helsestart
Søk
Lavt blodtrykk kan være en plagsom helsetilstand. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva lavt blodtrykk er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Lavt blodtrykk er en tilstand der trykket i arteriene, pulsårene, er unormalt lavt. I de mest uttalte tilfellene kan lavt blodtrykk føre til at kroppens organer ikke får tilstrekkelig blodtilstrømning. Som regel er lavt blodtrykk forbigående, da kroppen normalt sett klarer å normalisere blodtrykket etter kort tid - i løpet av sekunder eller minutter.
Når vi snakker om blodtrykk menes som regel det arterielle blodtrykket, altså det trykket blodet skaper inne i blodkarene når det strømmer gjennom arteriene (pulsårene). Blodtrykk måles ved hjelp av to ulike verdier/tall. Først oppgis overtrykket, eller det systoliske blodtrykket, som er det høyeste tallet. Dette måler trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Deretter oppgis undertrykket, det diastoliske blodtrykket, som er det laveste tallet. Dette måler trykket i pulsårene mellom hjerteslagene. Både overtrykk og undertrykk måles i millimeter kvikksølv (mmHg).
Det er individuelle forskjeller, men en generell klassifisering av blodtrykk er:
Normalt blodtrykk: Mellom 90/60 og 120/80
Høyt blodtrykk: 140/90 eller høyere
Lavt blodtrykk: 90/60 eller lavere
For noen er et blodtrykk på for eksempel 140/90 normalt, selv om det klassifiseres som høyt ifølge listen over. På samme måte kan et blodtrykk på for eksempel 90/60 være normalt for andre.
Hos barn og ungdom er blodtrykket som regel noe lavere enn hos voksne.
Blodtrykket vil variere gjennom dagen, avhengig av hvilken aktivitet du gjør. Jo høyere aktivitetsnivå, jo høyere blodtrykk. Men stress, kosthold og faktisk også værforhold kan påvirke blodtrykket. Hvis du vil finne ut hva som er ditt normale blodtrykk er det viktig at du måler blodtrykket i samme situasjon i flere omganger, for eksempel etter å ha sittet rolig på en stol i 5-10 minutter før målingen.
Når blodtrykket blir for lavt, kan det resultere i lav blodgjennomstrømning til deler av kroppen. Hjernen er som regel plassert over hjertehøyde, og er derfor spesielt utsatt ved blodtrykksfall. Redusert blodtilførsel til hjernen kan føre til nærbesvimelse eller besvimelse.
Besvimelse er en beskyttelsesmekanisme kroppen har for å sikre blodtilførsel til hjernen - kroppens viktigste organ. Ved besvimelse mister man bevissthet, og faller med tyngdekraften. Dette resulterer som oftest i at hodet, og hjernen, blir liggende på samme nivå som hjertet. Dermed for hjernen bedret blodtilførsel.
Mye spiller inn for å opprettholde riktig blodtrykk i kroppen uansett situasjon og aktivitetsnivå. Både hjertet, blodårer, sentralnervesystemet, muskulatur og hormonsystemet må reagere som de skal.
Lavt blodtrykk er ikke i seg selv noe medisinsk problem, men det kan være et varsel om annen type sykdom. Dessuten kan symptomer på lavt blodtrykk i seg selv være hemmende, og skape helsemessige utfordringer.
Et blodtrykksfall kan oppstå i mange ulike situasjoner. Det kan skje når du reiser deg opp raskt fra liggende eller sittende stilling, og særlig hvis du har sittet eller ligget lenge. Dette kalles ortostatisk hypotensjon. Vanligvis blir blodtrykket normalt igjen etter kort tid, ettersom kroppen tilpasser seg den nye posisjonen. Det er ikke uvanlig at eldre opplever blodtrykksfall når de reiser seg fra liggende eller sittende stilling. Det er viktig å være oppmerksom på dette, da det kan føre til fall og skader. Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag.
