helsestart
Søk
En lungebetennelse (pneumoni) er en betennelse i lungevevet som følge av en bakterie- eller virusinfeksjon. Sykdommen er relativt vanlig og rammer som oftest de yngste og de eldste aldersgruppene. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva lungebetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, varighet, smitte, vaksine, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Lungebetennelse, på fagspråket kalt pneumoni, er en betennelse i lungevevet. Betennelsen er vanligvis forårsaket av en infeksjon bestående av bakterier eller virus, men kan også komme av andre ikke-infeksiøse sykdommer. Lungebetennelse har varierende alvorlighetsgrad. De fleste betennelser er relativt milde, men kraftige lungebetennelser kan være svært alvorlige, noen ganger også livstruende.
Luftveiene våre utsettes kontinuerlig for bakterier og virus når vi puster. Immunforsvaret, nesen, halsen, flimmerhår og hoste fanger opp eller kvitter seg med disse organismene, slik at de ikke gjør oss syke. Dersom man blir infisert med svært mange eller svært smittsomme bakterier eller virus, eller dersom kroppens immunforsvar er svekket, kan organismene komme seg forbi kroppens forsvarssystemer og havne i lungevevet, i de såkalte alveolene. Alveoler er en anatomisk betegnelse på de blæreformede utposingene som befinner seg på de minste luftrørsgrenene i lungene. Lungealveolenes viktigste oppgave er å ta opp oksygen og fjerne karbondioksid. Ved en infeksjon vil immunceller rundt alveolene forsøke å bekjempe denne. De blir betente, fylles med immunceller og væske. Det er denne forsvarsmekanismen som fører til symptomer på lungebetennelse, særlig i form av hoste, feber og tung pust. Jo mer omfattende infeksjonen er, jo vanskeligere blir det å puste.
Lungebetennelse er en sykdom med relativt hyppig forekomst. Rundt 5 av 1000 innbyggere får lungebetennelse i løpet av et år. Lungebetennelse rammer særlig barn og eldre over 65 år. Noen er mer utsatt, slik som røykere, personer med lungesykdommer og personer med redusert immunforsvar. Svekket hosterefleks på grunn av høyt alkoholforbruk, hjertesykdom, hjerneslag eller høy alder er også risikofaktorer. Tidligere hadde sykdommen høy dødelighet, men behandling med antibiotika har endret dette. Hos eldre og andre med svekket immunforsvar er lungebetennelse dog fortsatt en hyppig dødsårsak.
De fleste pasienter med lungebetennelse er moderat syke. Betennelsen oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon, og de vanligste symptomene er feber, hoste og tung pust. I tillegg kan man føle seg trett og svak, ha nedsatt matlyst og problemer med å få i seg nok væske. Det starter gjerne med tørrhoste, som utvikler seg til hoste med farget oppspytt. Oppspyttet fra nedre luftveier er ofte gult eller grønt i forbindelse med bakteriell lungebetennelse. Feber og hodepine er vanlige symptomer.
Noen opplever brystsmerter ved lungebetennelse. Dette kan oppstå dersom man får betennelse mellom vevslagene som dekker lungene. Tilstanden kalles lungehinnebetennelse, noe som hindrer lungene i å bevege seg friksjonsfritt mens man puster. Brystsmertene forverrer seg ofte i spesielle stillinger, samt når man hoster eller puster dypt.
Hos barn og eldre, samt mennesker med nedsatt allmenntilstand, kan lungebetennelse gi et mer alvorlig sykdomsforløp. Man kan få store problemer med å puste og få kraftig hoste med blodig slim. Feberen er gjerne høy. Hos eldre starter lungebetennelsen ofte langsommere enn hos yngre personer og symptomene kan virke mildere. Redusert allmenntilstand kan noen ganger være eneste sykdomstegn. For denne gruppen er det derfor spesielt viktig at man oppsøker legehjelp for å finne årsaken.
Ved kraftig lungebetennelse blir allmenntilstanden svært dårlig, pusten rask og feberen høy. Lungebetennelse kan også hemme oksygenopptaket, noe som er svært alvorlig. Ved antydning til blå farge på leppene eller på fingerneglene må man ringe 113 umiddelbart. Mangel på oksygen kan også komme til uttrykk gjennom forvirring. Da er det viktig med øyeblikkelig medisinsk hjelp.
Lungebetennelse er vanligvis forårsaket av en infeksjon bestående av bakterier eller virus, men kan også komme av andre ikke-infeksiøse sykdommer. I småbarnsalderen er en stor del av lungebetennelsene forårsaket av virusinfeksjoner, men som voksen er rundt halvparten av tilfellene forårsaket av bakterielle infeksjoner. Smitte skjer vanligvis gjennom dråper, ved hoste eller nysing. Pasienter med lungesykdommer, nedsatt immunforsvar og generelt svekket allmenntilstand er spesielt utsatt for å få lungebetennelse
Lungebetennelse kan utvikles fra et bredt spekter av bakterier. Den mest vanlige bakteriegruppen som fremkaller lungebetennelse kalles pneumokokker. Pneumokokker, eller Streptococcus pneumoniae, tilhører bakteriegruppen streptokokker, og er en av de mest studerte og kjente av alle bakterietypene. Mindre hyppig er Mycoplasma pneumoniae, men også denne typen forekommer i alle aldersgrupper. Ved mykoplasmainfeksjon utvikler symptomene seg vanligvis langsommere enn ved pneumokokker. De fleste vil utvikle langvarig tørrhoste som blir verre om natten. Utslett og øre-problemer kan også forekomme. Haemophilus influenzae, er en bakteriegruppe som fremkaller lungebetennelse særlig hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Lungebetennelse kan også skyldes en rekke andre bakterier, som for eksempel influensa A eller B. Dette er særlig vanlig hos barn.
