Astma er en kronisk lungesykdom som oppstår i de nedre luftveier og behandles med inhalasjonsmedisiner. Typiske symptomer på astma er perioder med tung pust, piping og tetthet i brystet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva astma er, hvilke symptomer du kan se etter, tester du kan ta, behandlinger tilgjengelig, hvilke medisiner som kan lette symptomene og når du bør oppsøke lege.

Hva er astma

For å forstå astma er det viktig å vite litt om hvordan lungene og pusten fungerer hos mennesker. I sykdomsfrie lunger går luften inn gjennom munn eller nese, varmes opp nedover halsen før den når de nedre luftveiene lungevevet. Ved astma foreligger vanligvis en kronisk betennelse i nedre luftveiene som fører til at de blir overfølsomme. På grunn av betennelsen kan muskulatur i veggene i de tynne luftrørene trekker seg sammen. Samtidig med dette setter slimcellene i gang en overproduksjon av slim og bidrar til å gjøre luftveiene enda tettere. Under et astmaanfall er det høy grad av slimproduksjon og muskelsammentrekninger. Et anfall kjennetegnes ved hosting, pipende og dårlig pust og tetthet i brystet. 

Astma kan opptre i alle aldre, fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Det har vært en jevn økning i forekomsten av denne sykdommen de siste 40 årene. Ca 8% av den voksne befolkningen i Norge har sykdommen. Astma er hyppigere hos barn og unge enn hos voksne, og i Storbritannia er forekomsten blant 13-14 åringer over 24%. I tillegg har så mange som som 80% av alle med astma kan ha høysnue i tillegg. Mange med høysnue kan ha udiagnostisert astma.

Hva som er grunnen til at noen får astma er et komplekst og sammensatt. Både arv og miljø spiller en vesentlig rolle. Ofte henger astma sammen med eksem og allergi, og du finner gjerne flere familiemedlemmer med samme symptomer. Gutter har større risiko enn jenter for å få astma som barn, mens etter puberteten forekommer astma hyppigere hos jenter. Astma som ikke er arvelig kan komme av ettervirkninger av luftveisinfeksjoner, ulike stoffer i arbeidsmiljøet, forurensing i inne- og utemiljøet, kosthold og/eller tobakksrøyk. 

Mellom 10-15 prosent av befolkningen, og opptil 90 prosent av personer med diagnostisert astma, lider av anstrengelsesastma. Dette kalles også anstrengelsesutløst bronkospasme, og betyr at muskulaturen i veggene i de små luftveiene (bronkiene) trekker seg sammen ved anstrengelse. Tilstanden utløses gjerne av høyintensitets kondisjonstrening hvor pustevanskene oppleves mye større enn treningsmengden tilsier, og er en forbigående tranghet i luftveien som oppstår enten kort tid etter, eller noen ganger under, fysisk anstrengelse. Ved høyinensitets trening begynner man å puste gjennom munn istedenfor nese, og kroppen rekker dermed ikke å varme opp luften og rense den for støv og små partikler. Resultatet er at luften som kommer ned i lungene er kjøligere, tørrere og inneholder mer støv. Har du mistanke om at du kan ha astma kan du gjennomføre lungefunksjonstester og provokasjonstester hos fastlege eller lungelege.

Symptomer

De vanligste symptomene på astma er at man føler seg tung i pusten og tett i brystet. Det føles med andre ord ut som det er vanskelig å puste inn og ut. I tillegg til dette kan man oppleve kraftig hosting, spesielt på morgenen, og det er helt normalt å høre pipelyder når man puster. Ofte endrer symptomene seg fra dag til dag avhengig av for eksempel klima, temperatur, sterke lukter og eksos. Hvis du opplever at symptomene dine er kraftigere enn vanlig og ikke blir bedre ved bruk av medisin, bør du umiddelbart ta kontakt med ambulansetjenesten på 113. 

I tillegg til de vanlige symptomene kan det være lurt å være oppmerksom på visse irritanter som kan forverre symptomene dine. Det er forskjellig fra person til person hva de potensielle luftveisirritantene er, men fellesnevnere er fuktig vær, røyk, sterke lukter som parfyme, eksos, stekeos, støv, pollen og kulde. Fellesnevneren for alle med astma er at de er overfølsomme i luftveiene og at det er veldig individuelt hva de reagerer på, men tung pust vil alltid være mest fremtredende. Pusten kan også være helt normal mellom episoder med forverring. 

