helsestart
Søk
Hemoroider er utposninger av blodårer som forekommer i endetarmen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva hemoroider er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Hemoroider er utposninger av blodårer som forekommer i eller nær endetarmsåpningen og kan beskrives som en slags åreknuter. Hemoroider kan være ubehagelige og vonde, men er ikke helsefarlige. Det er også mulig å ha hemoroider uten å ha plager.
Hemoroider er en svært vanlig tilstand og man regner med at ca en tredjedel av befolkningen er plaget i større eller mindre grad. Det anslås at omtrent 80% vil få hemoroider på et eller annet tidspunkt i løpet av livet. Ca halvparten av alle over 50 år har hemoroider i en eller annen grad.
Vanlige symptomer er synlige utposninger / kuler og kløe i eller ved endetarmsåpningen. Smerte og blødninger under toalettbesøk er vanlig. Mange får en følelse av at det fortsatt er igjen avføring i endetarmsområdet, selv om de både har tømt seg helt og tørket seg. Noen kan oppleve avføringen som slimete.
Man skiller mellom indre og ytre hemoroider og man klassifiserer dem i grader fra 1 til 4 etter størrelse.
Grad 1: Hemoroidene befinner seg innenfor endetarmsåpningen og er derfor ikke synlig for det blotte øye ved en vanlig legeundersøkelse, men kan påvises gjennom endoskopisk undersøkelse (rektoskopi). Hemoroider av grad 1 kan likevel forårsake blødninger og store smerter.
Grad 2: Hemoroidene kan bule ut av endetarmsåpningen når presset øker som ved hosting eller toalettbesøk, men faller tilbake så snart trykket avtar.
Grad 3: Hemoroidene presses ut av endetarmen og trekker seg ikke inn igjen selv om presset opphører, men kan trykkes inn igjen med fingrene. Gir ofte kløe og blødninger.
Grad 4: Store hemoroider som kommer ut av analåpningen. Det er da ofte mulig å dytte dem inn igjen, men ikke alltid. Gir ofte kløe, smerter og blødninger.
I utgangspunktet er hemoroider normale blodårer, såkalte vaskulære puter, som befinner seg rett innenfor endetarmsåpningen. De vaskulære putene sin normalfunksjon er å gjøre endetarmsåpningen tett. Hemoroider utvikler seg som en følge av press på disse blodårene. Presset gjør at blodet samler seg og danner utposninger / åreknuter som vi kaller hemoroider.
Treg mage og forstoppelse med tilhørende gjentatt og langvarig pressing for å få ut avføringen regnes som en vanlig årsak til hemoroider. Det samme er langvarige perioder med sitting, ståing eller tungt fysisk arbeid.
Mange kvinner opplever å få hemoroider under graviditeten, siden presset på dette området da øker.
Andre årsaker kan være langvarig hoste eller diaré. Vi vet også at overvekt medfører økt sjanse for å utvikle hemoroider. Det samme gjelder hvis man over lengre tid har et kosthold med lite fiber. Forekomsten øker også med alderen.
Analt samleie kan forårsake nye hemoroider eller forverre allerede eksisterende hemoroider.
Hemoroider er ikke direkte arvelig, men tendensen til utvikle hemoroider har en arvelig faktor. Har en eller begge foreldre hemoroider øker det sjansen for at man får det.
I sjeldnere tilfeller oppstår hemoroider som en følge av andre sykdommer som for eksempel svulster i mage eller endetarm, forstørret prostata eller skrumplever.
Til tross for at det er en svært vanlig medisinsk tilstand, synes mange det er flaut å ha hemoroider. Mange frykter også at selve undersøkelsen vil være smertefull eller pinlig. Konsekvensen er at mange utsetter legebesøket og går unødvendig lenge rundt med plager før de oppsøker hjelp. Ikke sjelden vokser plagene seg verre i denne perioden. Hvis man oppsøker lege på et tidlig stadium vil det også være mindre smertefullt å få hemoroidene fjernet.
