helsestart
Søk
Et hjerteinfarkt kan oppstå når hjertets egne blodårer tetter seg slik at muskelcellene i hjertet ikke får oksygen. Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som krever rask behandling. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva hjerteinfarkt er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Et hjerteinfarkt oppstår når en eller flere av blodårene som går rundt selve hjertet ikke leverer oksygenrikt blod til hjertemuskelen. En blodpropp som blokkerer tilførselen slik at muskelcellene dør er vanligvis årsaken. Dette kan i løpet av kort tid – timer eller bare minutter – føre til at denne den delen av hjertemuskelen som normalt skal motta blod fra den rammede blodåren blir skadet. Resultatet kan bli hjertesvikt, det vil si at hjertet som helhet pumper blod på en dårligere måte enn før. Derfor er rask behandling av et begynnende hjerteinfarkt alltid svært viktig. Har man mistanke om hjerteinfarkt, bør man ringe 113.
Hjertet er en muskel som hvert minutt pumper litervis av blod rundt i kroppen og forsyner den med næring og oksygen. For at hjertet selv skal kunne jobbe, får det blod fra blodårer som går rundt hjertet, de såkalte kransårene (koronaarteriene). Disse blodårene kan bli trangere når fettstoffer (særlig kolesterol), betennelsesceller og avfallsstoffer over tid fester seg i blodåreveggen. Denne prosessen er tradisjonelt kalt åreforkalkning.
Ved et hjerteinfarkt oppstår en rift i den delen av blodåreveggen som er blitt forkalket. Vevet som er i blodåreveggen kommer da i kontakt med det sirkulerende blodet inne i blodåre, noe som får det passerende blodet til å størkne til en propp. Slik kan blodåren bli helt tett, og tilførselen av oksygen til den den aktuelle delen av hjertet stanser opp.
I alvorlige tilfeller kan hjerteinfarkt føre til akutte komplikasjoner. En slik komplikasjon kan være såkalt kardiogent sjokk som betyr at venstre hjertekammer ikke klarer å pumpe nok blod gjennom kroppen. Dette rammer livsviktige organer som blant annet hjerne og nyrer, og kardiogent sjokk er en tilstand med høy dødelighet. En annen komplikasjon kan være såkalt ventrikkelflimmer der kamrene i hjertet blir stående å vibrere lynraskt uten slik at pumpefunksjonen blir dårlig. I det siste tilfellet må hjertet gis et kraftig strømstøt med hjertestarter. Ventrikkelflimmer har høy dødelighet.
Hjerteinfarkt er en utbredt og alvorlig lidelse. Man regner med rundt førti tilfeller i Norge hver dag. To av tre som rammes er menn. Dødeligheten er på ti prosent, noe som vil si at ni av ti som får hjerteinfarkt, overlever. En overveiende andel av disse igjen klarer seg bra, men en forutsetning for å forebygge skader i hjertemuskelen er å få rask hjelp. Derfor er det viktig at man er på vakt mot symptomer og tar dem på alvor.
Et begynnende hjerteinfarkt kan arte seg på mange ulike måter. Mange forbinder symptomene med:
Merk samtidig at hele én av tre infarktpasienter ikke merker brystsmerter. Særlig vanlig er dette blant kvinner, også diabetespasienter og eldre personer kan ha uvanlige symptomer.
Mindre typiske steder hvor smerter kan dukke opp:
Også andre tilstander kan frambringe smerter. Typisk for smerter ved hjerteinfarkt er imidlertid at de varer over tid og ikke gir seg ved for eksempel hvile. Det hjelper heller ikke å medisinere tilstanden med nitroglyserin, som er et legemiddel mange med innsnevrede kransarterier bruker.
Sammen eller ved siden av smertene er det dessuten vanlig med symptomer som:
Er man usikker på symptomene, er et råd å vente i fem minutter. Er det ingen betydelig bedring i løpet av denne tiden, bør man ringe 113. Det er svært viktig å ta symptomer som kan varsle hjerteinfarkt, på alvor.
Når hjerteinfarkt mistenkes, må det raskt tas et EKG. Denne undersøkelsen måler elektriske spenningsforskjeller i hjertet, og kan vise karakteristiske forandringer under et hjerteinfarkt. En slik undersøkelse gjøres av fastleger, på legevakt og i ambulanser når pasienten undersøkes. Det er viktig at EKG tas raskt når pasienter har brystsmerter eller andre symptomer som kan være tegn på hjerteinfarkt.
