helsestart
Søk
Urinsyregikt, også kjent som podagra, er en leddbetennelse der kosthold og livsstil kan ha stor betydning for å unngå smertefulle anfall med leddsmerter. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva urinsyregikt er, symptomer, årsaker, behandling, gode råd, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Urinsyregikt er en tilstand som forårsaker smerter og hevelse i utsatte ledd, på grunn av at urinsyren hoper seg opp i blodet og kan felle ut som krystaller i leddvæsken. Det er disse krystallene som forårsaker betennelse i leddet, og de kommer som regel av at kroppen enten øker produksjonen eller reduserer utskillelsen av urinsyre fra blodet. Det store flertallet av pasientene med urinsyregikt har problemer med å kvitte seg med urinsyren. Urinsyregikt kan behandles med medisiner, men det er også mye man kan gjøre selv for å forebygge nye anfall.
Urinsyre er i utgangspunktet er ufarlig avfallsprodukt som dannes naturlig i kroppen når man fordøyer visse typer mat, og skilles ut sammen med urinen via nyrene. Menn rammes oftere enn kvinner, og det første anfallet kommer når mannen er mellom 30-60 år, svært sjeldent før de fyller 20. Det er også svært sjeldent at kvinner rammes før de når overgangsalderen.
Man skiller gjerne mellom primær urinsyregikt, som er en arvelig tilstand der stoffskifteforandringer forstyrrer dannelsen eller utskillelsen av urinsyre, og sekundær urinsyregikt, der annen sykdom eller medikamentbruk ligger bak. I de aller fleste tilfeller kan man ikke peke på en bestemt bakenforliggende årsak til anfallet, men genetikk anses som den viktigste årsaken.
Oftest er det grunnleddet i stortåen som blir betent, men man kan også oppleve smerter i andre ledd i kroppen. Knær, albuer, fingrer og håndledd er eksempler på andre utsatte ledd. Det er imidlertid sjeldent at mer enn ett ledd er angrepet.
Urinsyregikt blir mer og mer utbredt, noe som settes i sammenheng med en stadig større andel eldre i befolkningen, samt en økning i antall overvektige. I tillegg vil livsstil og ernæring ha en viss innvirkning, og sykdommen knyttes ofte opp til metabolsk syndrom. I gamle dager ble urinsyregikt ansett som en såkalt rikmannssykdom grunnet de ernæringsmessige faktorene, men som vi vet i dag kan urinsyregikt ramme hvem som helst, og er først og fremst genetisk betinget.
Urinsyrekrystallene skaper en betennelsesreaksjon i leddet som oppstår i løpet av noen få timer, og som gir utslag i form av anfall av sterk leddsmerte. Disse anfallene arter seg ulikt fra person til person, men det er ofte stortåens grunnledd som rammes, og det er sjeldent at flere ledd rammes samtidig. Leddet hovner opp og blir rødt og ømt, og man vil ofte føle seg kvalm, av og til med feber og/eller kaldsvetting. Det vil være smertefullt å ta på leddet, og huden vil kjennes varm på grunn av betennelsen.
Smertene øker gradvis, og er på sitt sterkeste i løpet av et par timer til et par dager. Smerteanfallet varer som regel opptil én uke. Det er også veldig vanlig å få anfall om natten, eller at man blir vekket fordi smertene fra tidligere på dagen blir verre.
Diagnosen stilles av lege gjennom samtaler og beskrivelser av symptomer, samt blodprøver for å se etter økt nivå av betennelsesprøver og for å påvise forhøyet urinsyrenivå i blodet. Under anfall med urinsyregikt, er det ikke uvanlig at nivået av urinsyre reduseres forbigående. Sikker diagnose stilles vanligvis hos en revmatolog, som kan påvise urinsyrekrystaller i leddvæsken ved å se gjennom et mikroskop, og evt gjøre ultralydundersøkelse av det vonde leddet. I små ledd kan det være utfordrende å tappe leddvæske for undersøkelse.
Dersom man har forhøyet urinsyrenivå i kroppen over lengre tid kan det føre til kronisk leddsykdom, og i verste fall bevegelseshemning på grunn av slitasje og eventuelle feilstillinger i ledd. I tillegg kan man utvikle nyrestein og nyresteinsanfall, eller andre skader på nyrene. En annen mulig konsekvens av høye urinsyrenivåer over tid er opphoping av urinsyrekrystaller under huden, blant annet på ørene, hendene eller knærne. Slike knuter under huden kalles tofus, eller tofi i flertall, og er ikke smertefulle. Det betyr at de kan forbli uoppdaget over ganske lang tid.
Etter det første anfallet kan det gå alt fra måneder til flere år til man få et nytt anfall, men de aller fleste kommer til å få et tilbakefall. I tiden mellom anfallene kan man være fullstendig symptomfri, men risikoen for nye anfall øker dersom man lar sykdommen gå ubehandlet. Det er anbefalt å oppsøke lege jevnlig for å sjekke urinsyrenivået i blodet, samt følge fastlegens råd i forbindelse med livsstil og ernæring.
Akutt leddhevelse kan også være et symptom på andre lidelser, og det anbefales derfor alltid å konsultere med lege dersom man opplever akutt smerte og hevelse i ett eller flere ledd. Det kan for eksempel skyldes en infeksjon, leddgikt eller en annen form for leddbetennelse.
