Høyt blodtrykk er en folkesykdom som øker risikoen for en rekke andre sykdommer, for eksempel hjertesykdom og nyreskade. Derfor er det viktig å ta sykdommen på alvor og få god behandling. I denne guiden kan du lese om hva høyt blodtrykk er, årsaker til høyt blodtrykk, hvordan sykdommen behandles, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er høyt bolodtrykk

Høyt blodtrykk, hypertensjon på fagspråket, er en vanlig karsykdom i Norge og verden generelt. Man regner med at om lag 15% av nordmenn har høyt blodtrykk. I USA anslås tallet å være dobbelt så høyt.

Høyt blodtrykk øker risikoen for en rekke sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, vaskulær demens og nyreskade. Ved hjelp av egenbehandling og medisiner kan man senke blodtrykket.

Tilstanden kommer som følge av at blodtrykket i arteriene er forhøyet. Dette henger sammen med at blodårene er trangere på grunn av sammentrekning og mindre elastisitet i blodåreveggen. Høyt blodtrykk betyr at blodtrykket er over normale blodtrykksverdier. 

Man måler blodtrykk ved hjelp av to tall. Overtrykk, det systoliske blodtrykket, og undertrykk, det diastoliske blodtrykket. Det diastoliske blodtrykket (det laveste tallet) måler trykket i pulsårene mellom hjerteslagene. Det systoliske blodtrykket derimot (det høyeste tallet) indikerer trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen. Blodtrykkene måles i millimeter kvikksølv, forkortet som mmHg. Hos en frisk pasient vil blodtrykket normalt ligge fra cirka 120/80 til opp mot 140/90 mmHg. Tabellen under viser målene for normalt, høyt og alvorlig forhøyet blodtrykk.

‍

Ubehandlet hypertensjon kan få en rekke konsekvenser og komplikasjoner for pasienten det gjelder: 

• Skader på arteriene: Sunne arterier er fleksible og sterke. Ved høyt blodtrykk vil arteriene sakte men sikkert bli smalere og mindre elastiske. Dette gir høyere motstand mot blodtrømmen, som resulerer i høyere trykk inne i blodårene. Høyt trykk gjør at kalk og fettstoffer “presses” inn i blodåreveggen, og gjør de tettere. Slike forandringer kalles plakk. I verste fall kan slike forandringer føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. Man kan også få utposinger på hovedpulsåren. 
• Skader på hjertet: Høyt blodtrykk fører til at hjertet må jobbe i større grad. Som følge av press på blodårene må hjertet pumpe med mer kraft enn det et vanlig sunt hjerte gjør. Dette kan resultere i at hjertemuskelen vokser, slik at hjerteveggene blir tykkere. Dette kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Dersom prosessen fortsetter, kan hjertemuskelen etterhvert svikte og hjertemuskelveggene blir tynnere samtidig som hjertet blir stort innvendig. Dette øker risikoen for blant annet hjertesvikt, klaffefeil og hjerteflimmer.
• Skader på hjernen: Hjernen trenger blod med tilstrekkelig oksygen for å kunne fungere optimalt. Hypertensjon kan endre blodtilførselen til hjernen ved at blodkarene får endret struktur og funksjon. Høyt blodtrykk kan også redusere blodtilførselen indirekte ved at høyt blodtrykk øker risikoen for blodpropp i arteriene i hodet, som kan føre til hjerneslag. Ubehandlet hypertensjon kan på denne måten ha innvirkning på hjernens kognitive funksjon. Hukommelsen, evnen til å lære, gjengi informasjon og kommunisere verbalt kan påvirkes. Dersom hjernefunksjonen blir betydelig redusert, står man i fare for å få demens.

Det kan altså få store konsekvenser dersom man lar hypertensjon være ubehandlet. Heldigvis finnes det flere gode behandlingsmuligheter dersom man har fått påvist høyt blodtrykk.

Symptomer

Mange pasienter går lenge med høyt blodtrykk før de oppsøker helsehjelp. Det er fordi man sjeldent får symptomer før det har vært høyt over en lengre periode. Man kan altså gå i flere år med høyt blodtrykk uten selv å være klar over det, og de fleste tilfellene oppdages tilfeldig. I noen tilfeller oppdager man hypertensjon hos en pasient i forbindelse med en akutt behandlingskrevende hendelse, for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Noen pasienter kan oppleve symptomer som utmattelse, hodepine, oppkast, svimmelhet, smerter i brystet, pustevansker, synsforstyrrelser, blod i urinen og neseblod. Dersom man opplever disse symptomene har man ofte svært høyt blodtrykk og umiddelbart behov for akutt helsehjelp. Selv om tilstanden som regel gir få eller ingen symptomer, øker den risikoen for en rekke alvorlige og potensielt livstruende sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, vaskulær demens og nyreskade. Videre kan pasienter som går med ubehandlet hypertensjon over flere år, få permanente skader på blodårer og viktige organer som hjerte, hjerne, nyrer og øyne. 