Generelt er hemoroider en tilstand som legen enkelt kan påvise og behandle gjennom en klinisk undersøkelse og samtale med med pasienten. Undersøkelsen foregår ved at legen fører en finger inn i endetarmen for å forsikre seg om at plagene ikke har andre årsaker.
Noen ganger kan det være vanskelig for legen å stille diagnosen gjennom en slik enkel rektal undersøkelse med rektoskopi. I slike tilfeller kan tarmen undersøkes innvendig ved hjelp av endoskopi. Det vil at legen fører et fleksibelt tynt rør med et lite kamera inn i tarmen. Hvis legen kun mener det er nødvendig å sjekke selve endetarmen benyttes rektoskopi. Man bruker da et stivt, transparent rør med en lyskilde som føres inn i endetarmsåpningen. Hvis legen vil undersøke hele eller større deler tykktarmen brukes endoskopi.
Effekten av behandling er generelt god og risikoen for komplikasjoner liten, særlig hvis behandlingen gjøres på et tidlig stadium.
Hvis hemoroidene ikke kan behandles effektivt kun ved hjelp av salve, finnes en rekke andre metoder.
Gummistrikkbehandling, også kalt ligatur eller strikkligatur, er en vanlig metode som er både ukomplisert og effektiv på de fleste hemoroider. Legen tar tak i hemoroiden med et sugeverktøy eller en pinsett, strekker den ut og fester deretter en strikk ved roten av hemoroiden eller hemoroideområdet. Strikken struper blodtilførselen med det resultat at hemoroiden dør og etterhvert faller av, som regel etter noen få dager.
Infrarød fotokoagulasjon: En nyere metode for varmebehandling som går ut på å bruke infrarødt lys til å koagulere blodet i hemoroidene slik at de skrumper inn. Prosedyren må gjøres gjentatte ganger. Brukes på små hemoroider.
Cryobehandling: Fungerer litt på samme måte som fotokoagulasjon, men med kulde i stedet for varme. Hemoroidene fryses. Metoden har best effekt på de minste hemoroidene.
Elektroterapi; En annen form for varmebehandlling. Legen bruker elektrisk strøm til å varme opp blodet inne i hemoroiden slik at den krymper inn. Det er mulig å behandle flere hemoroider samtidig. Elektroterapi er en relativt ny form for behandling og anvendes ofte som et alternativ til strikkbehandling. Metoden har vist seg mest effektiv på mindre hemoroider. Selve behandlingen kan medføre ubehag eller moderate smerter, men disse er som regel kortvarige.
Injeksjoner / skleroterapi: Legen kan sprøyte legemidler direkte inn i hemoroidene som får dem til å visne og etterhvert falle av. Injeksjoner benyttes som regel på mindre hemoroider og regnes som en skånsom behandling. Det regnes derimot ikke som en veldig effektiv metode siden kun ca 30% av behandlingene lykkes. Det krever også at legen har lang erfaring med metoden.
I de tilfellene der hemoroidene er for store til gummistrikkbehandling eller infrarød fotokoagulasjon kan de fjernes ved hjelp av ulike kirurgiske metoder. En alternativ metode er å fjerne hemoroidene med ultralydsonde.
Det er mulig å bruke en rekke ulike operasjonsteknikker for å fjerne hemoroider:
Konvensjonell kirurgi eller åpen kirurgi er den tradisjonelt mest brukte kirurgiske behandlingen. Hemoroidene fjernes med skalpell eller kirurgisk saks. Pasienten får enten lokalbedøvelse eller full narkose. Legen (gastrokirurgen) syr deretter såret igjen eller lar det være åpent for å lette gro-prosessen. Såret gror som regel etter et par uker.
