After (munnskold) er små, men svært smertefulle, sår i munnhulen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva after er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er after

After, også kalt munnskold, er små, smertefulle og helt ufarlige sår i munnhulen. Blemmene har gjerne en gul- eller gråhvit farge i midten, med en rød kant rundt. Man kan få alt fra ett til flere av gangen. After er veldig vanlige blant unge under 30 år, og det er antatt at omkring 15-20 % av befolkningen rammes i perioder. After er helt ufarlige, men kan være svært smertefulle.

Det er ingen kjent eksakt årsak til after, men mye tyder på at hyppighet og forekomst er arvelig. I tillegg er det flere risikofaktorer, som hvilken tannkrem man bruker, stress og forskjellige matvarer. Det finnes ingen effektiv kur mot after, og behandling går hovedsakelig ut på å lindre smertene de bringer med seg.

På grunn av de karakteristiske små sårene kan after lett forveksles med herpes, men dette er to forskjellige typer sår, med forskjellig årsak og behandling. 

Den medisinske betegnelsen på after er aftøs stomatitt.

Symptomer

After er ofte runde eller ovale, helt overfladiske blemmer. De er gjerne dekket av en gul- eller gråaktig hinne med en hissig, rød sone rundt. After varierer i størrelse, og kan være alt fra 4-10 millimeter store. After på denne størrelsen bruker gjerne 1-2 uker på å gro. Enda større after kan forekomme, men anses mer uvanlig og bruker lenger tid på å gro. Det er også større fare for arrdannelse ved store after.

After dukker gjerne opp på innsiden av leppene, kinnene eller på tungen, men kan også komme ellers i munnen. På grunn av smerte kan både spising, snakking og bruk av tannbørste føles ubehagelig og vanskelig. After på tungen kan ofte se ut som små, gule kviser, men de bør ikke plukkes på.

After forekommer i utgangspunktet uten andre symptomer, som feber og magesmerter. After kan likevel være et symptom på en mer alvorlig sykdom, og det anbefales derfor at man tar kontakt med lege dersom man opplever feber, magesmerter og generelt nedsatt allmenntilstand i sammenheng med after.

Årsaker

Selv om årsaken er ukjent, er det mye som tyder på at tilstanden er arvelig. I tillegg finnes det flere faktorer som kan har vist seg å kunne bidra til after, uten at noen av dem er tilstrekkelig dokumentert:

Stress: I perioder med mye stress blir immunforsvaret dårligere, og stress er derfor pekt på som en mulig utløsende faktor. I tillegg vil man i stressende perioder ha en større tendens til å, for eksempel, bite seg i leppa eller innsiden av kinnet, som igjen skaper et traume som kan medføre after. 

Traumer: Bittsår eller skader fra, for eksempel, tannbørste eller mat, kan i enkelte tilfeller føre til after. Det er usikkert hvorfor dette kan ha noen sammenheng.

Tannkrem, som inneholder natriumlaurylsulfat kan være utløsende hos noen. Tannkremer uten dette stoffer kan være virksomt hos de som plages av tilbakevendende after. 

Enkelte matvarer: Noen får oftere after etter å ha spist mat som sjokolade, mandler og tomat, eller etter å ha drukket syrlige drikker, som brus og fruktjuice.

Vitaminmangel: Mangel på jern, folsyre eller B-12, kan bidra til after. Blodprøver kan vise om man har lavt nivå. Personer med normale B12-verdier kan også ha effekt av B12-tilskudd.

Underliggende sykdommer: Det er sett en sammenheng mellom after og virusinfeksjon, og immunologiske tarmsykdommer som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og cøliaki. 

Hormonelle forandringer: Muligens kan hormonelle forandringer ha en sammenheng med after. Kvinner kan oppleve å få after i relasjon til menstruasjonssyklus, og after kan oppstå oftere hos gravide.

Røykeslutt: Selv om røyking generelt sett er dårlig for kroppen og det derfor er bra å slutte og røyke, kan det dessverre medføre utbrudd av after dersom man prøver å slutte. Dersom aftene gjør det vanskelig å slutte, kan det lønne seg å oppsøke lege.

After er vanligst blant personer under 30 år, og kvinner rammes hyppigere enn menn. En mulig årsak til dette kan være at hormonelle forandringer sees som en mulig utløsende faktor for after. I tillegg kan man se at after er vanligere blant ikke-røkere. 

Det er ingen ingen dokumentasjon som viser at after kan smitte fra person til person. After er tvert imot funnet å ikke være smittsomt overhodet, og kan derfor ikke smitte ved kroppskontakt eller ved overføring av kroppsvæsker.

Behandling

Det finnes ingen effektiv kur mot after, og behandling handler derfor først og fremst om å lindre plagene med produkter som legger en beskyttende hinne over såret. Det finnes flere lindrende behandlinger mot after:

Geler, kremer og spray, kan inneholde smertestillende eller lokalbedøvende legemidler som kan føres direkte på munnsåret. Lokalbehandling kan også virke smertestillende på en mer indirekte måte. For eksempel vil produkter som inneholder svovelsyre svi kraftig ved påføring, og virker ved at det raskt dannes en hinne over såret som lindrer smertene. I tillegg finnes det andre produkter som eliminerer skadet vev og drar ut væske fra såret.

Munnskyllevann, med klorheksidin kan forsøkes brukt for å lindre plagene. Klorheksidinholdige produkter kan misfarge tennene slik at de blir litt gulbrune, men dette forsvinner så fort man avslutter behandlingen. Det bør gå 30 minutter mellom bruk av tannkrem og klorheksidinholdig munnskyllevann. Munnskyllevannet kan smake bittert og utløse kvalme hos noen, men andre plages ikke i det hele tatt. 

