helsestart
Søk
Fotsopp er en vanlig hudinfeksjon som smitter lett. Sykdommen er plagsom, men behandlingen er som regel enkel. I denne guiden får du informasjon om hvordan du kan unngå å smittet, og hvordan du kan bli kvitt fotsopp når du først er smittet.
Selv om fotsopp er irriterende så er den ikke farlig. Denne meget smittsomme hudinfeksjonen er forårsaket av spesielle gjærsopper. De vanligste typene som gir infeksjonen kaller Trichophyton rubrum, Trichophyton interdigitale og Epidermophyton floccosum.
Disse soppartene finner næring i huden på foten, ofte mellom tærne. Fotsoppen trives og utvikles i trange og fuktige miljøer, for eksempel i tette treningssko. Fotsopp er derfor ganske vanlig blant idrettsutøvere, noe som innebærer at i England bruker man betegnelsen ”athlete’s foot” for plagen.
Den korrekte medisinske betegnelsen er imidlertid; tinea pedis, som ord for ord oversatt fra latinsk blir til; ringorm, fot. Dette er forståelig, da man tidligere anså fotsoppen for å være forårsaket av ringorm. Både ringormen og fotsoppen skyldes faktisk en sopp innen samme soppfamilie; dematofytter.
Fotsopp merkes ved kløe og flassing på føttene. Normalt dukker den opp mellom tærne, og da først og fremst mellom de to ytterste av tærne. I enkelte tilfelle kan den også vise seg som et rødaktig utslett under føttene.
Unge menn og gutter er i langt større grad enn kvinner og jenter plaget av fotsopp. Dess eldre man blir, jo lettere har det vist seg at man har for å bli smittet av fotsopp. Sykdommen ses sjelden før puberteten.
Fotsopp er en ganske vanlig plage, og studier viser at så mange som 7 av 10 i befolkningen vil ha vært utsatt for fotsopp i løpet av sin levetid. Fotsopp er mer utbredt i industrialiserte land, enn i mindre utviklede land hvor befolkningen oftere går barbeint ute i naturen.
Symptomene på fotsopp varierer og lidelsen kommer til uttrykk i forskjellige former. De vanligste symptomene er:
I noen tilfelle merkes fotsopp imidlertid som en slags ubehagelig stikking eller følelse av brenning under fotsålene. Enkelte ganger kommer symptomene til uttrykk i form av rødkantede hvite områder som føles lik fuktige, kløende blemmer. Om disse blemmene sprekker resulterer det ofte i løs flassende hud både mellom tær og under fotsålene. Andre indikasjoner er gjerne tørr hud både på siden av og under føttene.
Om huden blir rød, hoven eller varm vil dette være indikasjoner på en bakteriell infeksjon som vil kunne spre seg raskt. Slike tilfeller behandles best med antibiotika, og da bør lege oppsøkes for diagnose og resept til det preparatet legen foreskriver.
Selv om mange opplever fotsopp som en irriterende plage, er det faktisk mulig å ha fotsopp uten å ha symptomer.
I enkelte tilfelle hender det at symptomene viser seg i form av misfargede (gule) negler, men da er du mest sannsynlig angrepet av neglsopp. Noe som krever en helt annen form for behandling enn det som trenges for å bekjempe fotsopp, også da anbefales du å oppsøke lege.
Enkelte ganger er det lett å forveksle fotsopp med psoriasis eller eksem. Om du er usikker bør du oppsøke lege.
En årsak til plagen er at vi i våre moderne samfunn bruker sko for å holde føttene varme. Da har de lett for å bli svette og dermed fuktige, noe som gir ypperlige vekstforhold for fotsopp, i motsetning til om man går barbeint med relativt tørre føtter.
Den lille soppen lever av proteinet keratin som trives i et trangt, varmt og fuktig miljø spesielt mellom tærne, men også nær negler og hår. Omtrent 10 prosent av befolkningen i vårt moderne samfunn er til enhver tid plaget av fotsopp. Noe som gjør fotsopp til en ganske ordinær plage for vanlige mennesker med normale aktiviteter.
Fotsopp smittes enten ved direkte berøring, som for eksempel om man går barbeint på soppinfiserte gulv eller via smittebærende tekstiler i sko og håndklær. Smitten overføres ofte på steder som garderober i idretts- og svømmehaller, enten ved direkte berøring med en person som har fotsopp, eller ved at man går barbeint på gulv i fellesområdene på slike steder. Smitten kan også overføres via delt bruk av håndkle og toalettsaker.
Dårlig fothygiene øker risikoen for smitte. Personer uten symptomer kan være smittebærere uten selv å være klar over det. Husdyr har også i enkelte tilfelle vist seg å være smittebærere, til tross for at det er sjeldnere.
Når man kjenner årsakene, er det enklere å ta forholdsregler for å unngå å bli smittet av fotsopp.
Fotsopp kan behandles med soppdrepende, reseptfrie medikamenter. Preparatene finnes som krem, pudder, gel eller i en oppløsning som du sprayer eller smører på den infiserte huden.
Doseringsmengde og behandlingstid varierer. De fleste typene med noen unntak skal påføres to ganger om dagen, og som oftest i en periode over en eller to uker.
Det finnes to forskjellige hovedtyper av preparater som brukes i behandlingen; terbafiner eller imidazoler.