Endelig diagnose settes ofte på et sykehus. I tillegg til EKG tas det blodprøver. Ved hjerteinfarkt undersøkes det om nivået av troponin i blodet er forhøyet. Troponin er et stoff som frigjøres fra skadet hjertemuskulatur, og nivået av troponin kan være med på å bekrefte eller avkrefte et hjerteinfarkt. En annen vanlig brukt diagnoseverktøy er ultralyd, hvor man kan se bevegelses av hjertemuskelen på en skjerm.
Den vanligste årsaken til et hjerteinfarkt er altså at det bygger seg opp et belegg på åreveggen i kranspulsårene rundt hjertet. Belegget, også kalt plakk, består av fett, betennelsesceller og avfallstoffer, og ansamlingen fører til at blodets vei til hjertet snevres inn.
Den delen av blodåreveggen der det har bygget seg opp plakk, er sårbar for rifter. Slike rifter kan oppstå spontant, men kan også utløses av stress, økt puls og stigende blodtrykk. Undersøkelser av hjertepasienter har vist at følelsesmessige og fysiske belastninger, gjerne i kombinasjon, er egnet til å utløse hjerteinfarkt.
Når det blir en rift, kommer vevet bak blodåreveggen i kontakt med det passerende blodet og aktiverer blodets evne til å størkne. Det størknede blodet dannner en propp, og kranspulsåren blir helt tett, noe som truer muskelcellene i hjertet.
Plakket i blodåreveggen kan ha bygget seg opp over lang tid, gjerne flere år. Hvor utsatt blodårene er for slik opphopning av belegg har blant annet å gjøre med hvor stor forekomsten er av fettstoffer i blodet.
Kolesterol er et slikt fettstoff som mange har hørt om, men her er det forskjell på skadelig- og ikke-skadelig kolesterol. Sistnevnte forkortes HDL-kolestrol, og dette motvirker dannelsen av belegg på blodåreveggen. Hvor mye godartet kolesterol det er forhold til total mengde kolesterol påvirker derfor sannsynligheten for åreforkalkning og påfølgende hjerteinfarkt.
Høyt nivå av kolesterol i blodet kan være arvelig betinget. Det samme kan forekomsten av andre fettstoffer som bidrar til å øke sjansen for forkalkning og hjerteinfarkt. Bak et infarkt kan det altså ligge genetiske årsaker. Andre faktorer kan være styrt av gener og livsstil i kombinasjon. Eksempler på slike faktorer er overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.
Fedme gir større fare for hjerteinfarkt. Det samme gjelder manglende fysisk aktivitet, høyt alkoholinntak, stress og ikke minst røyking. Kosthold kan føre til et skadelig høyt kolesterolnivå i blodet selv om man ikke er genetisk disponert for dette. For eksempel var antallet nordmenn som fikk hjerteinfarkt sterkt økende i tiårene etter krigen, i takt med at befolkningen spiste mer fett, røykte mer og satt mer stille. I senere tid har det vært en økning av hjerteinfarkt hos personer mellom 25 og 44 år, noe som kan ha sammenheng med større inntak av mettet fett i denne aldersgruppen.
Et hjerteinfarkt kan behandles med både medisinering, ved hjelp av såkalt utblokking og ved kirurgi. Et umiddelbart tiltak er å gi medisiner som løser opp proppen i blodårene, såkalt trombolyse. Hvis det er langt til sykehus, kan slik medisin gis allerede under transporten dit.
Utblokking av blodårer gjøres på sykehus. Under prosedyren ser man på hvordan kransårene fylles med blod ved hjelp av røntgenkontrast, og dermed kan man finne den eller de trange områdene.Ved hjelp av en vaier, som føres opp til hjertet via åresystemet, kan proppen blokkes ut ved hjelp av en slags ballong. Blodåren vies da ut, og blodåreveggen holdes også ute ved hjelp av et rørformet metallnett som settes igjen i blodåren, en såkalt stent. Denne behandlingen kan redusere omfanget av dødt hjertevev betraktelig om den blir gjennomført de første to til fire timene etter at hjerteinfarktet oppstod.
Hvis det er vanskelig å blokke ut den tette åren, er et alternativ såkalt bypass-kirurgi. Da åpner legene brystkassen og leder blodet forbi proppen gjennom blodårer hentet fra andre steder på pasientens kropp.
