helsestart
Søk
Bronkitt er en akutt eller kronisk infeksjon i luftveiene. I motsetning til akutt bronkitt, som vanligvis skyldes infeksjon, er kronisk bronkitt ikke smittsomt. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva bronkitt er, symptomer, årsaker, behandling, gode råd, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Bronkitt viser til en infeksjon i øvre luftveier og i bronkiene, som gjør at slimhinnene hovner opp og slimproduksjonen øker. Bronkiene er grener fra luftrøret som frakter luften inn og ut av lungene, og en infeksjon i disse grenene vil nødvendigvis medføre hosting som et vesentlig symptom. Bronkiene produserer slim for å beskytte slimhinnen, og når mengden slim øker samtidig og slimhinnene hovner opp, reagerer kroppen med å hoste for å bli kvitt blokkeringen.
Akutt bronkitt skyldes som regel virussmitte, og oppstår ofte etter infeksjon i de øvre luftveiene. Infeksjonen vil som oftest gå over av seg selv i løpet av kort tid. Når kroppen blir angrepet av for eksempel et influensavirus, er økt slimproduksjon og hovne slimhinner tidlige tegn på at kroppen prøver å forsvare seg mot viruset. Det er heller sjeldent at infeksjonen skyldes bakterier, og det er dermed ikke ofte det er hensiktsmessig å behandle akutt bronkitt med antibiotika. I noen tilfeller kan akutt bronkitt føre til lungebetennelse.
Kronisk bronkitt defineres som sammenhengende slimhoste i minst tre måneder, i minst to sammenhengende år. Sykdommen er ikke smittsom, og skyldes i de fleste tilfeller at pasienten har inhalert store mengder giftige stoffer, enten i forbindelse med luftforurensing eller eksponering for farlige stoffer i yrkessammenheng, eller langt oftere som en følge av røyking. De skadelige stoffene fører til at antallet slimproduserende celler øker, i tillegg til at slimhinnen blir tykkere. Dette fører til at man kan bli mer tungpustet. Kronisk bronkitt er også en del av sykdomsbildet til de som lider av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
Tørrhoste er et av de aller første symptomene på bronkitt, det være seg akutt eller kronisk. En infeksjon i bronkiene vil normalt føre til økt slimproduksjon og hevelse i slimhinnene. Dette medfører først tørrhoste, som deretter går over i såkalt produktiv hoste, altså at man hoster opp slim. Slimet har ofte antydninger til gul eller grønn farge. Surklende eller knitrende pust er også et svært vanlig symptom, grunnet opphopingen av slim i luftveiene. Dette vil være spesielt tydelig dersom man er andpusten. Mange vil også være plaget av vond hoste om natten, og smerter i brystet er ikke uvanlig dersom man hoster mye.
Ved akutt bronkitt er det ikke uvanlig med nedsatt allmenntilstand i form av for eksempel feber, hodepine, verkende muskler, sår hals eller andre sykdomstegn. Hosten kan bli hengende igjen selv om de andre symptomene har passert. I de aller fleste tilfeller får man akutt bronkitt i sammenheng med andre forkjølelsessykdommer og infeksjon i de øvre luftveiene. Følgelig er sykdommen mest utbredt på høsten og vinteren, og spesielt barn blir ofte smittet.
Noen av symptomene som følger med akutt bronkitt kan være tegn på alvorlig lungesykdom. Dersom du har svært høy feber, sterke smerter i brystet eller hoster opp blodig slim burde du alltid kontakte lege for å utelukke andre sykdommer. I noen tilfeller kan akutt bronkitt også utvikle seg til lungebetennelse. Dette avdekkes ved hjelp undersøkelse hvor legen ofte kan høre slimlyder over lungene med et stetoskop og blodprøver som viser forhøyede infeksjonsparametre. Ofte gjøres det i tillegg røntgenundersøkelse av brystkassen, og av og til tar legen en slikprøve slimprøve for å finne ut om slimet inneholder bakterier.
