helsestart
Søk
Vannkopper er en barnesykdom. De fleste mennesker får bare vannkopper en gang i livet, da man etter dette blir immun, og de fleste har hatt sykdommen innen de fyller 10 år. Dersom man ikke har hatt sykdommen som barn kan man få den som voksen. For de fleste er vannkopper ufarlig, men for voksne eller mennesker med andre sykdommer eller nedsatt immunforsvar kan det være mer alvorlig å bli smittet, og ulike former for behandling eller vaksinering kan være nødvendig. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva vannkopper er, symptomer, årsaker, smitte, behandling, vaksine, hvordan barn og voksne kan rammes av sykdommen, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Vannkopper er en barnesykdom som kjennetegnes ved utslett bestående av væskefylte blemmer. Dette kan klø kraftig. Vannkopper er den mest smittsomme av alle barnesykdommene. Både voksne og barn kan få vannkopper, men de fleste får sykdommen før de fyller 10 år. Som regel får man vannkopper bare en gang, da man blir immun etter å ha hatt sykdommen.
Det tydeligste symptomet for vannkopper er utslett. Dette varierer i omfang. Noen får utslett over hele kroppen som gjør at man blir sterkt plaget av kløe, mens andre får en mildere variant. I tillegg får de fleste feber og nedsatt allmenntilstand. Enkelte blir smittet med vannkopper uten å få utslett, men dette er sjelden. I slike tilfeller kan en blodprøve (antistoff mot vannkoppevirus) avsløre om man har hatt vannkopper eller ei. Uansett hvor kraftig man blir angrepet av sykdommen blir man immun etter å ha hatt den.
Inkubasjonstiden for vannkopper er 7-21 dager. Dette er den tiden det går fra man blir smittet og til utslettet bryter ut.
Man kan ofte få manglende appetitt, feber og hodepine et par dager før utbruddet. Utslettet kommer gjerne en dag etter feberen. Det begynner med røde, små flekker på huden, som etter noen timer blir væskefylte blemmer. I løpet av et par dager tørker blemmene inn og etterlater seg en skorpe. Utslettet kan komme litt etter litt. Vannkoppene er smittsomme så lenge det kommer nye blemmer og ikke alle har tørket ut. Dette kan ta en 5-7 dager.
Så lenge ikke blemmene som utgjør utslettet blir infisert får en som regel ikke noe arr. De kan bli betente dersom man klør veldig på dem, og det er derfor viktig å unngå dette.
Det er en klar fordel å få vannkopper når man er barn, fremfor voksen, da sykdomsforløpet er langt mildere hos barn. Voksne blir generelt sykere og har også lettere for å få komplikasjoner om de får vannkopper.
Vannkopper er forårsaket av et virus kalt varicella zoster. Dette er et svært smittsomt virus som smitter gjennom dråpesmitte eller ved direkte berøring av utslettet. Væsken som er i blemmene som utvikler seg på huden er fulle av smittestoffer, og ved berøring av disse blir man fort smittet.
Man er smittsom et par dager før utslettet bryter ut, og man vet derfor ikke at man er bærer av viruset før man mulig kan ha smittet mange. Dette medfører at sykdommen spres raskt i miljøer den først oppstår, det være seg på skoler eller i barnehager, og dersom man ikke er vaksinert eller har hatt vannkopper fra før, blir man derfor som regel smittet.
Det er flest barn som får vannkopper, og for de aller fleste som blir syke er det ikke nødvendig med annen behandling enn enkelte tiltak som kan dempe kløen utslettet gir. Vannkopper ses slikt sett på som en ganske uskyldig sykdom dersom man ellers er frisk. Sykdomsforløpet er mildt, og man er som regel tilbake i normal aktivitet etter en til to uker.
Hos barn kan vannkopper behandles med kløestillende. Sinkliniment og antihistaminer er anbefalt behandling.
I noen tilfeller er det nødvendig med reseptfrie smertestillende, enten for å dempe feber eller smerter. Paracetamol er førstevalget av smertestillende medisiner. NSAIDs, eksempelvis ibuprofen, frarådes som behandling av vannkopper, da er sammenheng mellom slike medikamenter og økt risiko for bakteriell hud- og bløtdelsinfeksjon ikke sikkert kan utelukkes.
Det er imidlertid enkelte grupper i befolkningen som vannkopper kan være en langt større risiko for, og disse anbefales å ta en vaksine. Voksne kan bli anbefalt å ta vaksinen, om de ikke har hatt vannkopper som barn, da de blir langt dårligere av sykdommen enn hva barn blir. Dette gjelder spesielt om man har nedsatt immunforsvar eller annen sykdom. I tillegg anbefaler man at alvorlig syke barn og barn under ni måneder får vaksinen dersom det er vannkopper i deres omgivelser.
Vaksinen mot vannkopper er ikke inkludert i barnevaksineprogrammet i Norge. Begrunnelsen for det er rett og slett at det for de fleste ikke er nødvendig, samt at man ikke riktig vet hvor lang virketid vaksinen har.
Kvinner som ikke har hatt vannkopper og som planlegger å bli gravide, bør vaksineres. Gravide som ikke er immune skal ikke ta vaksinen.