Noen opplever blodtrykksfall etter å ha spist. Dette kalles postprandial hypotensjon. Blodtrykksfallet skjer fordi mye av blodet i kroppen trekker til fordøyelsessystemet for å ta til seg og frakte næringsstoffene fra maten rundt i kroppen. Hvis hjertet ikke klarer å øke hjerterytmen for å opprettholde blodtrykket, vil du få for lavt blodtrykk. Som med ortostatisk hypertensjon er postpradinal hypertensjon også noe eldre lettere opplever. Det gjelder særlig eldre med høyt blodtrykk, Parkinson sykdom eller diabetes.
Blodtrykksfall kan også oppstå dersom du står oppreist over lengre tid. Dette rammer oftest barn og unge, men kan også ramme dem som har yrker som innebærer mye stilleståing.
Lavt blodtrykk, altså et blodtrykk som er lavere enn det som er naturlig og normalt for den enkelte, kan gi en rekke symptomer. De vanligste er svimmelhet, at du kjenner deg ustø, har uklart syn, skjelver og kjenner hjertebank. Du kan også føle deg kvalm, forvirret og kraftløs/svak.
Symptomer på lavt blodtrykk kan være:
Hvis du kjenner noen av symptomene over, og tror det kan være blodtrykksfall, er det beste du kan gjøre å legge deg ned, eventuelt sette deg ned, eller, dersom ikke noe annet er mulig, støtte deg til noe og vente til blodtrykket får stabilisert seg og symptomene går over. Dette tar vanligvis et par minutter. Ta det rolig i etterkant, og drikk gjerne vann.
Det er flere årsaker som kan gjøre at du opplever episoder med lavt blodtrykk. Alder er en faktor. Selv om blodtrykket vanligvis øker med alderen, er det ikke uvanlig at eldre får symptomer på lavt blodtrykk, spesielt etter måltid eller ved bevegelse. Dette kalles som nevnt hhv. postpradinal og ortostatisk hypertensjon.
Gener spiller også inn. Opplever foreldrene dine episoder med lavt blodtrykk, er sjansen tilstede for at du også gjør det.
Ellers er mulige årsaker til lavt blodtrykk følgende:
Åreknuter: Store åreknuter kan øke risiko for lavt blodtrykk.
Stående arbeidsstilling: Hvis du står mye i løpet av dagen, kan det være årsaken til at du opplever blodtrykksfall.
Varme: Høye lufttemperaturer kan gi lettere blodtrykksfall. Det samme gjelder om du nettopp er ferdig med en varm dusj eller et varmt bad, eller har sittet i badstue.
Fysisk anstrengelse: Tunge løft eller kraftig fysisk anstrengelse krever stor blodtilstrømning til musklene som er i bruk. Dermed kan blodet forsvinne fra andre organer, og du opplever blodtrykksfall.
Toalettbesøk: Kraftig trykking når du er på toalettet kan føre til blodtrykksfall.
Graviditet: Under graviditet øker blodvolumet og sirkulasjonssystemet i kvinnens kropp, og et lavere blodtrykk er et resultat av dette. Dette er helt normalt. Blodtrykket vil gå tilbake til sitt opprinnelige når graviditeten er over.
Dehydrering: Dehydrering er en vanlig årsak til lavt blodtrykk. Dehydreringen kan komme av svetting, oppkast eller diaré, men også være et problem om du drikker mye alkohol og koffeinholdig drikke, da disse er vanndrivende. Dagen etter en fest da du har drukket mye alkohol, kan du oppleve blodtrykksfall og svimmelhet fordi du er dehydrert.
Anemi/blodmangel: Har du lite blod i omløp, vil hjertet streve med å klare å pumpe tilstrekkelig blod til hele kroppen. Blodmangel kan komme av dehydrering, blødninger eller nyresykdom.
Sykdom i nervesystemet: Det kan dreie seg om alkoholisme, diabetes, nyresvikt eller mangel på vitamin B12 eller folat.
