helsestart
Søk
Artrose er en leddsykdom som vanligvis rammer overvektige og eldre. Sykdommen kan til dels forebygges med et fokus på trening og kosthold for å unngå overvekt. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva artrose er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Artrose er også kjent som slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd, og er en av de vanligste årsakene til smerter og plager blant den voksne befolkningen. Den rammer over 50% av alle over 70 år. Dette gjør sykdommen til den mest utbredte revmatiske sykdommen, og historisk forskning tyder på at den alltid har vært en del av det menneskelige sykdomsbildet.
Lider man av artrose vil man oppleve smerter og stivhet i leddene, spesielt knær, hofter, rygg og hender er ofte rammet. Leddene er forbindelsene mellom knoklene i kroppen, og smertene skyldes en langsom forandring i brusken, slik at den ikke lenger er like glatt, tykk og elastisk. Normalt vil leddene i kroppen være kledd i brusk, slik at beinvevet i knoklene ikke gnisser mot hverandre når man beveger leddene. Ideelt sett skal brusken gjøre at leddene glir mot hverandre friksjonsfritt, godt hjulpet av leddvæsken som fordeler trykket jevnt utover leddflaten. Når leddet er preget av skader og ujevnheter blir ikke leddvæsken jevnt fordelt over leddflaten. Da vil heller ikke trykket bli jevnt fordelt over leddflaten, noe som gir høy slitasje i områdene med stor belastning. Dette gir smerter og innskrenket bevegelighet i leddet.
Trening og mosjon kan i mange tilfeller ha bedre effekt på artrose enn medisinering, da det både er med på å styrke muskelen og bedre bevegeligheten. Jevnlig kontakt med fysioterapeut eller annet helsepersonell i forbindelse med forebyggende trening kan lønne seg for å være sikker på at øvelsene utføres riktig. Ordinær mosjon og normale treningsaktiviteter som ikke er regi av profesjonelle kan være vel så bra, og har ingen negativ effekt på artrose.
Et av de første symptomene på artrose er morgenstivhet som varer i mer enn et par minutter. Den samme stivheten kan man oppleve dersom man sitter lenge i samme stilling, for eksempel på en lengre flyreise. I slike tilfeller burde man oppsøke helsehjelp for å stille diagnosen og får å få råd som kan forebygge sykdomsutviklingen. Pasientenes kunnskap om sykdommen kan være helt avgjørende for fremtidig livskvalitet og sykdomsutvikling.
De vanligste symptomene på artrose er smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet i ledd. Både stikkende og brennende smerte kan forekomme, og selv om man ikke har sterke smerter kan man ha store ødeleggelser i leddene. Beinvevet i kroppen vil forsøke å reparere skadene i brusken, noe som kan gi smerter og hevelse siden det vokser til på en unormal måte.
Stivheten i leddene er ofte verst på starten av dagen eller hvis man har sittet rolig lenge, men kan også gi generelle bevegelighetsvansker. Det kan for eksempel være vanskelig å knytte skolissene, reise seg fra en stol eller å gå i trapper. I tillegg kan man oppleve knirkende ledd, samt hevelse og varme i leddet som skyldes betennelse. En betennelse i leddene kan føre til relativt intense og/eller langvarige smerter. I noen tilfeller kan man også oppleve å ha smerter om natten slik at det går ut over nattesøvnen.
Symptomene er stort sett begrenset til de leddene som er angrepet og området rundt, men kne- og hofteleddsartrose kan gi feilstillinger og gangvansker som gjøre at smerten kan forplante seg til andre områder av kroppen. Smertene i leddet kan også gjøre at muskelen blir mindre brukt og dermed blir svekket.
Sykdommen utvikler seg ofte langsomt, og rammer vanligvis kne-, hofte-, rygg- og fingerledd. Knær og hofter er vektbærende ledd i kroppen, og dermed utsatt for belastningsskader. Det starter gjerne med smerter og stivhet i leddet, og kan etterhvert begrense bevegeligheten i det daglige. Alle ledd kan imidlertid rammes av artrose. Symptomene kan utvikle seg over flere år, og varierer veldig fra person til person. Artrose påvirker hele strukturen i leddet, inkludert leddbånd, leddkapsel, bein og muskulatur.
Hofteleddsartrose rammer både kvinner og menn i like stor grad, og smertene kan i mange tilfeller minne om isjias. Dette er fordi smertene ofte starter i lysken eller dypt i setet, og stråler langs låret ned mot kneet. Hofteartrose gir etterhvert redusert bevegelighet, først og fremst rammes rotasjonsbevegelsen, og dette kan føre til ryggsmerter og vaggende gange.
Kneartrose knyttes ofte til overvekt, i tillegg til at kvinner er mer utsatt enn menn. Smertene kan lokaliseres både på fremside og bakside av kneet, samt inne i leddet. De vanligste plagene er startsmerter i forbindelse med gåing, spesielt i nedoverbakker.
Fingerleddsartrose er mest utbredt blant kvinner, og anses som den aller vanligste artroseformen. Artrose i fingrenes ytterledd fører til såkalte heberdenske knuter, som er ertestore benutvekster. Tilsvarende utvekster i mellomleddet kalles bouchards knuter. Artrose kan føre til utvikling av feilstilling i fingerleddene. Tommelens grunnledd er spesielt utsatt, og dette kan påvirke evnen til å gripe ting eller benytte enkle redskaper. Fingerleddsartrose ligger ofte i familien.
Ryggartrose, også kalt spondylartrose, er svært utbredt. Ryggartroseforandringer kan påvises ved hjelp av røntgen på nær sagt alle som er over 40 år, men det er sjeldent at endringen gir symptomer. Smertene sitter i så tilfelle i nakken eller korsryggen, og vil ikke stråle nedover beina slik som ved isjias.