På samme måte som astmatikere opplever forskjellige symptomer, oppleves også sykdommen annerledes fra dag til dag. Noen dager kan være helt symptomfrie, mens andre dager er sykdommen plagsom. Dette kan være med på å gjøre det vanskelig å stille en diagnose med pustetest.

Mens mange ungdommer vokser av seg astma symptomene, kan de ofte dukke opp igjen i voksen alder, uten at de har blitt verre av den grunn. Symptomene vil forbli de samme med riktig behandling, samtidig som tilstanden kan variere med årene. Vanligvis svinger symptomene mindre når man er voksen, men det er alltid lurt å følge godt med og ha en god dialog med legen om medisineringen fungerer optimalt. Astma er vanligvis ikke livstruende, men du bør ta sykdommen alvorlig. Dette gjelder spesielt under graviditet hvor du bør ha ekstra tett oppfølging av legen, både når det gjelder symptomer, lungefunksjon og riktig bruk av inhalator.

Årsaker

Hittil har det ikke vært mulig å konkludere med hva som er den viktigste årsaken til at noen får astma. Et kompleks samspill av arv og miljø styrer sykdomsutviklingen.

Ofte er flere tilfeller av astma i samme familie. Dette kaller man da for arvelig astma. Om det ikke finnes andre i familien som har astma, er det grunn til å tro at andre faktorer spiller størst rolle, for eksempel kjønn, fedme, kosthold, miljø og forurensing. Personer som har allergier fra før har større risiko for å utvikle astma, og miljøfaktorer som passiv røyking og hyppige virusinfeksjoner regnes som mulige medvirkende årsaker til utvikling av astma. Andre faktorer som fuktige boliger og hard fysisk trening som kan øke risikoen for luftveisinfeksjoner, kan også gi astmalignende plager og potensielt bidra i utviklingen av astma. Derfor er det viktig at barn ikke utsettes for passiv røyking. Dette gjelder også mulig negativ effekt av røyk i svangerskapet. Hvis du trener hardt fysisk i pollensesongen eller ute om vinteren kan du også øke risikoen for astma gjennom økt risiko for infeksjoner og inhalasjon av partikkelstøv. 

I tillegg til de ovenfornevnte årsakene er også husstøvmidd, pelsdyr og pollen faktorer som kan bidra til at astma utløses. Spesielle yrker som frisører, bakere, billakkerere, sveisere og industri- og jordbruksarbeidere er også mer utsatt enn andre på grunn av deres nærhet til gasser og kjemikalier. Andre ytre påkjenninger som varme eller kulde, fysisk aktivitet, emosjonelt stress, infeksjoner eller inntak av enkelte medikamenter kan også utløse astmaanfall. En type legemidler kalt betablokkere som brukes mot høyt blodtrykk og hjertesykdom, kan forverre astma.

En del av de som har astma, lider også av eksem, høysnue eller har en familiehistorie med atopiske sykdommer. Basert på hvilken type astma du har kan du også oppleve andre symptomer. En generell tommelfingerregel er at om du føler at din allmenntilstand plutselig forverres og du tror at symptomene du opplever kan være tegn på at du har astma, så bør du oppsøke legen din.

Behandling

Astma kan behandles, men dessverre ikke kureres med medisiner. Målet med astmabehandlingen er at man er symptomfri med best mulig lungefunksjon og sykdomskontroll i hverdagen. I tillegg er det ønskelig å redusere risikoen for forverring og astmaanfall. Legemidler til inhalasjon er førstevalg ved behandling av astma. I de mest uttalte tilfellene kan astmaanfall være livstruende, og i slike tilfeller må behandlingen skje på sykehus.

For å følge med på alvorlighetsgraden av egen sykdom, er det anbefalt å bruke en PEF-måler regelmessig. PEF står for Peak Expiratory Flow, og er et lite håndholdt apparat som måler hastigheten på luften som pustes ut. Ved å føre de daglige målingene i et skjema, kan man følge med på utviklingen av sykdommen, og gjøre eventuelle justeringer i behandlingen fortløpende. Dette kan redusere risikoen for astmaanfall. Legen din kan veilede deg i hvordan du bruker en PEF måler. Lungefunksjonen kan også følges med spirometri, lungefunksjonstester og provokasjonstester hos fastlege eller lungelege. 