Selv en liten reduksjon av blodtrykket hos en pasient med høyt blodtrykk, vil redusere risikoen for overnevnte sykdommer og skader betraktelig. Derfor er det svært viktig at pasienter med høyt blodtrykk får god og effektiv behandling tidlig i sykdomsforløpet.

Årsaker

Høyt blodtrykk kan ramme pasienter i alle aldre, uavhengig av kjønn. Det er ikke kjent hva som er årsaken til at noen mennesker får høyt blodtrykk. Man antar at det er flere faktorer som spiller inn, og er avgjørende. Det man derimot kan slå fast er at arv og livsstil har en signifikant betydning. Noen mennesker er genetisk disponible for sykdommen. Videre spiller kosthold og livsstil en viktig rolle. En god fysisk form og det å være i fysisk aktivitet kan forebygge høyt blodtrykk. Faktorer som derimot øker risikoen for høyt blodtrykk er blant annet: 

• Overvekt eller fedme
• Lite eller ingen fysisk aktivitet
• Stress 
• Høyt koffein eller alkoholinntak 
• Røyking og snus

Alder: Risikoen øker i takt med alderen. Er man over 65 år er risikoen for hypertensjon signifikant større. 

Søvn: Forstyrret søvnrytme eller mangel på søvn kan øke risikoen for hypertensjon. Eksperter mener det er en link mellom pasienter med søvnapne og høyt blodtrykk. Videre avdekket en omfattende undersøkelse fra 2015, gjennomført i Korea at mennesker med mindre enn fem timer søvn hver natt har økt risiko for hypertensjon.  

Etnisitet: Etnisk bakgrunn kan spille inn. Mennesker med afrikansk eller karibisk opprinnelse har noe økt sjanse for høyt blodtrykk. 

Graviditet: Noen gravide kvinner får økt blodtrykk under svangerskapet. Blodtrykket hos gravide undersøkes regelmessig, fordi det kan være et tegn på svangerskapsforgiftning (preeklampsi).

I rundt 5% av tilfellene har pasienten en underliggende sykdom som forårsaker høyt blodtrykk. Nyresykdommer, obstruktiv søvnapne, diabetes type 2, hormonproblemer, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi er blant sykdommene som kan medføre høyt blodtrykk. 

Videre er det et utvalg legemidler som kan føre til høyt blodtrykk. Det er vanlig at man som pasient slutter på disse legemidlene dersom man får høyt blodtrykk. Blodtrykket vil da vanligvis normalisere seg.

Behandling

Som nevnt har om lag 15 % av den voksne befolkningen i Norge et blodtrykk som krever en form for behandling. Det er cirka 7-800 000 mennesker som i dag står på blodtrykkssenkende behandling. Blodtrykket stiger med alderen, dette er en naturlig følge av at blodårene blir mindre elastiske i takt med at vi blir eldre.  

Dersom du har fått påvist høyt blodtrykk vil livsstilsendring primært være den mest effektive behandlingen. Ofte vil pasienten også trenge medikamentell behandling. Det er flere tiltak man kan gjøre for å redusere høyt blodtrykk. Når det kommer til egenbehandling kan følgende tiltak være effektive:

• Sørge for å få tilstrekkelig med fysisk aktivitet. De nasjonale retningslinjene anbefaler minst 30 minutter med fysisk aktivitet på daglig basis. 
• Dersom du røyker eller snuser bør du slutte. Kjemikaliene kan påvirke blodåreveggene slik at de blir tykkere og mindre elastiske.
• Tilstrekkelig med søvn er viktig. Det anbefales minimum seks timer med sammenhengende søvn i døgnet. God søvnkvalitet vil også bidra til å senke stressnivået, som er en fordel med tanke på blodtrykket. 
• Å være normalvektig minsker risikoen for høyt blodtrykk. Overvekt virker belastende på blodomløpet. I de tilfellene hvor pasienten er overvektig kan vektnedgang ofte ha en positiv innvirkning på blodtrykket. 
• Et sunt kosthold i tråd med helsedirektoratets anbefalinger er å anbefale. Et variert kosthold med tilstrekkelig av fiber, grønnsaker, frukt og sunne proteinkilder er fordelaktig. Man bør unngå for mye salt og koffein. 
• Å moderere alkoholinntaket er også en viktig del av egenbehandlingen. 
  