Metoden medfører en del ubehag for pasienten i etterkant og det er ofte nødvendig å bruke smertestillende midler i en periode. Samtidig er det relativt stor fare for tilbakefall. Metoden anbefales derfor primært til pasienter som er spesielt hardt plaget og har hemoroider av grad 3 og 4. Av de som blir henvist til kirurgisk fjerning av hemoroider blir bare 10% operert med konvensjonell kirurgi.
Milligan-Morgan: Denne metoden benyttes på ytre hemoroider og på innvendige hemoroider av grad 3 og 4. Hemoroiden skjæres bort og man lukker blodtilførende årer med et eller flere sting.
Staplet hemoroidectomi: En metode som også kalles longoplastikk som går ut på at vevet hemoroidene blir fjernet ved hjelp av en “stiftemaskin”. Blodtilstrømningen til hemoroiden stoppes og den kan føres tilbake på plass inn i endetarmen. Metoden blir regnet som mindre smertefull enn fjerning ved ordinær kirurgi og utføres derfor som regel uten at pasienten må legges i narkose. Den tar derfor også relativt kort tid (under en time) å gjennomføre.
HAL og HAL-RAR: HAL (Haemorrhoid Artery Ligation Operation) og HAL-RAR (recto anal repair) er en relativt ny metode som benyttes ved flere norske sykehus,
Ved å bruke ultralyd lokaliserer legen arterien som fører blod til hemoroidene. Deretter knytes årene igjen slik at blodtilførselen stopper. Hemoroidene vil dermed tørke inn. HAL / HAL-RAR er en metode som er både effektiv og skånsom for pasienten, og som regel vil bivirkningene være færre enn hvis hemoroidene skjæres bort. Som regel brukes metoden på hemoroider av grad 2 til 3. Operasjonen foregår under narkose.
Siden hemoroider er en kronisk og for mange en stadig tilbakevendende plage, kan man ikke regne med å bli hundre prosent kurert - selv ikke etter flere behandlingsløp. Årsaken er at endetarmen har en permanent svakhet. Plagene kan derfor brått dukke opp igjen, selv etter at man har levd uten symptomer i lange perioder. Tilbakefall skjer gjerne i forbindelse med perioder eller episoder med kroppslige belastninger med økt press mot endetarmsåpningen.
Når man kommer opp i høyere alder vil enkelte som har vært plaget med hemoroider kunne oppleve endetarmsfremfall/-nedfall (endetarmsprolaps), det vil si at endetarmens slimhinne vrenger seg ut, ofte i forbindelse med toalettbesøk. Tilstanden kan være svært plagsom og det er ofte tilrådelig med operasjon.
I den første tiden etter det operative inngrepet er det vesentlig at avføringen holder seg myk og at man unngår hard mage eller forstoppelse som gjør at man må presse mye når man går på do. Det er da vanlig å bruke et avføringsmiddel for å forebygge hard avføring og forstoppelse.
Selv om det er få komplikasjoner forbundet med behandling for hemoroider så kan det av og til forekomme. Bruker for eksempel pasienten blodfortynnende medisiner og det oppstår blødninger kan dette være uheldig. Det er imidlertid vanlig at det kommer litt friskt blod ut sammen med avføringen de første dagene etter operasjon.
Opplever man smerter utover det som er forespeilet bør man ta kontakt med lege. Det samme gjelder ved feber.
Enkle tilfeller kan man selv behandle med hemoroidekremer og salver fra apoteket som generelt har god effekt. Disse inneholder som regel såkalte adstringerende midler som trekker vevet sammen og gjør at blodtilførsel og eventuelle blødninger dempes.
Vær oppmerksom på at noen av produktene inneholder kortison som gjør huden (slimhinnen) tynnere og derfor kun skal brukes i en avgrenset periode. Dette kan lege og / eller apoteker opplyse om. I tillegg finnes stikkpiller.
God tarmhelse kan forebygge hemoroider og det er en rekke ting du kan gjøre, for eksempel:
Opplever man blødninger fra endetarmen eller i avføringen bør man generelt oppsøke lege for å bli undersøkt.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
