helsestart
Søk
Elveblest (urtikaria) er en akutt hudsykdom bestående av kløende hevelser med ulik grad av rødhet. Lidelsen er svært vanlig, og man antar at 2 av 10 personer opplever denne tilstanden i løpet av livet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva elveblest er, symptomer, årsaker, behandling, råd, smitte, varighet, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Elveblest (urtikaria) er en akutt hudsykdom bestående av kløende vabler og blemmer med ulik grad av rødhet. Utslettet kommer av at blodårene i lærhuden utvider seg og gir økt gjennomblødning i huden. Utvidelsen får den konsekvensen at blodplasma siver ut i vevet. Det er dette som gir hevelsene i øvre del av huden. Symptomene kan oppstå hvor som helst på kroppen, men det gjør vanligvis ikke særlig vondt. Utslettene kommer og går som regel i ett døgns tid.
I 40 % av tilfellene oppstår det kraftige hevelser i dypere hudlag og slimhinner, for eksempel slimhinner i munnen og rundt øynene. Dette kalles angioødem. Angioødem er beslektet med elveblest, og skyldes samme type immunreaksjon. Tilstanden kan både være akutt og kronisk. Elveblest og angioødem er som oftest ufarlig og forbigående, men ved uttalt angioødem - der hevelsen rammer luftveiene i betraktelig grad, kan situasjonen bli livstruende.
Det finnes ulike former for elveblest, og man kan dele sykdommen inn i følgende underkategorier:
Allergisk elveblest: Skyldes en allergisk reaksjon, der allergifremkallende stoffer frigjør histamin i kroppen. Dette gir kløe og hevelse.
Ikke-allergisk elveblest: Skyldes en direkte frigjøring av histamin, uten at en allergisk reaksjon forekommer. Det er ukjent hva som egentlig skjer i kroppen ved en ikke-allergisk reaksjon. Dette er dog den aller mest vanlige formen for elveblest.
Akutt elveblest: Er en elveblest som har en varighet på kortere enn 6 uker. Denne typen elveblest er svært vanlig, og man anslår at mellom 15-20 % av befolkningen har hatt en slik hudreaksjon. Plagene går gjerne over i løpet av timer, dager eller noen få uker.
Kronisk elveblest: Er en elveblest som varer i mer enn 6 uker, med stadig nye utbrudd av blemmer og utslett. Ca. 1 % av den norske befolkningen har kronisk elveblest.
Elveblest er en svært vanlig hudreaksjon som flere av oss vil oppleve en eller annen gang i livet. De fleste som rammes får det kun en gang, mens andre har stadig tilbakevendende episoder. Akutt elveblest forekommer hyppigst i barneårene, det samme gjelder elveblest av allergisk årsak. Den kroniske varianten rammer flest voksne, mens eldre sjelden opplever dette. Kvinner får elveblest tre ganger så ofte som menn. Det er også slik at allergikere er mer utsatt for elveblest enn andre, disse bør i tillegg være spesielt oppmerksomme på kryssallergier.
Symptomene ved elveblest består i hovedsak av kløe og røde eller bleke forhøyninger i huden av ulik størrelse og form. Store utslett kan være bleke i midten omringet av en rosa ytterkant. Et karakteristisk trekk er at utslettet er flyktig, det vil si at utslettet kan oppstå i løpet av minutter og forsvinner nesten alltid innen et døgn. Overhuden forblir dog upåvirket. Den er glatt, flasser ikke og væsker seg ikke. Huden blir helt normal igjen så fort utslettet er borte. Kløen er ofte plagsom, men ikke nødvendigvis. Tilstanden blir som regel bedre i løpet av 1-3 døgn, men kan også vare i flere uker. Har man tilbakevendende utslett eller hevelser i mer enn 6 uker, betegner man tilstanden som kronisk. De aller fleste som får kronisk elveblest blir bra innen 6 måneder, mens noen opplever utbrudd hele livet.Ved elveblest er allmenntilstanden vanligvis upåvirket, men akutt elveblest kan i noen tilfeller være forbundet med leddsmerter og feber.
I noen tilfeller forekommer også angioødem, som gir større og tykkere hevelser enn ved kun elveblest. Ofte innebærer reaksjonen en blanding av elveblest og angioødem. Angioødem er karakterisert ved flere smertefrie, ikke-kløende, velavgrensede hevelser. Hevelsene etterlater ikke et søkk dersom du presser fingeren inn i den hovne huden. Hevelsene opptrer hyppigst i ansiktet og halsen, inkludert øyelokk, lepper, munngulv, tunge og øvre luftveier. De kan imidlertid også opptre hvor som helst på kroppen. En følelse av varme i de affiserte områdene er ikke uvanlig. Angioødem kan også gi reaksjoner i mage/tarmkanalen og føre til hevelse i tarmveggen. Dette kan gi symptomer som kolikksmerter, kvalme, brekninger og diaré. I få tilfeller kan hevelsene ramme luftveiene i betraktelig grad, noe som potensielt kan være livstruende.