Spesielle typer sopp og protozoer kan i sjeldne tilfeller forårsake lungebetennelse. Da har den infiserte gjerne allerede et svært dårlig immunforsvar.
Man kan også få lungebetennelse ved å puste inn giftige gasser eller etsende kjemikalier, samt ved komplikasjoner etter influensa, ved kols eller hjertesvikt med lungeødem.
Det er flere risikofaktorer som kan gjøre deg spesielt utsatt for lungebetennelse:
Da bakterier er den vanligste årsaken til lungebetennelse behandles infeksjonen med antibiotika så raskt som mulig. De fleste kan behandles med antibioitkakur uten sykehusinnleggelse. Det er svært viktig at hele tablettkuren fullføres selv om man skulle føle seg bedre. Dersom man avbryter behandlingen, kan lungebetennelsen komme tilbake og bli vanskeligere å behandle. Merkes ingen bedring i løpet av de første par dagene bør man kontakte legen, da det er stor sjanse for at man behøver et annet antibiotikum.
Antibiotika har ingen effekt dersom lungebetennelsen skyldes et virus. Virusinfeksjoner går over av seg selv, og det er heller lindring av symptomene som er aktuelt. Ved stort ubehag kan man benytte reseptfrie legemidler som paracetamol eller ibuprofen. Rådfør deg gjerne med lege og følg pakningsvedlegget nøye.
Eldre eller de som er alvorlig syke kan ha behov for behandling på sykehus. Behandlingen vil sannsynligvis bestå av en antibiotikakur i kombinasjon med intravenøs væske. Noen har nytte av samtidig behandling med kortison for å dempe betennelsesprosessen, dette gjelder særlig personer som har en kronisk lungesykdom. På sykehuset vil de også sjekke temperatur og pust regelmessig.
Lungebetennelse må i alle tilfeller tas alvorlig og lege må oppsøkes. Det er allikevel noen tiltak som kan gjøres for å korte ned sykdomstiden:
Hva angår alvorlighetsgraden av en lungebetennelse er det stor variasjon. Hvilken bakterie som ligger til grunn, samt alder og allmenntilstanden til den som er syk er bestemmende for prognosen. Allikevel vil de aller fleste bli helt friske med rask behandling. En typisk lungebetennelse varer som regel i 1-2 uker, men det kan likevel ta noe lengre tid før man er tilbake til normal form. Unge med god helse blir som regel raskere bedre enn eldre. Har man en atypisk lungebetennelse, slik som mykoplasmapneomoni, er forløpet ofte langtrukkent og strekker seg over 3-4 uker.
For eldre og personer med svekket immunforsvar, hjerte- og lungesyke, samt personer med særlig nevrologiske tilstander, er lungebetennelse en svært alvorlig sykdom. Denne gruppen må følges nøye, og de kan oppleve at det tar flere måneder før de blir helt friske. For de som er over 50 år tar man ofte et røntgenbilde av lungene for å være sikker på at infeksjonen er borte. Lungebetennelse skal tas på alvor, da en ubehandlet infeksjon kan være dødelig.
Lungebetennelse kan også gi opphav til pleuraempyem og lungeabscess. Dersom en pasient ikke blir bedre av antibiotikabehandlingen mistenker man ofte en av disse komplikasjonene.
Lungebetennelse kan være svært alvorlig, særlig dersom man er eldre eller har andre helseproblemer. Vaksinering er en svært god måte å forebygge betennelsen på. Det finnes to vaksiner som kan beskytte mot lungebetennelse: Pneumokokkvaksine og influensavaksine.
Pneumokokkvaksinen beskytter mot at bakteriene sprer seg i lungevevet og til andre deler av kroppen. Vaksinen er utviklet for å beskytte oss mot de vanligste bakteriene som gir lungebetennelse. De fleste trenger kun å ta vaksinen én gang, men personer med nedsatt immunforsvar eller problemer med milten trenger en ny dose etter fem år. Det er viktig at man tar kontakt med lege dersom man mistenker at dette gjelder en selv.
Flere studier viser en beskyttelse av pneumokokkvaksinen PPV23 på 50-70% mot alvorlig sykdom. Det er dog omdiskutert hvor gode disse studiene er. Ekspertene mener likevel at pneumokokkvaksine hos eldre synes å ha en tydelig virkning på forebygging av alvorlig pneumokokksykdom.
Man bør vurdere vaksinering dersom:
For barn finnes det en spesiell pneumokokkvaksine, som er en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 2006. Vaksinen settes i tre doser når barnet er tre, fem og tolv måneder gammelt.
Influensa øker sjansen for å få lungebetennelse, og influensavaksinen kan derfor redusere risikoen for lungebetennelse. Forskning konkluderer med at eldre mennesker som bor på sykehjem har mindre risiko for lungebetennelse dersom de tar influensavaksinen. Vaksinen tas årlig, vanligvis i oktober eller november.
Influensavaksine anbefales dersom:
Dersom man har barn med kronisk sykdom som forverres av influensa, er vaksinen svært viktig. Influensavaksinen til barn finnes som nesespray.
I forbindelse med vaksinering kan bivirkninger og komplikasjoner forekomme. Lette bivirkninger forekommer relativt hyppig, slik som hudreaksjoner på stikkstedet eller forbigående feber. Alvorlige bivirkninger sees sjelden. Disse skal rapporteres til Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). For mer opplysning om vaksinasjon se Folkehelseinstituttets nettsider, www.fhi.no.
Lungebetennelse er potensielt en svært alvorlig tilstand. Det bør derfor være lav terskel for å kontakte lege:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