Medikamentene påføres begge føtter etter at de er vasket i forbindelse med et bad eller en dusj. Føttene må du tørke godt innen oppløsningen påføres. Du bør vente noen minutter etter påføringen så preparatet har fått tid til å tørke, innen du trekker strømper eller sokker på føttene. Du bør helst ikke vaske føttene tidligere enn 24 timer etter en behandling. Dette for å være sikker på at medikamentene får lang nok virketid.
Lokalbehandling er som regel det mest effektive, men det finnes også medikamenter i tablettform. Vanlige bivirkninger av soppdrepende tabletter er blant annet magebesvær og diaré, kvalme, nedsatt apetitt, slapphet, muskel- og leddsmerter, utslett og redusert syn.
Enkelte soppmidler kan brukes av barn under 12 år. For noen preparater advares det mot bruk ved amming.
De ulike preparatene virker ved å blokkere produksjonen og omsetningen av soppens næringsstoffer. Dette fører til at soppen dør av næringsmangel.
Du kan forvente å se en bedring på foten i løpet av noen dager etter avsluttet behandling, selv om det gjerne tar inntil 4-6 uker innen huden er helt leget, og du ikke lenger er smittebærer.
Dersom du som tidligere nevnt er usikker på diagnosen anbefales du å konsultere fotterapeut eller lege.
I enkelte tilfelle hender det at fotsopp utvikler seg til neglsopp, men da trenges helt andre behandlinger enn det som anbefales for å bli kvitt fotsopp. Uansett bør du ved kompliserte former for fotsopp oppsøke lege for resept på preparater legen anbefaler til behandlingen.
Du har mulighet til å unngå smitte av fotsopp med noen relativt enkle forholdsregler. Det viktigste er at du sørger god fothygiene. En gylden regel er å gjøre det til en rutine å vaske føttene godt hver gang du dusjer eller bader. Etter en slik grundig vask er det viktig å tørke føttene, og da spesielt mellom tærne. Du kan også benytte en hårføner til tørking om du har mulighet til det. Har føneren din en funksjon for bare å blåse uoppvarmet luft, vil det være en fordel å avslutte tørkeprosessen med denne. Da blir ikke føttene dine unødvendig varmet opp, og du unngår at de begynner å svette innen du tar på deg sokker og fottøy.
Når føttene er tørket bør du sørge for at du kan ta på deg tørre og helst fuktabsorberende sokker. Eksempelvis bør sokker av ull eller hamp foretrekkes i stedet for sokker i syntetiske materialer.
Plages du av fotsvette, anbefales du å skifte sokker kanskje to ganger daglig. Om nødvendig kan du med fordel redusere fuktigheten ved å bruke et pudder, og da helst et med antisopp-middel. Dette drysser du på føttene og gjerne mellom tærne.
I offentlige bad bør du utnytte de desinfiserende mulighetene som ofte er utplassert i baljer mellom garderober, dusj- og hallområder. Om slikt ikke finnes så anbefales du å beskytte føttene ved å bruke badesko, slippers eller sandaler i stedet for å gå barbeint i fellesområdene. Luftige sandaler med åpne tær er gjerne en fordel å bruke i stedet for trange og tettsittende sko.
Har du mulighet til det, bør du gå barbeint i hjemmet slik at føttene dine får luftet seg mest mulig uten å bli presset sammen i en sko. Om du ikke ønsker å gå barbeint, så er ull- eller hampsokker gode alternativer for å gi føttene et romslig innemiljø. Sokker med et hampmateriale har vist seg å være gunstige å bruke som et tiltak for å forhindre fotsopp. Du kan også få kjøpt tåstrømper i bomull, hvor tærne blir separert som i en vante. Dette gjør at tærne holder seg tørre, noe som er med på å hindre at fotsoppen får utviklet seg.
Det er også en fordel om du har mulighet til å kunne skifte mellom forskjellige skopar, slik at de hvilende parene får tid til å tørke når de ikke er i bruk. Du bør helst ikke bytte eller dele sko med andre da dette innebærer at smittefaren øker.
Om du ønsker å redusere risikoen for fotsopp er altså god fothygiene viktig. Fornuftig bruk av skotøy er dessuten med på å redusere risikoen for å bli smittet av fotsopp. Husk at sandaler er bedre enn trange sko for å hindre at fotsoppen får utvikle seg, om du skulle ha blitt smittet.
Om du mistenker at du er smittet av fotsopp har du som allerede nevnt mulighet til å behandle dette selv med hjelp av reseptfrie preparater. Oppsøk fotterapeut eller lege hvis du er i tvil om diagnosen.
Dersom du opplever at huden hovner opp, blir varm eller rødlett er dette indikasjoner på at du kan ha fått en bakteriell infeksjon. Om du merker stikkende og sviende smerter ved det smittede området er dette også et signal om at du har fått en slik infeksjon. Da bør du uansett oppsøke lege fordi du vil trenge resept til antibiotika som anbefales for å bukt med plagene om infeksjonen har fått utviklet seg såpass mye.
Dersom fotsoppen har angrepet negler og blitt til neglsopp er det fornuftig å oppsøke lege.
Andre tilfeller hvor et legebesøk vil være å anbefale er om du oppdager at det danner seg kløende sprekker i huden under fotsålen eller mellom tærne.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