Hos småbarn eller andre personer som av ulike årsaker ikke kan utføre lungefunksjonsmålinger, må diagnosen ofte vurderes ut fra sykehistorien og kliniske undersøkelsesfunn alene (klinisk diagnose). Respons på behandling kan også bidra til den diagnostiske vurderingen. 

En vanlig måte å sette en diagnose på er ved bruk av spirometri, som utføres ved hjelp av et spirometer. Spirometeret måler to egenskaper ved lungene dine, nemlig mengden (volum) som pustes ut, og strømningshastigheten til denne luften. Til sammen gir denne målingen svært god informasjon om lungenes og luftveienes funksjon. Spirometri refereres ofte til som en lungefunksjonsprøve. 

Siden alle som har astma har forskjellig sykdomshistorier, vil sykdommen nødvendigvis også arte seg forskjellig fra person til person. Legen din vil derfor skrive ut en behandling som er tilpasset deg og som dere sammen utvikler trinnvis. Ved mistanke om astma tester legen først èn dosering for å se om det demper symptomene. Dersom doseringen ikke fungerer vil du bli gitt en høyere dosering, eller eventuelt en annen medisin i tillegg. Legen vil alltid etterstrebe å gi høye nok medisindoser for at du skal fungere normalt i hverdagen, men samtidig så lave doser som mulig for å unngå eventuelle bivirkninger. 

Avhengig av hva slags astma du har vil du enten få en hurtigvirkende inhalator som skal brukes hvis du opplever plutselig forverring, eller en langtidsvirkende inhalator som gjerne brukes daglig. I all hovedsak kan astmamedisiner deles inn i tre hovedgrupper: 

Hurtigvirkende inhalasjonsbehandling: Disse medisinene stimulerer såkalte betareseptorer som virker ved å minske spenningen i muskulaturen i luftveiene sånn at luftrørene blir åpne og pusten kommer lettere gjennom. Disse kan for eksempel brukes ved akutt behov i forbindelse med trening. Eksempler på denne typen medisiner er som inneholder virkestoffene salbutamol og terbutalin. Dette er inhalatorer astmatikere alltid bør ha på deg i tilfelle du opplever symptomer. 

Langtidsvirkende inhalasjonsbehandling med betastimulatorer: Disse har lengre virkningstid enn de hurtigvirkende, og brukes som grunnmedisinering og forebygging av forverring av symptomer og anfall. Gis ofte som samtidig med kortisonholdig inhalasjonsmedisin i et kombinasjonspreparat.

Kortisonholdig inhalasjonsbehandling: Astma er som nevnt en betennelsestilstand eller irritasjon i luftveiene, og det er derfor viktig å få behandlet selve betennelsen med betennelsesdempende medisiner. Denne typen behandling er langtidsvirkende.

For mange som opplever svært sjeldne symptomer (èn gang i måneden) er det som regel nok å starte med korttidsvirkende beta-stimulator. Ellers er det også vanlig å begynne med fast bruk av inhalasjonssteroider, ofte i kombinasjon med langtidsvirkende betastimulator.

Ved alvorlige anfall kan pasienten også motta kortison i tablettform. Dette skjer gjerne kun i forbindelse med sykehusinnleggelse hvor det også kan være behov for å tilføre væske til blodsystemet og å gi oksygen via maske.

Gode råd

Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen!

Unngå å utsette deg selv for situasjoner som du vet, eller mistenker, kan utløse et astmaanfall. Dette kan være lange turer ute på vinteren i kald luft, ha husdyr, ligge i gresset i pollensesongen eller utsette deg selv for passiv røyking. Hvis du selv røyker bør du slutte med det.

Regelmessig trening kan også være bra for deg med astma. Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjonen men husk å bruke maske eller lignende hvis du skal trene ute og i kaldt luft.

Når bør du oppsøke lege

Du bør oppsøke lege hvis du opplever at astmamedisinene dine ikke har god nok effekt, eller du eventuelt opplever bivirkninger. 

I tillegg bør du oppsøke lege om du må bruke anfallsmedisinen din mer enn 2-3 dager i uka eller opplever et alvorlig astmaanfall med piping fra brystet og økende åndenød. Hvis du opplever å våkne om nettene på grunn av hoste- eller pusteproblemer kan dette også være tegn på at du ikke har riktig dosering, og du bør kontakte legen din.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.