helsestart
Søk
En bihulebetennelse er en akutt eller kronisk betennelse i en eller flere av nesens bihuler. Typiske symptomer er hodepine, tett nese og ømhet over bihulene i pannen eller kinnene. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva bihulebetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, varighet, tips, når du bør oppsøke lege og mye mer.
En bihulebetennelse er en akutt eller kronisk betennelse i en eller flere av nesens bihuler. Bihulene er små luftfylte rom, som er plassert inne i hodeskallen. De finnes i kinnbena, bak og mellom øynene samt i pannen. Bihulene produserer slim, som normalt renner ut gjennom åpningene til nesen. Ved en bihulebetennelse blir slimhinnen i bihulene betente og hovne. Dette kan blokkere åpningene til nesen og svelget slik at slimet ikke renner ut, noe som gjør at virus og bakterier lettere kan formere seg.
Normal sett er det bihulene i kinnene som rammes ved en betennelse. Betennelsen oppstår ofte etter en virusinfeksjon, for eksempel etter en forkjølelse eller influensa. Betennelsen går ofte over etter 1-2 uker, men kan også vare lenge. Varer den over 3 måneder karakteriseres det som kronisk bihulebetennelse. Bihulebetennelse som varer under fire uker kalles akutt bihulebetennelse. Ved gjentatte og/eller langvarige bihulebetennelser anbefales det å oppsøke en øre-nese-hals-spesialist. Det kan da være behov for nærmere undersøkelser. Avhengig av årsak vil legen kunne foreslå aktuell behandling.
Bihulebetennelse rammer som oftest voksne og større barn, og det er hyppigst forekomst om vinteren. Kvinner rammes nesten dobbelt så ofte som menn. Tidligere trodde man at barn ikke kunne få bihulebetennelse, men det viser seg at det ikke er helt uvanlig. Hos de aller minste er ikke alle bihulene ferdig utviklet, slik at sykdomsforløpet kan være litt annerledes enn hos voksne. De fleste har god effekt av paracet og nesespray for å bidra til å holde utførselsgangene åpne.
I sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse forårsake alvorlige problemer som påvirker hjernen og øynene. Dersom du opplever svært sterk hodepine, feber, stiv nakke, er lyssky, føler deg forvirret, har dobbeltsyn eller hevelse rundt øynene, bør lege kontaktes umiddelbart.
Bihulebetennelse kan være svært ubehagelig. Symptomene oppstår gjerne i det du begynner å bli bedre av en annen infeksjon, som forkjølelse eller influensa. Faktisk er det slik at de fleste som får bihulebetennelse også har forkjølelse. Derfor vil typiske symptomer som tett og rennende nese, hoste, feber og slapphet være gjeldende. Selve betennelsen i bihulene fører til at bihulene hovner opp og skaper et voldsomt trykk. Dersom utførselsgangen fra bihulene tettes vil trykket i bihulene øke. Dette kan gjøre svært vondt. Mange opplever smertene lik tannpine og nesen blir tett på grunn av snørr.
De mest vanlige symptomene på bihulebetennelse er:
Bihulebetennelse er vanligvis enkelt å diagnostisere ut fra symptomene og ved å undersøke nesen. Ved undersøkelse vil legen vurdere om bihulene dine er ømme, noe som kan påvises ved å banke eller trykke forsiktig over dem. Dersom bihulebetennelsen er uvanlig kraftig eller hyppig tilbakevendende, kan det bli nødvendig å henvise til røntgenundersøkelse eller øre-nese-halsspesialist. Ved CT eller ultralyd av bihulene kan man påvise puss i en eller flere bihuler.
Bihulebetennelse kan oppstå dersom drenasjen fra bihulene til nesen blokkeres og dersom det oppstår infeksjon med virus eller bakterier i bihulene. De aller fleste bihulebetennelser skyldes infeksjon med virus. En sjelden gang forårsakes betennelsen av bakterier. Høy feber, sykdomsfølelse, dårlig allmenntilstand og ingen bedring etter en ukes tid kan tyde på en bakteriell betennelse.I svært sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse skyldes en soppinfeksjon.
Bihulebetennelse kan også forårsakes av høysnue og allergier. Allergi og høysnue kan gi hevelse og økt produksjon av slim fra slimhinnen i bihulen og nesen, som igjen kan gi nedsatt drenasje fra bihulene. Dette gir grobunn for betennelse.
En ytterst sjelden gang kan bihulebetennelse skyldes komplikasjoner knyttet til tannbehandling eller som en følge av betennelse i tenner i overkjeven. Denne typen bihulebetennelse er preget av tannsmerter og råtten lukt fra snørr i nesen.
Det finnes også andre risikofaktorer som øker sjansen for å utvikle bihulebetennelse:
Røyking: Røyking irriterer slimhinnene og øker risiko for infeksjon.
Nesepolypper: Dette er utvekster som vokser på innsiden av nesen og som kan stenge utførselsgangen fra bihulene.
Trange utførselsganger: Noen er født med trangere utførselsganger fra bihulene til nesen, noe som gir økt risiko for bihulebetennelse. En vanlig årsak til nedsatt drenasje er skjevhet i neseseptum/ neseskilleveggen.
Redusert immunforsvar: Personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for de fleste typer infeksjoner, inkludert bihulebetennelse.
Bihulebetennelse går vanligvis over uten behandling. Reseptfrie smertestillende som paracetamol eller ibuprofen kan lindre smertene. Husk å lese pakningsvedlegget nøye. Dersom symptomene er svært ubehagelige eller varer over en uke, bør lege kontaktes. Det finnes ulike alternativer man kan prøve ut, som nesespray med kortison, slimhinneavsvellende legemidler og antibiotika.
