helsestart
Søk
Forkjølelse er en virusinfeksjon i øvre luftveier. Denne guiden gir en komplett oversikt over hva forkjølelse er, hvilke symptomer som beskriver forkjølelse, aktuell behandling, varighet, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Forkjølelse er en virusinfeksjon i øvre luftveier. Viruset infiserer og fører til betennelse i nese, svelg, og luftrør. Med betennelsen kommer luftveisplager, halsen føles sår, en del føler seg generelt slappe og noen får lavgradig feber.
Så godt som alle blir forkjølet hvert år. Voksne kan ha 1-2 tilfeller i året mens barn i gjennomsnitt har 7 - 9 forkjølelser i året. Barn opp til 3 år er spesielt utsatt og rammes ofte. I tillegg får barn i det første leveåret ofte høyere feber. De blir grinete og sover urolig på grunn av tett nese.
Symptomene ved forkjølelse kommer i sammenheng med infeksjoner i øvre luftveier. Du får
vondt i halsen, nyser, og det renner slim fra nesen. Slimet kan være tyntflytende og uten farge, men det kan også være tykt og gulgrønt. Du kan også få tørr hoste som ofte inntreffer om natten.
I forhold til feber føler mange frysninger, noen får hodepine, og halvparten får ømme muskler. Noe irritabilitet og tap av apetitt kan og forekomme.
Symptomene opptrer i løpet av inkubasjonstiden fra 24 til 48 timer og når høyden i intensitet etter 3 - 4 dager. Etter noen dager avtar de tidlige symptomene og etterfølges av tett nese, hoste og snue. Etter en uke avtar symptomene. Hoste kan vedvare opptil en måned.
Symptomer skiller seg fra influensa ved at influensa har et raskere forløp. En blir raskere syk og sier ofte at “det blir kastet på en”. Med influensa kommer ofte smerter i muskler og ledd, og som regel fører denne infeksjonen til langt dårligere allmenntilstand og høyere feber. I tillegg kommer influensa gjerne i vinterhalvåret, fra desember og helt til april. I motsetning kan en pådra seg forkjølelse hele året.
En kan forveksle forkjølelse med pollenallergi, men det er forskjeller: Dersom du er allergisk vil nysene skje ofte skje i serier, og pollenallergi forekommer på vår og sommer. I tillegg er det som regel mer kløe i nese/øyne ved allergi. Slimet som produseres ved allergi er tyntflytende og blankt, men det ved forkjølelse oftere er mer tyktflytende og eventuelt farget.
Rhinovirus er den vanligste årsaken i halvparten av tilfeller med forkjølelse. Det finnes mange forskjellige undertyper av viruset. Dette, sammen med at virusene stadig er i endring slik av immunforsvaret ikke klarer å etablere immunitet, innebærer at man kan bli infisert med rhinovirus gang etter gang. Inkubasjonstiden til forkjølelse er 2 - 4 dager.
6 av 10 som smittes blir syke. Smitten skjer gjennom hudkontakt og ved dråpesmitte ved nysing og hosting. Når du er smittet blir luftveiene fylt med virus og ved nysing sprer virusene seg i luften gjennom ørsmå dråper (aerosoler).
Viruset kan overleve på overflater eller på huden i flere timer. Derfor er ofte hånd/hudkontakt mellom mennesker, direkte eller via overflater, den vanligste smittemåten. Viruset kommer seg til slimhinnene ved at ved kontaktsmitte skjer dette fordi man klør eller tar seg i områder med slimhinner. Herfra spres infeksjonen.
Personer med økt fysisk og psykisk stress er mer utsatt enn andre. Barn i barnehage smittes oftere og barn som har eldre søsken.
Dersom du er redd for å bli forkjølet, er god håndhygiene en god måte å forebygge mot forkjølelse. Du kan unngå kontakt med mennesker som er forkjølet. Muligens kan en forebygge forkjølelse ved å holde kroppen varm.
Er du selv forkjølet kan du advare andre mot kontakt med deg. Du kan selv begrense smitten ved å hoste eller nyse i albuen, det hindrer noe av dråpesmitten. Det er viktig å huske på at forkjølelse kan være plagsom, men er ikke farlig.
Selv om noen symptomer kan ligne på en bakteriell infeksjon, hjelper ikke antibiotika mot virus. Disse preparatene gir og bivirkninger ved å forstyrre tarmfloraen. Noen opplever forstoppelse, men flere får bivirkninger i form av løs mage eller diaré. I tillegg kan unødvendig bruk av antibiotika føre til resistensutvikling hos bakterier, slik at medisinene kan virke dårlig, eller ikke i det hele tatt, i fremtiden. Influensavaksinen som formidles årlig gir heller ingen beskyttelse mot forkjølelse.
I noen tilfeller kan forkjølelse føre til lungebetennelse om den ikke taes hånd om, dette er imidlertid ikke så aktuelt for normalt friske mennesker. Dette er mer aktuelt for mennesker med kroniske sykdommer eller eldre. Dersom legen mistenker at lungebetennelsen er forårsaket av bakterier, kan det være aktuelt med antibiotikabehandling.