Når den umiddelbare faren ved et hjerteinfarkt er avverget, starter etterbehandlingen. Alle kransårer blir undersøkt for å kartlegge faren for nye infarkt. Pasientens bakgrunn og livsstil kartlegges og ofte får han eller hun beskjed om å legge om kosten eller livsstilen. Det er vanlig å få hjelp til å begynne med treningsprogram eller tilbud om å bli med i en treningsgruppe for hjertepasienter.
Det er vanlig å få foreskrevet en rekke forskjellige medisiner etter et hjerteinfarkt. Noen av disse må pasienten kanskje ta resten av livet. Vanlige typer medisiner:
Hvordan det går med personer som har vært utsatt for hjerteinfarkt er avhengig av en rekke faktorer, blant annet:
Selv om dødeligheten ved hjerteinfarkt er på ti prosent, er prognosen ved behandling god for svært mange utsatte. Den gjennomsnittlige liggetiden på sykehus har gått kraftig ned i årenes løp og er i dag på rundt en uke, og de fleste som har hatt et ukomplisert hjerteinfarkt, er nå tilbake i vanlig aktivitet etter cirka seks uker.
For mange er det mulig å forebygge faren for hjerteinfarkt gjennom å føre en sunn livsstil. Forskning tyder på at åtti prosent av alle hjerteinfarkt kunne vært unngått på den måten. Gode tommelfingerregler:
For å spise sunt kan man øke inntaket av frukt, grønt, fullkorn og magre meieriprodukter og begrense mengden fett, salt og sukker i kosten. Når det gjelder fysisk aktivitet, er all mosjon av det gode, men et realistisk opplegg for kondisjons- og styrketrening er en god oppskrift i tillegg til å sykle og gå hver dag, gjerne i rundt førti minutter.
Hvis man sliter med å stumpe røyken på egenhånd, finnes det gode røykesluttprogrammer. I norske kommuner finnes frisklivssentraler som hjelper innbyggerne med å leve sunnere, for eksempel gjennom trening eller røykeslutt. Dette er et kommunalt helsetilbud til alle, og du kan komme i kontakt med sentralen enten ved å ta kontakt selv eller gjennom en henvisning fra fastlege. Helsedirektoratet har en oversikt over frisklivssentraler i ulike deler av Norge.
Samtidig er det viktig å huske at ikke alle hjerteinfarkt kan forebygges. Selv personer som lever svært sunt, kan ha arvet anlegg for hjerteinfarkt og bli rammet, også i ung alder.
Et hjerteinfarkt kan være et stort sjokk for mange. Det kan komme brått og rammer et av kroppens mest sentrale organer. For mange innebærer infarktet en brå overgang fra å være sunn og frisk til å oppleve en grunnleggende usikkerhet i tilværelsen. Det er derfor ikke uvanlig å få psykiske reaksjoner som sinne, nedstemthet eller engstelse etter et hjerteinfarkt. Å bli deprimert er heller ikke uvanlig, og kan kreve særskilt behandling.
En viktig del av tilfriskningsprosessen er å forsøke å forholde seg aktivt til egen situasjon. Det er lurt å forsøke å forstå mest mulig av egen tilstand, for eksempel ved å snakke med legene på sykehuset og forstå hvordan man eventuelt må legge om livsstilen for å forebygge nye infarkt.
Et annet poeng er å ikke isolere seg. Det kan for eksempel være lurt å ikke være alene hjemme de første dagene etter innleggelsen. På lengre sikt har mange nytte av å snakke med andre i samme situasjon. Sykehus har egne treningstilbud eller lærings- og mestringssentre der hjertepasienter får hjelp og kan treffe hverandre.
Et hjerteinfarkt er en alvorlig og akutt tilstand som trenger rask behandling. Kjenner man symptomer på infarkt og disse ikke gir seg i løpet av fem minutter, bør man snarest mulig ringe medisinsk nødtelefon på 113. Symptomene kan være
I mindre akutte situasjoner kan fastlegen kontaktes på vanlig måte, for eksempel om man ser at hjerteinfarkt er vanlig i familien og ønsker å drøfte om man selv har en arvelig risiko for dette. Man bør også kontakte fastlegen dersom man for eksempel begynner å kjenne forbigående smerte i brystet i forbindelse med mentale og fysiske anstrengelser. Dette kan være resultat av hjertekramper (angina pectoris) som kommer av innsnevringer i blodårene rundt hjertet. Innsnevrede blodårer rundt hjertet innebærer økt fare for hjerteinfarkt.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