Det finnes flere betennelsesdempende nesespray med kortison, som for eksempel budesonid, flutikason, mometason og triamcinolon. Disse sprayene kan gi noe lindring. Sprayen trekkes inn gjennom nesen en til to ganger daglig. Vanlige bivirkninger er hodepine eller neseblødning.
Slimhinneavsvellende legemidler finnes både i form av tabletter, nesespray og dråper. Disse legemidlene kan hjelpe mot tett nese, slik at man puster lettere. Fenylpropanolamin, oksymetazolin og xylometazolin er eksempler. Slimhinneavsvellende nesespray bør ikke brukes mer enn en uke. Ved lengre bruk kan tettheten forverres ved avsluttet behandling. Disse legemidlene anbefales imidlertid ikke til personer med diabetes, hjertelidelse eller stoffskiftesykdom.
Flere blir behandlet med antibiotika når de er forkjølet og har smerter fra bihulene. Ofte er dette unødvendig, da de aller fleste infeksjoner i bihulene er virusinfeksjoner. Antibiotika hjelper ikke mot virus, og er således heller ikke effektiv mot bihulebetennelse. En antibiotikakur benyttes gjerne dersom bihulebetennelsen er forårsaket av bakterier. De fleste med bakteriell bihulebetennelse blir imidlertid ofte bra uten.
Av andre mulige behandlinger er det verdt å nevne at noen merker bedring etter å ha inhalert damp for å åpne tette bihuler. Vær dog forsiktig, da det er en risiko for skåldingsskader. Noen opplever også lindring ved å skylle nesen med saltvann, slik at slimhinnene blir mindre hovne og passasjen bedre. Dersom ikke dette har noen effekt kan man forsøke å punktere bihulene med en kanyle og skylle ut betennelsen. I denne forbindelse kan man også legge inn dren, som man kan skylle gjennom flere ganger.
Ved hyppig eller langvarig bihulebetennelse, der man ikke oppnår lindring ved hjelp av medisiner eller andre tiltak, kan kirurgisk behandling være nødvendig. Alvorlig bihulebetennelse som ikke blir behandlet kan gi varig skade av slimhinnen. Noen kan ha god effekt av å utvide passasjen ved hjelp av en kikkhullsoperasjon gjennom nesen. Kirurgen utvider den naturlige passasjen til bihulene slik at den blir bredere og ikke lukker seg så lett. Dersom man har bihulepolypper kan det være aktuelt å gjennomføre en kikkhullsoperasjon for å fjerne slike.
De fleste som får bihulebetennelse blir friske med få tiltak. Man opplever ofte god effekt med smertestillende medisiner og en kort kur med nesespray. Også dersom bihulebetennelsen er forårsaket av bakterier, blir man som oftest frisk uten større behandling. I disse tilfellene kan imidlertid en antibiotikakur forkorte sykdomsforløpet.Omtrent to tredjedeler blir bra uten noen behandling, vanligvis etter fem til ti dager.
Noen er plaget med gjentatte bihulebetennelser, mens andre utvikler kronisk bihulebetennelse. Dersom du trenger behandling hos lege, blir du gjerne kvitt plagene innen 1-2 uker.
I sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse medføre komplikasjoner. Dette gjelder særlig ved bihulebetennelse som skyldes infeksjon med bakterier, samt hos personer med nedsatt immunforsvar. Komplikasjoner som en sjelden gang oppstår er:
Selv om komplikasjonene er alvorlige, er de svært sjeldne. Det er imidlertid svært viktig at du kontakter lege ved bihulebetennelse dersom du har nedsatt immunforsvar og sykdommer som diabetes.
Dersom du ikke blir kvitt betennelsen eller den forverres, kontakt lege!
De aller fleste bihulebetennelser varer i 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen. For noen kan bihulebetennelse vare lenge. Varer den over 3 måneder kalles det kronisk bihulebetennelse. Bihulebetennelse som varer under fire uker kalles akutt bihulebetennelse.
Mange lurer på om bihulebetennelse er smittsomt. Bihulebetennelse i seg selv er ikke smittsomt, men luftveisinfeksjonen som startet sykdommen er som regel smittsom, spesielt hvis det dreier seg om virussykdom.De fleste blir forkjølet flere ganger i året. God håndhygiene kan bidra til å redusere risikoen for smitte.
Dersom du unngår forkjølelse vil du også gjerne unngå bihulebetennelse. Dette kan dessverre være utfordrende, men god håndhygiene, spesielt i forkjølelsessesongen er sentralt.
Det er flere ting som kan bidra til å forebygge bihulebetennelse:.
De fleste med bihulebetennelse blir helt friske uten legebehandling. Det er imidlertid noen ting du kan forsøke hjemme, som kan redusere smertene og lette trykket i bihulene.
I de aller fleste tilfeller går bihulebetennelse over av seg selv etter 1-2 uker. Det er derfor ikke alltid nødvendig å oppsøke lege. I noen tilfeller kan et legebesøk allikevel være aktuelt:
I sjeldne tilfeller kan bihulebetennelse forårsake alvorlige problemer som påvirker hjernen og øynene. Lege bør kontaktes umiddelbart:
Ta alltid kontakt med lege dersom du er usikker på dine symptomer. Det er svært viktig at de som er plaget med alvorlig og vedvarende bihulebetennelse får korrekt behandling, da infeksjonen kan føre til permanent skade av slimhinnene i nesen.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