Selv om det er mange mulige årsaker til elveblest, klarer man som oftest ikke å påvise den utløsende årsaken i det bestemte tilfellet. Man vet dog at symptomene på elveblest vanligvis skyldes frigjørelsen av histamin. Histamin er et nitrogenholdig stoff som produseres i kroppen og finnes lagret i de fleste vev. Celler med histamin finner vi særlig i underhuden, i luftveiene, langs tarmene, og i en bestemt type hvite blodceller. Histamin frigjøres ved allergiske reaksjoner, som matallergi, høysnue, astma - og elveblest.
Akutt elveblest kan utløses av virusinfeksjoner. Også enkelte matvarer kan forårsake elveblest, enten ved at de inneholder histamin eller fordi de fører til en ikke-allergisk frigjøring av histamin, direkte fra mastcellene i huden. På samme måte kan noen legemidler, som morfin og kontrastmidler, trigge frigjøring av histamin. Andre legemidler, som penicillin og betennelsesdempende midler, kan utløse allergisk elveblest.
En type elveblest utløses av kulde, varme og trykk mot huden. Økt kroppstemperatur, svette som følge av fysisk aktivitet og stress kan også utløse denne hudreaksjonen.
I den senere tid har man også funnet holdepunkter for at elveblest kan skyldes autoimmune reaksjoner.
Det finnes altså en rekke mulige årsaker som kan utløse elveblest:
Dersom den utløsende årsaken til symptomene er kjent, vil behandlingen innebære å unngå det som forårsaker plagene. Siden dette som oftest ikke er tilfellet, blir de fleste tilfeller av både akutt og kronisk elveblest behandlet med symptomdempende tiltak. For å dempe symptomene, slik som hevelse, kløe og utslett, benyttes antihistaminer som standard behandling. Antihistaminer har ofte god effekt, selv for tilfeller der årsaken ikke er allergi. Antihistaminer har generelt sett bedre virkning mot kløe enn mot utslett.
Hos noen pasienter er ikke behandling med antihistaminer tilstrekkelig til at symptomene forsvinner, selv med maksimal dosering. Kortisonpreparater kan være et alternativ, men disse medikamentene er dårlig egnet ved kronisk elveblest på grunn av risikoen for alvorlige bivirkninger. Ved alvorlige, kroniske former for elveblest, kan behandling med spesifikke antistoffer som blokkerer frigjøringen av histaminer være et alternativ. Denne behandling gjøres av en hudlege på sykehus. I noen tilfeller kan det være et alternativ å behandle elveblest med biologiske legemidler. Behandling kan innebære injeksjon med virkestoffet omalizumab, et kunstig protein i klassen monoklonale antistoffer. Omalizumab har vist god effekt på behandling av kronisk sporadisk elveblest, i kombinasjon med antihistaminer. Behandling med UV-lys kan også ha effekt ved flere typer elveblest. For hensiktsmessig behandling må du kontakte din hudlege.
Allergisk elveblest vil for en del kunne avta med tiden. Andre allergier kan holde seg livet ut. Symptomene ved ikke-allergisk elveblest går vanligvis spontant tilbake i løpet av dager eller uker. Hos 70 prosent av dem som får kronisk elveblest og 50 prosent av dem med akutt elveblest, klarer man ikke å identifisere de utløsende faktorer. Dette gjør langtidsutsiktene ved elveblest uforutsigbare. De fleste som rammes av akutt elveblest, får kun den ene, eller få episoder i løpet av livet. De fleste tilfellene av kronisk elveblest forsvinner heldigvis innen ett til to år. Hos en liten andel kan plagene vare enda lengre. Allikevel vil majoriteten av tilfellene avta fra mellom to dager til to uker.
Det kan være utfordrende å finne den utløsende årsaken til elveblest. Det er allikevel noen ting du kan gjøre selv:
Når elveblesten er et faktum, finnes det flere råd for å dempe ubehaget. Dette er ment som et supplement til relevant medisinsk behandling:
Mange lurer på om elveblest og angioødem er smittsomt. Både elveblest og angioødem er reaksjoner på stimuli som ikke er smittsomt. Det er imidlertid ikke uvanlig at to personer reagerer på det samme. Dette gjelder særlig dersom man bor sammen og har vært utsatt for samme utløsende faktor.
Noen er mer utsatt for elveblest og angioødem enn andre. Følgende risikofaktorer gjør deg mer utsatt for elveblest og angioødem:
Noen studier konkluderer med at emosjonelt stress både kan være en årsak til og forverre elveblest. Elveblest knyttes sammen med ulike stressfaktorer, insomnia og sosiale utfordringer i hjemmet. Forskningen viser hvordan kronisk stress kan føre til en forverring av underliggende inflammatoriske sykdommer. Det viser seg at når en person er stresset, så er man trolig mer mottakelig for betennelsesreaksjoner. Reaksjonene vil sannsynligvis også være mer betydelige, dersom man er utsatt for stress.
Elveblest er i de aller fleste tilfeller kun ubehagelig, og man kan som regel behandle milde tilfeller hjemme. Dersom symptomene vedvarer i flere dager er det naturlig å oppsøke lege. Dersom man merker at man hovner i halsen eller har problemer med å puste, noe som kan være aktuelt ved angioødem, er det å regne for en akutt nødsituasjon og man må straks ringe 113. Ta kontakt med lege:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