Nestedråper/nesespray: Noe av ubehaget ved tett nese kan behandles med midler som motvirker svellingen av slimhinnene. Generelt skal ikke nesespray gis til barn under to år. Det bør være et opphold på 14 dager dager mellom behandlinger med nesespray. Vær oppmerksom på risiko for tilvenning av ved bruk av nesespray som inneholder stoffer som avsveller slimhinnene. Dette skjer på grunn av en såkalt “rebound-effekt”, som betyr at slimhinnene blir mer hovne når man forsøker å slutte med nesespray. Av denne grunn bør bruken begrenses. Dette gjelder ikke saltvannsspray.
For små barn som sover kan en pute under hode hjelpe mot tettheten i nesen. Det kan også hjelpe å heve hodeenden av sengen noen centimeter, for eksempel ved bygge under beina i hodeenden med bøker.
Paracetamol: Paracetamol virker febernedsettende og smertestillende, og kan av den grunn være god behandling ved forkjølelse. Vær oppmerksom på at store doser med paracetamol kan gi bivirkninger, først og fremst dreier det seg om leverskade. Dette unngås ved å forholde seg til doseringene som står anbefalt i pakningsvedlegget. Snakk med en lege dersom du er i tvil.
Halspastiller og varm drikke: Vond sår hals kan lindres med halspastiller. Varme eller kalde drikker kan også ha effekt.
Hostemedisin: Hostemedisin kalles på fagspråket antitussiva som dekker flere forskjellige virkestoffer.
Bruk ikke hostestillende midler ved slimhoste der det er viktig at slimet kommer opp. Det kan være viktig at slimet kommer opp og fjernes da bakterier kan gro i det. Dette gjelder særlig til personer som har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Det kan være lurt å drikke godt for å gjøre slimet løsere, for lettere å få det opp. Man skal være forsiktig med å gi hostedempende midler til barn, rådfør deg med lege ved behov.
Tørrhoste er irriterende og har ingen funksjon i forhold til det å gjøre deg frisk. Det kan derfor være hensiktsmessig å stilne tørrhoste.
Det finnes flere virkestoffer skal virke hostestillende og ha slimløsende effekt. Noen hostemedisiner inneholder morfinlignende stoffer som virker ved å hemme hostesenteret i hjernen. Hostemedisin som inneholder morfinlignende stoffer er til dels avhengighetsskapende. I tillegg inneholder de sukker som kan gjøre bruken tiltrekkende. De av preparatene som inneholder morfinlignende stoffer bør ikke brukes ved bilkjøring. Noskapin er et hostedempende virkestoff som demper hostereflekser, men denne medisinen inneholder ikke morfin.
Bruk av solhatt til forebygging og behandling mot forkjølelse er omdiskutert med varierende effekter i studier. En gjennomgang av eksisterende studier har konkludert med at bevisene for behandling og forebygging er for dårlige til å peke på noen effekt.
En vanlig behandling som praktiseres mot forkjølelse er å puste inn damp med det formål å redusere hevelse i slimhinnene i nesen. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å kunne hevde at denne behandlingen virker.
Selv om det er vanlig å ta vitamin C mot forkjølelse er det ikke vitenskapelig belegg for å si at det har sikker effekt mot forkjølelse.
Noen smører litt mentol på kanten av pysjamasen eller puten til barn. Selv om mentol har en sterk lukt finnes det lite dokumentasjon på at denne praksisen hjelper. Mentol er ikke anbefalt å gis til barn under tre måneder.
Den aller beste måten en kan forebygge mot forkjølelse er ved å ha en god håndhygiene. Virus kan overleve og i fuktige såpestykker. Der såpe eller vann ikke er tilstrekkelig eller mangler anbefales det å bruke alkoholholdige midler til desinfeksjon. Personer som er utsatt for fysisk og psykisk stress blir raskere syke enn andre. Pass derfor godt på å få nok god søvn og unngå overanstrengelser.
Forkjølelse går stort sett over av seg selv etter 7 - 10 dager. Hosten kan derimot vare i opptil og mer enn tre uker.
Det er ikke behov for at barn er hjemme dersom allmenntilstanden om den ikke er redusert eller ved fravær av feber.
Det er som regel imidlertid ikke nødvendig å oppsøke lege for forkjølelse. Allikevel er forkjølelse en hyppig årsak til legebesøk, da man ofte frykter at det kan være noe verre. Som regel vil en måling av C reaktivt protein (CRP) avsløre om symptomene skyldes bakterier eller ikke. Disse verdiene vil være lett forhøyede eller normale ved vanlig forkjølelse. En trenger ikke ta blodprøver for å stille diagnosen om forkjølelsen.
I de tilfeller der det ikke går over etter to uker eller der allmenntilstanden blir svært redusert, bør en oppsøke lege. Dette gjelder særlig for de aller yngste og eldste.
Dersom forkjølelsessymptomene forverres eller vedvarer, kan bakterier ha infisert slimhinnene i nese, mellomøre eller lungene. Disse tilstandene krever behandling med antibiotika som gis ut som resept av lege.
Det forekommer tilleggsinfeksjoner ved forkjølelse som betennelser i øre, lunge, eller bihuler. Vanlige symptomer er sterke smerter i bihulene samt grønt/gult snørr. Særlig alvorlig er lungebetennelse for eldre, små barn og ved kroniske sykdommer der allmenntilstanden allerede er nedsatt.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
