En blindtarmbetennelse er en akutt betennelse i blindtarmen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva blindtarmbetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Akutt blindtarmbetennelse, eller appendisitt som det heter på fagspråket, er en betennelse som oppstår brått i blindtarmen, eller rettere sagt i et slangeformet vedheng til blindtarmen. Blindtarmen er nemlig egentlig den første delen av tykktarmen som begynner «blindt» som en pose nederst i høyre del av magen. Til denne posen er det festet et vedheng, og det er altså dette lille vedhenget vi i dagligtalen omtaler som «blindtarmen», selv om det er litt upresist.
Det er uvisst om denne lille utveksten har noen spesielt viktig funksjon i kroppen. Det finnes teorier om at den kan være en oase for gode bakterier i kroppen og dermed en viktig del i immunforsvaret vårt, men det er foreløpig ingen holdepunkter for å si at dette er av så avgjørende betydning at det medfører noen risiko i så måte om man blir nødt til å få den fjernet.
Blindtarmvedhenget har tykkelse som en blyant og er om lag fem til ti cm langt. Og det er denne som er betent når man rammes av appendisitt eller blindtarmbetennelse.
Dette er en vanlig tilstand som oftest starter med smerter rundt navlen. Etter noen timer vil disse smertene flytte seg gradvis til et område på høyre side i nedre del av magen. Kvalme og nedsatt appetitt er vanlige symptomer i tillegg til selve magesmertene, og det er også vanlig med litt feber. Noen får også enten forstoppelse eller diaré.
Blindtarmbetennelse er slett ingen sjelden diagnose, og så mange som rundt 15 prosent av alle mennesker vil bli rammet av dette en gang i løpet av livet. En slik betennelse kan ramme alle, men er nok aller mest vanlig hos barn og unge mennesker under 30 år. Tilstanden er like vanlig hos begge kjønn.
Symptomene kan variere avhengig av pasientens alder og blindtarmens beliggenhet. Eldre mennesker kan oppleve litt mer diffuse plager enn hva yngre gjør, og ved graviditet kan blindtarmen være forskjøvet slik at pasienten kjenner smerter høyere opp i magen enn det man ellers gjør.
Hos barn kan symptomene opptre litt annerledes enn hos voksne. Ofte er kvalme og feber mer uttalt enn selve magesmertene, og det kan derfor være vanskelig å vite om et barn har blindtarmbetennelse eller om det er noe annet som forårsaker symptomene. Det er viktig å være klar over at et barn faktisk kan ha blindtarmbetennelse uten at det klager spesielt over vondt i magen.
Blindtarmvedhenget har så vidt man vet ingen viktig funksjon i kroppen, og man kan derfor fint klare seg uten, så det er ikke noe problem i så måte om vedhenget må fjernes. De aller fleste blir helt friske etter en slik operasjon. Noen kan imidlertid få infeksjon i såret, og enkelte kan senere i livet få plager med sammenvoksninger i bukhulen, noe som kan være smertefullt. Det er imidlertid ingenting som tyder på at jenter som er operert for blindtarmbetennelse i barndommen, vil ha nedsatt evne til å bli gravide.
For de aller fleste er smerter i magen det første symptomet på akutt blindtarmbetennelse. Magesmertene er sterke og starter som regel midt på, for eksempel rundt navlen, men etter hvert vil de bevege seg nedover magen og mot høyre side. Blindtarmbetennelse utvikler seg vanligvis over flere timer.
Matlysten forsvinner og man føler seg generelt syk og utilpass. Mens det ved enkelte andre typer magesmerter gir en bedring å bevege seg, er det stikk motsatt ved blindtarmbetennelse: Da vil smertene ofte kjennes ofte verre ut ved bevegelse, mens det kan gi en ørliten bedring hvis man ligger og trekker knærne opp. Noen kjenner sterk kvalme og må kaste opp. Litt feber og enten forstoppelse eller diaré kan også være symptomer på blindtarmbetennelse, men det er viktig å merke seg at ikke alle får alle disse symptomene. Særlig hos barn og eldre kan symptomene avvike fra dette mønsteret.
