. Da vil man kunne få hjerneslag. Dersom proppen er liten, og skadene i hjernen er forbigående, kalles det er drypp. Hjerneslag kan blant annet gi lammelser i en halvside av kroppen. I de mest uttalte tilfellene, kan hjerneslag være dødelig. Tidligere var warfarin det mest brukte blodfortynnende medikamentet ved hjerteflimmer. Den senere tid har det blitt stadig vanligere å bruke nye typer blodfortynnende, såkalte NOAK/DOAK.
Hos hjertefriske personer, slår hjerteflimmeren som regel tilbake til sinusrytme av seg selv innen ett døgn. Der hjerteflimmeren ikke slår tilbake, er det aktuelt å hjelpe hjertet å finne tilbake til sinusrytme. Dette er aktuelt når pasientene har stått på tilfredsstillende blodfortynnende i 3-4 uker. Konvertering kan gjøres både med strøm og med medisiner.
Ved konvertering med strøm, såkalte elektrokonvertering, gis kortvarig, lett narkose før det gis et strømstøt. Det gis gjerne 1-3 elektriske støt ved hjelp av elektroder som festes på brystkassen. Dette skal gi hjertet sjansen til å gjenoppta normal hjerterytme. Man kjenner ikke noe ubehag som følge av dette. Hos en betydelig andel har hjerteflimmeren en tendens til å komme tilbake etter elektrokonvertering, slik at behandlingen ofte må gjentas.
Hos pasienter som har hyppige og plagsomme anfall, kan det være indikasjon for å starte med forebyggende behandling mot hjerteflimmer. Betareseptorblokkere er førstevalget, men det finnes andre typer medisiner som er mer spesifikke.
Flere typer medisiner kan få ned frekvensen av hjerteflimmeren. Frekvensregulerende behandling kan hjelpe for å få hjertet til å gå over fra flimmer til sinusrytme. Dette er også sentral behandling hos personer som har vedvarende hjerteflimmer for å få hjertet til å slå langsommere, både for å gjøre flimmeren mindre plagsom og for å redusere risikoen for utvikling av hjertesvikt.
Hos pasienter med vedvarende subjektivt ubehag kan det bli aktuelt med ablasjonsbehandling. Dette kan vurderes dersom medisinene ikke hjelper, hvis pasienten tåler medisinene dårlig eller hvis pasienten er ung og kan få behov for langvarig medisinsk behandling.
Ved hjelp av et tynt plastrør, som føres inn via en blodåre i lysken, oppsøker kirurgen så områdene i hjertets forkamre for å finne ut hvor de unormale impulsene til hjerteslagene oppstår. Når man finner det riktige området, bruker kirurgen varme eller kulde for å lage et lite sår der hjertemuskelen berøres av plastrøret. Etter hvert omdannes disse små sårene til arrvev, og man kan således isolere områder som starter hjerteflimmeret fra resten av hjertet. Dette kan derfor hindre anfall.
En slik operasjon tar rundt 2-3 timer, noen ganger lenger. Pasienten er våken under operasjonen, og får lokalbedøvelse. Første gang pasienten opereres er suksessraten rundt 60-70 %. Noen må derfor operere igjen, og da er suksessraten 70-80 %. En slik operasjon krever at man bruker blodfortynnende medisiner før man opereres, og det anbefales at man fortsetter på blodfortynnende medisiner etter operasjonen også.
Ettersom flere av de mulige årsakene til hjerteflimmer er livsstilsrelaterte, er det mange ting man kan gjøre for å forebygge utviklingen av hjerteflimmer:
Sunne levevaner: Sunt kosthold, regelmessig mosjon og lite stress er alle ting som påvirker kroppen i positiv forstand.
Begrense mengden alkohol: Store mengder alkohol, spesielt på kort tid, kan øke risikoen for hjerteflimmer. Det kan derfor være lurt å begrense mengden alkohol.
Ikke tren for hardt: Hard trening mer enn fem dager i uken kan øke risikoen for hjerteflimmer, peker enkelte studier på. Det er likevel viktig med moderat mosjon.
Atrieflutter er en annen variant av hjerterytmeforstyrrelse. Her er det rask, men regelmessig aktivitet i forkamrene i hjertet. Ofte er frekvensen rundt 300 slag per minutt. Vanligvis overføres hvert tredje slag til hjertekamrene. Atrieflutter er sjeldnere enn atrieflimmer.
Ved atrieflutter er sjansen enda større for at man opplever vellykket ablasjonsbehandling, enn ved hjerteflimmer.
Dersom man opplever uregelmessig puls i mer enn 30 sekunder, eller opplever andre symptomer på hjerteflimmer, og derfor mistenker at man har hjerteflimmer, bør man oppsøke lege.
Det samme gjelder dersom man opplever brystsmerter. I slike tilfeller bør man oppsøke lege umiddelbart. Hvis brystsmertene er sterke, bør man ringe 113.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