Urinsyre forekommer naturlig i kroppen som en del av fordøyelsen, og er sluttproduktet som først og fremst skilles ut gjennom nyrene etter nedbrytingen av puriner, stoffer som frigis når celler dør. Matvarer med høye nivåer av puriner vil følgelig føre til et høyere nivå av urinsyre når disse matvarene brytes ned i kroppen. Når kroppen ikke lenger klarer å opprettholde en balanse i mengden urinsyre i kroppen, kan det utløse et urinsyregiktanfall. De aller fleste som plages av urinsyregikt får symptomer på grunn av at de ikke klarer å skille ut nok urinsyre via nyrene. I sjeldnere tilfeller skyldes symptomene at kroppen danner for mye urinsyre.
Det er i de fleste tilfeller vanskelig å peke ut en bestemt årsak til urinsyregikt. Sykdommen er først og fremst genetisk betinget, men også livsstilsvalg og ernæring er viktige faktorer. I tillegg vil høy alder og bruk av visse medisiner øke risikoen for forhøyede nivåer av urinsyre i kroppen.
Risikofaktorer knyttet til kosthold og livsstil:
Risikofaktorer knyttet til sykdom og medisinbruk:
Noen tilfeller av urinsyregikt skyldes en medfødt defekt i urinsyrestoffskiftet, men dette er svært sjeldent. Det er også sjeldent at sykdommen rammer barn, da sykdommen vanligvis utvikles i voksen alder, ofte i sammenheng med livsstil. Det er heller ikke uvanlig å ha høyt urinsyrenivå i blodet uten at dette utvikler seg til urinsyregikt.
Det er mye man kan gjøre selv for å unngå nye anfall av urinsyregikt, men i mange tilfeller vil ikke en livsstilsendring fungere godt nok eller raskt nok. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig med medisinsk behandling for å lindre plagene. Medisiner brukes både for å forebygge nye anfall, og for å dempe smerter og betennelse ved akutte anfall.
Egenbehandling ved akutte anfall:
Ubehandlet urinsyregikt går vanligvis over av seg selv innen et par uker. Med medisinsk behandling kan betennelsen være borte på et par dager. Prognosene blir bedre jo tidligere man gjenkjenner anfallet og får behandling. Urinsyregikt som forblir ubehandlet kan føre til hyppigere anfall og ramme flere ledd.
Medisinsk behandling ved akutte anfall:
Ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs) er foretrukket som behandlingsform. Redusert nyrefunksjon, høyt blodtrykk og hjertesvikt øker imidlertid risikoen for bivirkninger, og mange pasienter sliter med mageplager ved bruk av NSAIDs.
Kolkisin er et godt alternativ til NSAIDs. Dersom man går på høye doser av kolkisin over tid kan man få alvorlige bivirkninger, og bruken skal derfor begrenses til anfallsbehandling. I noen tilfeller benyttes også injeksjoner med kortison som settes rett i det betente leddet. Kortison kan også tas i tablettform.
Forebyggende medisinsk behandling:
Det kan være nødvendig å bruke forebyggende medisiner fast resten av livet for å unngå at urinsyrenivået i blodet ikke blir for høyt. Formålet med den forebyggende behandlingen vil være å redusere urinsyrenivået i kroppen for å unngå fremtidige anfall. De aller fleste som har fått en anfall vil også få tilbakefall. Det anbefales at man går til regelmessige legekontroller for å måle urinsyrenivåene i blodet jevnlig under behandlingen for å gjøre eventuelle dosejusteringer.
De vanligst brukte forebyggende legemidlene er enzymhemmere som hemmer dannelsen av urinsyre, og gjør at det generelle nivået i både blodet og urinen reduseres. Enzymhemmere burde ikke tas under et anfall av urinsyregikt, da det kan gjør symptomene verre. Et eksempel på et virkestoff er allopurinol.
Probenecid bidrar til at mer urinsyre skilles ut gjennom nyrene. Dermed vil mengden urinsyre i urinen øke, samtidig som mengden urinsyre i blodet vil minke. Dette øker imidlertid risikoen for å få nyrestein.
Ved behandling over en lengre tidsperiode burde man jevnlig oppsøke lege for å sjekke urinsyrenivåene i blodet, og eventuelt tilpasse dose og medikament.
Urinsyregikt både kan og burde behandles medisinsk, men siden sykdommen er sterkt knyttet til livsstil, er det også en rekke tiltak man kan gjøre for å forebygge:
Selv om urinsyregikt kan være svært smertefullt, vil de fleste anfall gå over av seg selv innen noen dager. Akutte anfall behandles likevel med medisiner, og med betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) kan anfallet være over innen ett til to døgn.
Langtidsbehandling brukes for å senke urinsyrenivået i kroppen for å unngå nye anfall i fremtiden. Dette gjelder spesielt dersom nivået av urinsyre i blodet er svært høyt, slik at forebyggende tiltak man kan gjøre på egen hånd ikke har rask nok effekt.
Kontakt lege:
Gjentatte anfall av urinsyregikt kan føre til kronisk betennelse i flere ledd. Det er også en viss risiko for å utvikle for eksempel nyrestein over tid. Sykdommen burde dermed alltid behandles, selv om det kan gå opptil flere år mellom første og neste anfall.
Behandling, og senere oppfølging, av urinsyregikt kan vanligvis gjøres av fastlege. Kompliserte tilfeller kan med fordel henvises til revmatolog.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