Enkelte medisiner kan føre til lavt blodtrykk. De vanligste er:
Som regel går episoder med lavt blodtrykk over av seg selv etter kort tid. Hvis du kjenner symptomer på blodtrykksfall, som svimmelhet, uklart syn, hjertebank, skjelving, svakhet, skal du ta det med ro de minuttene det tar før blodtrykket har stabilisert seg. Legg eller sett deg ned, eller len deg inntil noe dersom det ikke er mulig å ligge eller sitte.
Når du kjenner at symptomene går over, bør du forsiktig røre på armer og bein, og helst drikke vann.
Dersom du opplever blodtrykksfall ofte, bør du oppsøke lege, da det kan være underliggende tilstander eller sykdommer som er årsaken.
Det er svært sjelden at lavt blodtrykk trenger behandling med medisiner. Hos personer som plages av lavt blodtrykk, og ikke-medikamentelle tiltak ikke hjelper, kan det være aktuelt med medisiner.
Som nevnt bør du oppsøke legen dersom du jevnlig opplever blodtrykksfall. Selv om lavt blodtrykk i seg selv ikke er helseskadelig, kan det være et varsel om andre utfordringer eller sykdommer. Dessuten kan symptomene være hemmende nok i seg selv.
Følgende generelle råd gjelder for å forebygge lavt blodtrykk:
Eldre bør være spesielt oppmerksomme og prøve å unngå blodtrykksfall. Det skal mindre til for at svimmelhet fører til fall hos eldre, og det kan fort ende med skader, eller i verste fall beinbrudd. Ta forholdsregler, særlig når du skal reise deg opp etter å ha sittet eller ligget en stund, eller etter et måltid.
Å oppleve episoder med lavt blodtrykk en sjelden gang er ganske normalt, og trenger ingen oppfølging av lege. Men dersom du ofte merker at du får symptomer på lavt blodtrykk, dvs. svimmelhet, hjertebank, uklart syn, ustøhet osv., bør du oppsøke fastlegen din. Fastlegen vil da sjekke blodtrykket ditt, måle pulsen og lytte til hjertet ditt, og undersøke hva som er årsaken til dine hyppige blodtrykksfall.
Legen vil vurdere om det er ytre faktorer som stress, fysisk aktivitet, temperatur eller store måltider som er årsaken til at du stadig opplever blodtrykksfall. Det kan også være at du får i deg for lite salt - men ikke anta dette og spis mer salt hvis ikke legen har anbefalt det. For de aller fleste er utfordringen motsatt; at saltinntaket er for høyt.
Legen vil også undersøke om det er andre grunner til det lave blodtrykket. Det kan være du går på medisiner som kan føre til lavt blodtrykk. Da vil legen vurdere om medisindosen skal reduseres, om medisinen skal kuttes ut, eller om man skal prøve andre medisiner. Legen vil også undersøke om det lave blodtrykket kommer av underliggende tilstander eller sykdommer som:
Det kan være legen henviser deg videre for en vippetest, eller tilt-test. Vippetesten blir utført på en benk som kan vippes til nesten stående stilling. Først vippes benken slik at du ligger med hodet lavt og beina høyt. Etter 10 minutter eller mer vippes benken opp slik at du ender opp nesten oppreist. Normalt vil pulsen øke lett, mens blodtrykket holder seg stabilt. Dersom blodtrykksreguleringen din ikke er som den skal, vil i stedet blodtrykket falle, og pulsen bli langsom. Du kan bli svimmel eller besvime, men undersøkelsen er ufarlig, og du kommer deg raskt når benken legges ned igjen.
Slik forbereder du deg før legebesøket:
Legen vil stille deg en rekke spørsmål for å finne årsaken til at du stadig får for lavt blodtrykk. Du bør derfor forberede deg til legebesøket og ha klart for deg hva du skal svare på følgende spørsmål:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