Kronisk bronkitt forekommer oftere blant eldre og i samfunnsgrupper der en stor andel er røykere, og kjennetegnes av en vedvarende slimhoste, og surkling i lungene som kan høres ved hjelp av stetoskop. I mange tilfeller vil man ikke ha andre symptomer enn plagsom hoste, selv om det heller ikke er uvanlig å kjenne seg tungpustet og tett i brystet. Tilstanden skyldes som regel røyking, og symptomene blir verre dersom man fortsetter å røyke.
Diagnosen stilles på bakgrunn av tidligere sykdomshistorie, og ved å systematisk utelukke andre mulige diagnoser og årsaker til den kroniske hosten. Spesielt lidelser som KOLS, lungekreft, astma, tuberkulose og hjertesvikt burde elimineres som mulige årsaker. Både elektrokardiografi (EKG) og røntgen kan brukes som hjelpemidler for å utelukke hjertesykdom, og sistnevnte kan også brukes for å se etter kreftsvulster på lungene som mulig årsak. Bronkitt uten lungebetennelse vil imidlertid ikke være synlig på røntgenbilde, men ved kronisk bronkitt har lungene ofte karakteristiske forandringer.
Normalt sett vil legen også foreta en blodprøve for å kartlegge om pasienten har infeksjoner som kan forårsake den kroniske hosten. Spirometri måler lungefunksjonen ved at man puster ut i et apparat som registrerer hastigheten og mengden luft man puster ut. Dersom man scorer innenfor normalen kan man sannsynligvis utelukke både KOLS og astma som mulige årsaker til plagene.
Bronkienes hovedoppgave er å frakte, varme og fukte luften som går fra luftrøret og inn i lungene. Luften vil vanligvis gå inn gjennom nese eller munn, ned i luftrøret, og til slutt bli ledet inn i ulike bronkier som fører luften inn i lungene. Veggene i bronkiene er glatte slimhinner bestående av slim og små hårceller, som både fanger opp forurensende stoffer fra luften som pustes inn, og frakter slimet mot svelget.
Når dette systemet av ulike grunner ikke fungerer optimalt, kan dette gi utslag i plagsom tørrhoste eller slimhoste. Tørrhoste er i seg selv ikke nødvendigvis et tegn på begynnende bronkitt, men det er en klar indikasjon på at slimhinnene av en eller annen grunn er irriterte. Det kan også være tegn på allergi, dårlig eller forurenset luft, eller begynnende sykdom i hals eller svelg.
Kronisk bronkitt er først og fremst definert som langvarig, kronisk hoste, og forekommer først og fremst blant eldre og røykere. I motsetning til kronisk bronkitt, som utvikles på grunn av at lungene utsettes for giftige stoffer, er akutt bronkitt i de aller fleste tilfeller forårsaket av smitte. Det kan smitte ved fysisk berøring, dråpesmitte, eller ved at smittsomme personer hoster bakterier ut i luften. Røyking eller langvarig eksponering for forurenset luft gjør også at man er mer utsatt for infeksjon, siden dette gjør at bronkiene er mer sårbare.
Personer som av ulike grunner ofte er forkjølet, vil også ha høyere risiko for å få bronkitt. Mange småbarn i barnehage kan for eksempel ha mange runder med forkjølelse i løpet av høsten og vinteren, og akutt bronkitt er svært vanlig blant barnehagebarn i alle aldre. Bronkitt utvikles nemlig som regel ut ifra det samme viruset som fører til influensa og forkjølelse.
Dersom man mistenker at man har akutt bronkitt er det ikke nødvendigvis grunn til å oppsøke lege, da tilstanden normalt sett vil gå over av seg selv innen noen uker. Behandlingen vil stort sett bestå i å lindre plagsomme symptomer:
Akutt bronkitt er vanligvis ikke en bakterieinfeksjon, men skyldes som regel virus. Dermed vil det i de fleste tilfeller dermed ikke være hensiktsmessig å behandle sykdommen med antibiotika. Dersom man bruker antibiotika på feil måte eller når det ikke er nødvendig kan det bidra til at bakterier utvikler antibiotikaresistens. Det er derfor viktig å unngå ukritisk bruk av antibiotika.