Det finnes også gode medikamentelle behandlinger for pasienter med høyt blodtrykk. Ofte kan en kombinasjon av ulike preparater ha god effekt, og gi mindre bivirkninger. I samråd med behandler vil man finne det som passer best for den enkelte pasient. Faktorer som alder og etnisitet spiller inn i valg av medikamentell behandling. De vanligste medikamentene i behandling av høyt blodtrykk er: Vanndrivende, betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin 2-blokkere, kalsiumblokkere og antiadrenergika. Blodtrykksmedisiner får man på blå resept. 

Det er vanskelig å si noe om prognosene ved behandling av høyt blodtrykk. For noen pasienter kan livsstilsendringene i seg selv ha så gode resultater at blodtrykket er godt regulert, selv uten medisiner. Får man god behandling for høyt blodtrykk minimerer man risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag, vaskulær demens og nyreskade. Selv en liten reduksjon i blodtrykket vil redusere risikoen for sykdommene nevnt over. I de fleste tilfeller blir pasienten behandlet for høyt blodtrykk resten av livet, men i noen tilfeller vil livsstilsendringer gi så gode resultater at behovet for medisin bortfaller. 

Får man rett behandling til rett tid, kan man leve godt med hypertensjon.

Gode råd

For å forebygge høyt blodtrykk er det viktig å opprettholde en sunn livsstil og normalvekt. Tiltakene som er beskrevet under egenbehandling kan være gode forebyggende råd mot høyt blodtrykk eller hypertensjon:

• Sørge for å få tilstrekkelig med fysisk aktivitet. De nasjonale retningslinjene anbefaler minst 30 minutter med fysisk aktivitet på daglig basis. 
• Dersom du røyker bør du slutte. Kjemikaliene i tobakk ødelegger vevet i kroppen og gjør blodårenes vegger tykkere.
• Tilstrekkelig med søvn er viktig. Det anbefales minimum seks timer med sammenhengende søvn i døgnet. God søvnkvalitet vil også bidra til å senke stressnivået, som er en fordel med tanke på blodtrykket. 
• Vektnedgang kan ofte ha en positiv innvirkning på blodtrykket. 
• Et sunt kosthold i tråd med helsedirektoratets anbefalinger er å anbefale. Et variert kosthold med tilstrekkelig av fiber, grønnsaker, frukt og sunne proteinkilder er fordelaktig. Man bør unngå for mye salt og koffein. 
• Å moderere alkoholinntaket er også en viktig del av egenbehandlingen. 
  

Dersom en pasient har høyt blodtrykk over en lenger periode uten å få rett behandling kan det få fatale følger. Permanente skader på blodårer og viktige organer som hjerte, nyrer, hjerne og øyne kan i verste fall være utfallet av ubehandlet hypertensjon. Det er derfor svært viktig å avdekke høyt blodtrykk tidlig i sykdomsforløpet.

Når bør du oppsøke lege

Det er vanlig at fastlegen sjekker blodtrykket til en pasient som en del av en standard rutineundersøkelse. Dersom fastlegen din ikke gjør dette, kan du selv be om å få blodtrykket sjekket. Man sjekker blodtrykket ved hjelp av en blodtrykksmåler. Det er viktig å påse at legen bruker en måler som passer for diameteren på din arm. Dette for å få korrekte målinger. 

Dersom en pasient får påvist høyt blodtrykk under et legebesøk er det anbefalt at pasienten overvåker blodtrykket hyppig i minst 24 timer for å kunne slå fast diagnosen hypertensjon, eller høyt blodtrykk. Dette for å utelukke at faktorer som angst, tid på dagen og matinntak spilte inn på den enkelte målingen hos legen. Merk at dersom du måler blodtrykket selv, eller får utført en såkalt blodtrykksregistering over 24 timer, ligger grenseverdiene noe lavere enn de tallene som ble vist til i tabellen lenger oppe i artikkelen. I tillegg vil det være naturlig at legen gjennomfører andre tester som ulike blodprøver, urinprøve, EKG og ultralyd av hjerte og nyrer. Får du påvist hypertensjon vil du i samråd med din behandler legge opp en plan for videre behandling. For noen pasienter vil egenbehandling være tilstrekkelig, mens hos andre vil det være behov for medikamentell behandling. En kombinasjon av egenbehandling og medikamentell behandling er også et vanlig behandlingsalternativ.

Når bør du kontakte legen? Du bør kontakte lege ved mistanke om høyt blodtrykk eller ved symptomer og risikofaktorer beskrevet i denne artikkelen. Dersom du er arvelig belastet bør man sjekke blodtrykket med jevnlige mellomrom. Det er anbefalt at alle personer over 40 år sjekker blodtrykket minst en gang hvert femte år, uavhengig av symptomer og risikofaktorer.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.