Hvis man trykker litt på området man har smerter i, vil det trolig gi en skarp og stikkende smerte, og når man slipper trykket, føles denne smerten kanskje enda sterkere. Dette kan være en ekstra test å utføre når man begynner å få mistanke om at det er snakk om en blindtarmbetennelse.
Har man mistanke om at magesmertene skyldes blindtarmbetennelse, skal man alltid kontakte lege. Grunnen til dette er at blindtarmvedhenget kan sprekke (perforere) dersom den ikke blir behandlet, noe som igjen kan føre til bukhinnebetennelse (peritonitt) som er en alvorlig infeksjon i magen. I enkelte tilfeller kan peritonitt få dødelig utfall, derfor er det svært viktig å ta mistanken om blindtarmbetennelse med det største alvor.
Blindtarmbetennelse kan være vanskelig å oppdage hos små barn og eldre mennesker, og derfor sprekker blindtarmen oftere hos akkurat disse pasientgruppene.
Hos barn kan symptomer med kvalme og feber være mer uttalt enn magesmerter på høyre side. Selv om slike symptomer isolert sett kan være ufarlige og forårsaket av noe helt annet, er det likevel viktig å være oppmerksom på at barnet kan ha blindtarmbetennelse uten at det klages over de mer karakteristiske magesmertene. Kontakt alltid lege dersom du har mistanke.
Det kan også være vanskelig å stille diagnosen hos overvektige og gravide, samt hos pasienter som bruker kortison, siden bruk av kortison vil dempe alle betennelsessymptomer og dermed ikke gi like sterke indikasjoner på blindtarmbetennelse som hos andre som er rammet.
Nøyaktig hva som forårsaker en akutt blindtarmbetennelse kan være vanskelig å si, men det antas at den starter med en tilstopping av det trange hulrommet inne i blindtarmvedhenget. Da kan det være avføringsrester eller et fremmedlegeme som hoper seg opp og stenger for åpningen, noe som fører til at det slimet som produseres inne i tarmen ikke kommer ut, men blir liggende og skape trykk inne i blindtarmvedhenget. Dette kan i sin tur redusere blodsirkulasjonen, noe som gir gode vekstvilkår for bakterier, og det kan oppstå en infeksjon.
Det er blitt pekt på en mulig sammenheng mellom blindtarmbetennelse og lite fiber i kosten.
Når man kommer til legen med mistanke om blindtarmbetennelse, vil legen oftest gjøre utvendige undersøkelser av magen først. Legen kan også undersøke endetarmen, og det er som regel enkelt å avgjøre hvorvidt det er behov for innleggelse eller ikke, selv om man i de fleste tilfellene ikke kan fastslå med 100 prosent sikkerhet at det faktisk er blindtarmbetennelse før man utfører en operasjon. Det kan også tas blodprøver og urinprøver, og i noen tilfeller kan det i tillegg være behov for undersøkelser med ultralyd eller CT-røntgen.
Har man mistanke om at det er blindtarmbetennelse, anbefales det en snarlig operasjon. Hvis man venter for lenge med å utføre et kirurgisk inngrep, øker risikoen for komplikasjoner.
Behandlingen av blindtarmbetennelse er kirurgisk med fjerning av blindtarmvedhenget. Dette kan gjøres ved en vanlig åpen operasjon, men ved de fleste sykehus bruker man i dag kikkhullsmetoden (laparoskopisk kirurgi). Fordelen med denne er at det som regel innebærer et kortere opphold på sykehuset i etterkant enn ved en åpen operasjon. Ved åpen kirurgi lager kirurgen et snitt i nedre del av magen på høyre side. Ved kikkhullskirurgi lages det flere mindre åpninger i magen, og operasjonen utføres ved at spesialinstrumenter og et kamera føres inn gjennom disse hullene.