Prognosene for akutt bronkitt er vanligvis gode, da infeksjonen stort sett går over av seg selv. Enkelte vil imidlertid være i risikogruppen for å utvikle lungebetennelse, som vil si at infeksjonen sprer seg fra bronkiene og inn i lungene. Det gjelder spesielt eldre, røykere og personer med nedsatt immunforsvar. Røykere er også mer utsatt for å få gjentatte infeksjoner i bronkiene, siden slimhinnene deres er sensitive grunnet gjentatt eksponering for tobakksrøyk.
Dersom du har astma eller hjertesykdom kan det være hensiktsmessig å kontakte lege ved akutt bronkitt, da det er en viss risiko for at disse tilstandene blir verre av infeksjonen i bronkiene.
Kronisk bronkitt kan beskrives som en irritasjonstilstand fremfor en infeksjon, men tilstanden gjør også at man er mer utsatt for andre luftveisinfeksjoner. Kronisk bronkitt er ikke smittsomt, men kan på sikt føre til at man utvikler KOLS eller andre lungesykdommer.
Den beste behandlingen for kronisk bronkitt er å slutte å røyke, og å unngå å eksponere lungene for andre farlige stoffer. Symptomene på kronisk bronkitt blir sannsynligvis verre dersom man ikke foretar seg noe som helst, og uansett hvor ofte eller hvor mye du røyker, så vil røykingen gjøre symptomene verre. Pustemedisiner, som finnes som pulverinhalator og spray, kan både dempe hosten og gjøre det lettere å puste, men vil ikke bidra til å kurere kronisk bronkitt. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med oksygenmaske om natten.
Dersom man ikke har utviklet KOLS eller andre alvorlige endringer i luftveiene er det mulig å bli helt frisk fra kronisk bronkitt, dersom man unngår de farlige stoffene som utløste sykdommen i utgangspunktet. I alle tilfeller vil man gradvis føle seg veldig mye bedre i luftveiene, selv om ikke alle blir helt friske.
Akutt bronkitt er vanskelig å forebygge da det som regel alltid skyldes smitte. Det beste tipset er dermed å holde seg frisk gjennom vinteren. Bruk gjerne ull, og unngå å bli kald på bena og på halsen. Det er også viktig å få nok søvn, slik at kroppen er mest mulig uthvilt og motstandsdyktig mot virus og bakterier.
Ellers er det først og fremst tiltak som går på hygiene som har størst effekt. God håndhygiene er et effektivt tiltak som er gjennomførbart for de fleste. Hendene er innom mange steder i løpet av en dag, og det er spesielt viktig å vaske seg på hendene før man spiser eller tar seg selv i ansiktet. Man kan også bruke bakteriedrepende midler jevnlig på gjenstander som mobiltelefon, penner eller andre ting man tar mye på i løpet av en dag.
Akutt bronkitt vil vanligvis gå over av seg selv innen 3-4 uker, og det er kun unntaksvis det er nødvendig å behandle med reseptbelagte medisiner som antibiotika. Barn eller eldre med symptomer på bronkitt burde imidlertid alltid oppsøke lege for en vurdering. Dersom du får tung og pipete pust, feber og hoster opp farget slim kan du også oppsøke lege for å få lindrende behandling, uavhengig av alder. Sterkt nedsatt allmenntilstand kan tyde på en bakteriell betennelse. Hvis du er plaget med hoste om natten kan dessuten legen foreskrive hostedempende medisiner for å lindre plagene.
Kontakt lege:
Du burde alltid oppsøke lege dersom du er plaget med langvarig hoste, da det kan være snakk om kronisk bronkitt. Dette er spesielt viktig dersom du er røyker, siden kronisk bronkitt kan utvikler seg til KOLS. Det kan også være hensiktsmessig for pasienten at legen utelukker andre mulige årsaker til langvarig hoste, som for eksempel KOLS, astma, tuberkulose eller lungekreft.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
