helsestart
Søk
Prolaps oppstår når en mellomvirvelskive i ryggen får en svakhet slik at flytende innhold tyter ut. Prolaps gir som regel ryggsmerter og kan også gi nerve- og strålesmerter mot setet og beina. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva en prolaps er, symptomer, årsaker, operasjon og behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Ryggsmerter er noe vi ser mye av i dagens samfunn. En inaktiv livsstil og kombinasjonen av mye stillesitting og svak muskulatur er ofte årsaken til dette. Ved ryggsmerter er det mange som frykter at en prolaps er oppstått og at en dermed har en lang vei foran seg fylt med mye smerter og langvarige problemer knyttet til dette, men bare et mindretall kan forklares med at det foreligger et prolaps. Kun 10 % av faktiske prolapser ender i en operasjon. Om dine ryggsmerter er grunnet en prolaps vil de fleste oppleve at prolapsen tørker ut og går over av seg selv. I noen sjeldne tilfeller kan komplikasjoner og ekstreme smerter oppstå, og en operasjon er den eneste utveien.
Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Disse mellomvirvelskivene i ryggsøylen består av en geleaktig flytende væske med et hardere “skall” rundt. Virvelskivene sørger for støtdemping og gir bevegelse i ryggraden.
Når det oppstår en skade eller en svakhet i det omgivende “virvelskallet”, presses væsken ut og danner en prolaps. Prolapset peker som regel bakover og litt mot siden, og kan dermed komme i nærheten av nerverøtter som kommer fra ryggmargen. I de mest uttalte tilfellene kan nerverøttene bli tilnærmet helt avklemt. Som regel spiller betennelsesprosessen der en prolaps oppstår minst en like stor rolle som det mekaniske nerveskaden i sykdomsutviklingen.
Når en nerverot påvirkes av en prolaps, kan dette føre til ryggsmerter og det vi kaller isjiassmerter. Isjiassmerter oppleves i form av utstrålende smerter mot setet og nedover mot beina. I de mest uttalte tilfellene går strålesmertene helt ned i føtter og tær.
Prolaps kan også gi lokale sterke ryggsmerter og nedsatt bevegelighet. Det kan komme helt akutt ved en plutselig ytre belastning samt føre til helt nedsatt bevegelighet. Noen opplever å verken kunne gå, sitte eller å bevege seg uten hjelp. Smertene kan enten komme gradvis eller det kan komme plutselig som en kraftig smerte. I noen tilfeller kjenner man smertene kun når man beveger ryggen på en bestemt måte eller i en spesiell posisjon. Det kan være vondt både å stå, sitte og når man beveger seg rundt.
Prolapser kan også oppstå på andre steder enn i korsryggen. Prolaps i nakken er også vanlig. En nakkeprolaps er er i noen tilfeller veldig vanskelig å behandle og noen kan oppleve å aldri blir helt bra. Noen opplever kun ryggsmerter ved en prolaps og som kan håndteres og blir bedre med tid, mens andre prolapser gir kun isjiassmerter grunnet påvirkning av nerverøttene.
Man kan også gå i lang tid, eller kanskje også hele livet med en prolaps uten å være klar over det selv. Noen prolapser er nemlig helt uten symptomer.
I ryggsøylen har man enkelte skiver som består av en fast ring ytterst, på fagspråket kalt annulus fibrosus. Her har man også en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger som for eksempel hard trening. Når ringen brister, kan deler av den bløte kjernen, nucleus pulposus, lekke ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Denne utposningen er det som kalles en prolaps. Dersom prolapsen trykker mot nerven som ligger mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven. Betennelsesprosessen rundt en prolaps kan også spille en stor rolle. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men tilstanden er mest vanlig i 30-50 årsalderen.
Prolaps i ryggen er svært vanlig og det anslås at så mange som 30-50% av oss går rundt med prolaps i korsryggen uten å vite om det, og vil heller ikke oppleve problemer med det. En mulige årsaker til prolaps er knyttet til mye stillesitting og svak muskulatur i både mage og rygg, som kan gjøre ryggsøylen dårligere rustet til å takle belastninger. Viktigere er det sannsynligvis at man med alderen får stadig større slitasje i ryggen, såkalte degenerative forandringer. Slike aldersforandringer foregår også i virvelskivene, og gjør at bruskvevet blir stivere og man blir da mer utsatt for revner eller sprekker.
Overvekt, røyking og svært belastende idretter som rugby og vektløfting kan gjøre at man er mer utsatt for en prolaps. Risikoen økes generelt hvis belastningen på området blir større enn hva kroppen kan takle og belastningen utføres jevnlig over tid. Arv er også noe man må ta med i betraktning. Statistisk sett er det også oftere menn som får prolaps enn kvinner.
I noen tilfeller er smertene så store at det ikke er mulig å bevege seg eller være annet enn sengeliggende den første perioden. Det er også en stor mulighet for at du må ta smertestillende de første dagene og/eller betennelsesdempende medisiner for å avlaste og dempe de verste smertene og plagene. Ved betennelse blir smertene sterkere så det er viktig å få dempet denne prosessen slik at du kan begynne å bevege deg normalt igjen så fort som mulig. Bevegelse er viktig, slik at ryggmuskulaturen ikke stivner til. Ved ryggsmerter har ryggmuskulaturen en tendens til å bli anspent. Anspent muskulatur kan gi muskulære smerter, gjerne lokalisert til korsryggen, og slike muskelsmerter kan være vanskelig å skille fra prolapssmerter. På denne måten kan man komme inn i en ond sirkel. Etter noen dager eller uker vil også prolapsen kunne avta i størrelse, og trykket forsvinner, noe som fører til reduserte smerter. Det er anbefalt å unngå belastning som kan forverre situasjonen igjen, som for eksempel tunge løft.