I svært mange tilfeller vil det være vanskelig å finne en utløsende årsak, men fysisk aktivitet og normalvekt virker forebyggende. Artrose er også kjent som slitasjegikt, fra da man trodde at sykdommen var forårsaket av slitasje. I dag vet vi at sykdommen er mer sammensatt, og kan knyttes til flere ulike faktorer:
Alle kan utvikle artrose dersom man lever lenge nok, selv om leddene ikke har blitt utsatt for høy belastning. Ofte skiller man mellom primær artrose, der man ikke kan peke på en konkret årsak til sykdomsutviklingen, og sekundær artrose. Sistnevnte viser til at leddets oppbygging har blitt forstyrret av sykdom eller skade, som for eksempel et benbrudd som går inn i leddet.
Normal mosjonering og trening øker i utgangspunktet ikke risikoen for artrose, men det er viktig med fokus gradvis økende belastning og teknikk i øvelsene for å unngå skader og overbelastning. Dersom man har artrose i flere ulike ledd i kroppen kalles det polyartrose, og knyttes i stor grad til arvelighet fremfor skade og belastning.
Det finnes ingen behandling eller medisiner som kurerer artrose, så målet med behandlingen vil være å redusere smerter og ubehag, samt øke bevegeligheten i de leddene som er rammet.
For de med lette til moderate plager kan konservativ behandling utgjøre en stor forskjell. Dette innebærer for eksempel vektnedgang, tilpasset aktivitetsnivå og bruk av krykker eller spesielle såler for å redusere belastningen på leddene.
Fysisk aktivitet for å bedre styrke og bevegelighet vil kunne ha god effekt på artrose, men unngå øvelser som i stor grad belaster leddene. Et eksempel er å jogge i terreng i stedet for hard asfalt. Svømming og sykling er eksempler på gode treningsformer som i liten grad øker belastningen på leddene. Aktivitetene kan godt planlegges i samarbeid med en fysioterapeut. Det er imidlertid sjeldent at moderat, fysisk aktivitet forverrer symptomene.
I medikamentell behandling er paracetamol førstevalget som grunnbehandling ved lette til moderate smerter grunnet få bivirkninger. Høye doser av paracetamol kan imidlertid føre til leverskader, og man burde aldri ta mer en anbefalt dose.
Et annet alternativ er ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs) som behandling mot smerter og hevelse i leddene. Enkelte NSAIDs, som ibuprofen, kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Andre kan fåes på resept. NSAIDs med lang virketid kan tas om kvelden for å forebygge morgenstivhet.
I tablettform kan NSAIDs være irriterende for mage og tarmsystem, og det kan være nødvendig med tilleggsmedisiner for å beskytte magen. Pasienter med hjerte- og eller nyresykdom må rådføre seg med lege før inntak av slike tabletter. NSAIDs i flytende form kan smøres på de utsatte leddene og redusere smertene, spesielt i hender og knær. Dette vil minske risikoen for å få mageproblemer i forbindelse med behandlingen.
Sprøytebehandling med kortison kan brukes i tilfeller med betydelig smerter og hevelse, spesielt i forbindelse med kneartrose. Effekten varer imidlertid bare en begrenset periode, og man burde prøve å unngå for mange kortisoninjeksjoner. For å dempe hevelsen gjennomfører man også ofte tapping av leddvæske før injeksjonen med kortison.
Andre smertelindrende medisiner som inneholder kodein eller tramadol kan vurderes dersom man har liten effekt av andre medisiner, men siden dette er vanedannende medisiner burde de brukes med forsiktighet.
Glukosamin, som er et stoff utviklet av skalldyr, har ingen dokumentert effekt på sykdomsutviklingen per i dag. Noen kan imidlertid merke effekt i form av redusert stivhet og mindre smerter. Denne medisinen må som regel brukes i 2-4 uker før man merker effekt, og hvis effekten ikke oppnås innen 3-6 måneder kan behandlingen like gjerne avsluttes.
Andre former for smertelindring kan være transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), bruk av varme eller kulde, og ulike ortopediske hjelpemidler som såler, tape eller bandasjer.
I noen tilfeller vil det være aktuelt med kirurgi dersom pasienten og plagene er egnet for dette. Den vanligste operasjonen er proteseoperasjon, der man erstatter leddet i hofte eller kne. Det vil si at kirurgen fjerner det slitte leddet og setter inn et kunstig ledd. Prognosene etter en proteseoperasjon er vanligvis gode, og man kan oppleve at smertene og stivheten forsvinner helt.
Det finnes ikke medisiner som kan kurere artrose, men man kan gjøre følgende for å redusere smerter og stivhet:
Dersom du har vedvarende leddplager burde du oppsøke lege for å avklare om du lider av artrose. Dette gjelder spesielt dersom du har smerter om natten, da dette taler for at sykdommen er alvorlig. Legen stiller diagnosen ved hjelp av samtaler som kartlegger graden og utbredelsen av plager, og suppleres med en ordinær røntgenundersøkelse. Her er det viktig å understreke at man kan ha sterke smerter selv om det ikke kan påvises store artroseforandringer på røntgenbilde. Tilsvarende kan røntgen påvise store forandringer uten at pasienten har store plager. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med ultralyd eller MR.
Kontakt lege:
I samhandling med lege er det viktig at du beskriver så nøyaktig som mulig hvor smertene befinner seg, hvordan de utarter seg i løpet av dagen eller i forbindelse med bestemte aktiviteter, samt om det er andre forhold som påvirker smertene i positiv eller negativ forstand.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