B12-behandling: Det kan være indikasjon for behandling hos personer med lav nivå av vitamin B12. Selv ved normale B12-verdier kan B12-behandling ha en effekt. Slik behandling bør utføres i samråd med lege.

Hyaluronsyre, kan føre til færre og kortere sykdomsforløp. Også dette medikamentet skaper en hinne som virker smertelindrende, men det påvirker i liten grad sårets forløp; det er altså ikke antatt at dette kan bidra til at såret forsvinner fortere. 

Kolkisin, dapson og talidomid: Behandling med slike medikament er omdiskutert og anses gjerne som siste utvei. 

Kortison: Hvis aftene er store og mange, og særdeles plagsomme, kan det være aktuelt med behandling med kortison i tablettform. Et eksempel på et slikt medikament i tablettform er prednisolon.

Generell smertelindrende behandling, kan være virksom, for eksempel med medikamenter som inneholder paracetamol eller ibuprofen. 

Dersom såret blir særlig plagsomt finnes det noen sterkere midler og tiltak man kan prøve, men virkningen er omdiskutert. Dette gjelder, blant annet, lokalbehandling med salve som inneholder kortison. 

Hvis man er ofte plaget av after, bør man forsøke og finne den utløsende årsaken. Dette kan virke forebyggende, og oppleves gjerne som den beste behandlingen da det kan holde aftene helt borte. 

Noen er plaget med veldig store og smertefulle after. Da bør medisinsk behandling i samråd med tannlege eller lege vurderes. 

De fleste after heler av seg selv i løpet av 1-2 uker. Denne korte grotiden er også en av årsakene til at det kan være best å “holde ut” og heller fokusere på lindrende behandling, fremfor behandling som skal fjerne aftene.

Gode råd

Selv om den eksakte årsaken til afte er ukjent, er det flere ting man kan gjøre for å forebygge, dersom man er plaget av tilbakevendende after. Først og fremst bør man pusse tenner og tannkjøtt nøye, med en tannkrem uten natriumlaurylsulfat. God munnhygiene er antatt å kunne virke forebyggende på afte, og bør derfor være førsteprioritet. 

Det er også viktig å bruke en myk tannbørste, for å unngå skade på slimhinnen. Traumer i munnen kan forårsake afte, og man bør derfor også unngå hard mat som kan lage rifter i munnslimhinnen.

I tillegg er det antatt at man bør unngå drikkevarer med mye syre, som for eksempel brus og fruktjuice. Dersom man er plaget med ofte tilbakevendende after bør man også begrense inntaket av sterkt krydret mat og varm drikke.

Ved tilbakevendende after, kan kan de være effektivt å redusere stress. After er et eksempel på en kroppslig sykdom som henger sammen med psyken og stressnivå. 

Hvordan skiller afte seg fra herpes? 

Med tanke på at både afte og munnsår forårsaket av herpesviruset (også kalt forkjølelsessår) oppstår som sår i munnregionen, kan det være lett å blande dem. I tillegg er begge sårene gjerne små og smertefulle. Det er likevel to veldig forskjellige sår, med forskjellige årsaker og behandlinger, og må derfor behandles deretter. 

Som nevnt er årsaken til afte ukjent. Forkjølelsessår derimot, skyldes et av de to virusene HSV-1 og HSV-2. Dette viruset er svært smittsomt, og det kan ta lang tid fra smitte til faktisk utbrudd. Forkjølelsessår er i starten væskefylte blemmer, som kan oppstå i munnhule, svelg, og lepper. Etter hvert sprekker blemmene og de omdannes til sår eller skorper. 

I likhet med after, behandles kun forkjølelsessår i enkelte tilfeller, men det finnes mange forebyggende tiltak. Det finnes flere kremer man kan smøre på når man føler prikking, som gjerne kommer før munnsåret oppstår, og man bør unngå å utsette leppene for mye sollys. På denne måten kan man forebygge utbruddet av et munnsår, dersom man er rask med å smøre. After har ingen slike foregående symptomer.

Dersom man er usikker på om det er forkjølelsessår eller afte man har fått, kan det lønne seg å søke legehjelp. Å få stilt en diagnose kan være til hjelp, både for lindrende behandling og for forebyggende tiltak.

Når bør du oppsøke lege

Selv om man gjerne sier at after må gå over av seg selv, er det enkelte tilfeller man bør søke legehjelp: 

• Dersom man får andre symptomer, som feber, magesmerter, vekttap eller sår andre steder på kroppen. Dette kan være tegn på andre sykdommer. After skal som hovedregel ikke medføre noen av disse andre symptomene, men flere andre sykdommer medfører smertefulle sår i munnen, og det kan derfor være nødvendig å undersøke om det foreligger andre tegn på andre sykdommer.
• Dersom matlysten blir mindre, og man går ned i vekt. Dette gjelder også dersom aftene er så smertefulle at det gjør det vanskelig å spise eller drikke, selv med lindrende behandling. Det kan være særlig viktig å søke legehjelp dersom barn nekter å spise, da barn er mer utsatt for dehydrering og sult enn voksne. Det samme gjelder gamle, som ofte er utsatt for dehydrering og underernæring.
• Dersom aftene kommer tilbake ofte, eller hvis det tar mer enn en uke før de gror. I slike tilfeller kan det være aktuelt med henvisning til lege- eller tannlegespesialist for å få egnet behandling. 
• Dersom man prøver å slutte og røyke, men aftene gjør det vanskelig eller umulig.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.