Om smerten vedvarer eller er så akutt at du ikke kan bevege deg, kan det være lurt å bli undersøkt av helsepersonell for å få konstatert hva som er årsaken til dine smerter. Det er ikke vanlig å gi noen form for aktiv behandling annet enn eventuelt fysikalsk behandling. Her kan man i mange tilfeller få hjelp til å lindre de akutte smertene, få hjelp til økt bevegelighet og/eller hjelp til å få konstatert årsaken og veiledning om hva du bør gjøre videre.
Det kan være nyttig å oppsøke lege eller en terapeut som jobber med fysikalsk behandling dersom du mistenker at du har prolaps. Etter en samtale om din sykdomshistorie og hendelsesforløp er det vanlig at man følger opp med en kroppslig undersøkelse å avgjøre sannsynligheten for at du faktisk har prolaps. Man utfører også tester som går på funksjon av nervene som går ned i bena dine. Dette inkluderer styrketesting, reflekser og testing av følsomhet i huden.
Er det en prolaps vil den i de fleste tilfeller gå over av seg selv ved at den blir mindre, evt “tørker” helt ut. Det oppfordres også i de fleste tilfeller til å være i aktivitet. Det å gå, være i bevegelse og/eller eventuelt trene etter kapasitet, er i mange tilfeller den beste behandlingen. Inaktivitet og stillesitting vil i de fleste tilfeller gjøre situasjonen verre. Styrking av kjernemuskulaturen i både rygg og mage har i mange tilfeller vist seg å gi gode resultater ved prolaps og rygg smerter generelt.
Det er kun 10 % av pasienter med prolaps som opereres. Ved vedvarende sterke smerter som krever sterke smertestillende medisiner som opiater, ved lammelser eller problemer med vannlatingen eller avføringen (prolapsen trykker da på nerve-grenene som påvirker denne delen av kroppen), vil man ofte gjennomføre en MR-undersøkelse av ryggen for å vurdere prolapset og for å se om det foreligger operasjonsindikasjon. Mange pasienter med kroniske og uavklarte ryggsmerter gjennomgår også undersøkelse med MR.
Ved operasjon av prolapser fokuserer man på å fjerne prolapset for å oppheve trykket og irritasjonen av nerveroten som ligger i nærheten. Dersom det er mulig, fjernes kirurgen også det bløte skiveinnholdet for å hindre at det oppstår et nytt prolaps senere. Riktig gjenopptrening og god oppfølgning etter en slik operasjon er veldig viktig.
Prognosen for prolaps er god og de fleste med prolaps og 9 av 10 personer blir faktisk bedre uten behandling i løpet av seks uker. Men for å oppnå gode resultater og en hurtig bedring er det som nevnt viktig å komme raskt i gang med normal aktivitet og ikke bli sengeliggende.
I akutte tilfeller vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ta smertestillende tabletter de første dagene og/eller betennelsesdempende medisiner for å avlaste og dempe de verste smertene og plagene. Det er viktig å dempe betennelsen slik at du kan begynne å bevege deg normalt igjen så fort som mulig.
Inaktivitet og stillesitting vil i de fleste tilfeller gjøre situasjonen verre. Det oppfordres så fort som mulig til å være i aktivitet og å komme seg opp av stolen eller sengen og bruke kroppen. Det å gå, være i bevegelse og/eller eventuelt trene etter kapasitet, er i mange tilfeller den beste behandlingen. Det er viktig å få en i gang blodsirkulasjonen da blodet frakter næring til cellene, og betennelsesstoffer og avfallsstoffer bort fra cellene og vevet. Dette fører også til kortere rekonvalesenstid ved en eventuell operasjon.
Forebygging er også veldig viktig og vi vet at styrking av kjernemuskulaturen i både rygg og mage har i mange tilfeller vist seg å gi gode resultater ved prolaps og rygg smerter generelt. Når man styrker støttemusklene rundt ryggvirvlene vil man tåle belastninger mye bedre og man forebygger også risikoen for å få en ny prolaps samt fremtidige ryggproblemer generelt.
Det kan være hensiktsmessig å unngå de aktivitetene som kan ha vært med på å trigge prolapsen i utgangspunktet. For de med yrker som krever tungt fysisk arbeid kan det være aktuelt med en kort sykmelding. For de som har fått plagene som følge av trening eller inaktivitet, er rådet at man avstår fra de aktuelle triggerne inntil prolapsen er blitt bedre. Noen vil oppleve lindring av smerte ved å legge varme på området hvor smertene forekommer.
Når akutte ryggsmerter oppstår og gjør at du har mye smerter som fører til nedsatt bevegelse og allmenntilstand, er det ofte nødvendig å kontakte lege for å fastslå om en prolaps er årsaken. Det kan også i mange tilfeller være lurt å kontakte en terapeut som driver med fysikalsk behandling for akutt hjelp og veiledning. Her er det ofte mulighet til å få hjelp på dagen. Om smerten eller prolapsen er langvarig kan det være nødvendig å snakke med din lege for videre behandling. Operasjon anbefales kun i særskilte tilfeller, men må vurderes sammen med deg og din lege. Om du opplever lammelse eller har problemer med vannlatingen eller avføringen i form av lekkasje eller tilstoppelse bør du kontakte din lege omgående. Prolaps i seg selv er ikke farlig eller livstruende men kan i noen få tilfeller føre til andre komplikasjoner.