Personer som har risiko for uttalt infeksjon med vannkopper, kan behandles med medisiner som forhindrer virusformering dersom smitte mistenkes. Slike medikamenter kan gjøre sykdomsforløpet mildere. For at medisinene skal virke, er det viktig å komme raskt igang med denne typen behandling når man mistenker sykdommen.
Medisiner med antistoff mot vannkoppevirus er lite brukt, men kan være aktuelt å gi til gravide som ikke har immunitet mot vannkopper, som blir utsatt for smitte i svangerskapet. Dette må gis innen 72 timer etter smitteeksponering.
Det er svært gode prognoser til å bli helt bra når man har fått vannkopper. Det er veldig sjelden det oppstår komplikasjoner, og de fleste blir friske av seg selv.
De komplikasjonene både barn og voksne kan få er bakterieinfeksjoner i utslettet. Dette kan i så fall behandles med antibiotika. I tillegg kan man utvikle godartet hjernebetennelse, leverskade, få utslett i øynene eller nerveskade, men dette skjer svært sjelden. Voksne kan i tillegg utvikle lungebetennelse som en følge av viruset.
De fleste blir immune resten av livet etter at de først har hatt vannkopper. Imidlertid kan man være oppmerksom på at viruset blir igjen i nervecellene i ryggmargen etter at man har blitt frisk igjen, og blir liggende der latente. For enkelte aktiviseres viruset på et senere stadium i livet, gjerne når man har blitt godt voksen, og begynner å vandre i kroppen. Da kan det danne småblemmer på huden, som gir kløe og brennende smerte. Dette kalles helvetesild. Om lag 10-20 % av de som har hatt vannkopper får helvetesild. Man kan ikke smittes med helvetesild av andre, men dersom man ikke har hatt vannkopper og følgelig ikke har antistoffer i kroppen kan helvetesild gi en vannkopper. Har man hatt vannkopper selv, vil man ikke bli smittet av å være sammen med noen som har helvetesild.
For gravide som får vannkopper i første del av svangerskapet kan det skje at fosteret blir smittet. Om så er kan det være risiko for fosterskader, men både smittefaren og risiko for skader anslås å være svært lav. Skader som kan oppstå er at fosteret blir lite av vekst, får lite hodet, før øyeproblemer eller hodeskader. Dersom mor har vannkopper omkring fødsel får den nyfødte antistoffer direkte i blodet. Når kvinner som får barn har hatt vannkopper er barn som fødes immune i inntil tre måneder etter fødsel.
Det er ikke så lett å forebygge å få vannkopper, da viruset smitter før det er synlig. Når man selv oppdager at man har fått det kan man imidlertid forsøke å unngå å smitte andre. Tiltak for å unngå å spre smitte eller bli smittet selv kan være følgende:
Om man først har fått vannkopper er det som regel bare å vente til det går over. For de fleste er det det kløende utslettet det som er mest plagsomt. Man kan gjøre flere ting for å lindre dette.
For barn kan det være svært vanskelig å la være å klø seg. Det kan derfor være smart å sørge for at barnets negler er så korte som mulig. Eventuelt kan man la barnet sove med tynne votter, slik at det ikke får klødd skikkelig på utslettet. Et tips kan være å klappe lett på områdene som det klør, fremfor å klø. Det kan kjennes å ha samme effekt, men skraper ikke opp huden.
Vannkopper kan oppstå over hele kroppen, og også på munnens slimhinner. Om man får vannkopper i munnen vil det naturlig nok gjøre vondt å spise. Det kan derfor hjelpe om man ikke spiser krydret, salt eller sterk mat. Eventuelt kan supper med mild smak være enklere å spise enn mat fast form.
Når man har feber blir kroppen lett dehydrert. Dette gjør at man føler seg dårligere. Det er derfor viktig og lurt å drikke mye vann.
Dersom man får vannkopper i det samme tidsrommet som man har planlagt å reise med fly burde man ta kontakt med flyselskapet man skal reise med og eventuelt forsikringsselskapet sitt, da svært mange flyselskaper nekter folk med vannkopper å reise med dem. Dette på grunn av smittefaren.
De fleste som får vannkopper, trenger ikke å oppsøke lege da sykdommen går over av seg selv. Man kan gjøre det for å få diagnosen bekreftet, men det er sjelden nødvendig. Om man likevel gjør dette så ser legen som regel straks om det er vannkopper eller ei. Dersom det er tvil kan det tas en blodprøve som bekrefter eller avkrefter sykdommen. Dersom man imidlertid får kraftig hodepine, viser tegn til dehydrering, får vansker med å puste, får vond eller hoven hud, blir kvalm, kaster opp eller opplever at nakken blir stiv må man ta kontakt med lege. Det samme gjelder om man ikke opplever bedring etter seks dager.
Mennesker med nedsatt immunforsvar eller andre sykdommer må kontakte lege med det samme de oppdager at de er smittet. Dette fordi behandlingen som kan gis er mer effektiv jo tidligere man får den.
Personer som går på cellegift må så snart de vet at de har vært i kontakt med noen som har vannkopper ta kontakt med lege, da disse har nedsatt immunforsvar.
Dersom voksne over 18 år får vannkopper for første gang, burde de kontakte lege. Det samme gjelder om man har barn under 6 måneder som får smitten.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