Valg av behandlingsmetode kan avhenge blant annet av om det er et barn som skal opereres, om pasienten har hatt mageoperasjoner tidligere, er overvektig eller gravid.
Hvis du får blindtarmbetennelse og må opereres, får du narkose slik at du sover deg gjennom hele operasjonen. Når inngrepet er ferdig, vil kirurgen lukke såret på magen, enten med sting eller klips. Disse blir fjernet etter noen dager. Operasjonssåret vil danne et arr, men vevet vil trekke seg sammen etter hvert, og arrvevet blir gradvis mindre synlig etter hvert som tiden går.
Hvis man venter for lenge med behandling, er det økt risiko for at blindtarmen sprekker (perforerer), noe som forekommer i rundt 20 prosent av alle tilfellene. Da vil inngrepet bli mer omfattende og pasienten må regne med å bli værende på sykehuset noen dager ekstra etter at man er operert.
Enten blindtarmen er sprukket eller ei, behandles pasientene med antibiotika i noen dager etter inngrepet. Grunnen til dette er at man vil begrense faren for infeksjoner og bylldannelser (abscess) etter operasjonen.
Noen pasienter har ikke sterk nok helse til å kunne tåle et kirurgisk inngrep. Dersom du av en eller annen grunn ikke kan opereres, vil legen sannsynligvis gi deg antibiotika i stedet. Dette vil som regel gis som drypp rett i en blodåre, og du vil derfor måtte innlegges på sykehus mens behandlingen pågår.
Å forebygge blindtarmbetennelse kan synes å være vanskelig. Det er sett en sammenheng mellom slik betennelse og fiber i kosten, så å sørge for å få i seg nok fiberrik mat kan kanskje være med på forebygge, men for øvrig er det ikke stort man kan gjøre.
Hvis man har fjernet blindtarmen, bør man regne med å være borte fra skole eller jobb i cirka en uke. Vanligvis kan man begynne å spise normalt ett til to døgn etter at man er blitt operert. Det er vanlig å ha litt vondt etter operasjonen, men som regel ikke verre enn at det hjelper med vanlige smertestillende midler.
For å forebygge infeksjon i operasjonssåret, vil man som regel få antibiotika i etterkant av inngrepet. De fleste blir utskrevet fra sykehuset etter et par dager.
Mageøvelser bør unngås de første ukene, det samme gjelder tunge løft.
For de aller fleste er fjerning av blindtarmen et enkelt og ukomplisert inngrep som man ikke får noen problemer med i ettertid.
Hvis du har smerter i magen som etter hvert beveger seg ned mot høyre side, du er kanskje kvalm og har mistet matlysten og ikke finner noen annen forklaring på magesmertene enn at det kan være blindtarmbetennelse, bør du kontakte lege snarest. Hvis mistanken din stemmer er det en stor fordel at du får behandling så raskt som mulig. Det er ikke nødvendigvis farlig om det går litt tid før selve operasjonen blir utført, men risikoen for komplikasjoner øker om det går en dag eller to før blindtarmen fjernes, og for deg som pasient kan det jo være greit å få fjernet årsaken til smertene så raskt det lar seg gjøre, slik at du slipper å ha det vondt.
Legen undersøker magen utvendig og eventuelt også endetarmen. Hvis legen trykker på magen din og slipper raskt opp, vil smertene kjennes skarpere og sterkere, noe som ofte er et tegn på en betent blindtarm.
Legen kan også ta blodprøver og urinprøver for å finne ut om det faktisk foreligger en betennelse i kroppen, og ultralyd eller CT-røntgen kan dessuten benyttes for å finne ut om pasienten er rammet av akutt blindtarmbetennelse. Likevel er det vanlig at man ikke kan stille den helt riktige diagnosen før ved operasjon.
Hos cirka 20 prosent av pasientene vil blindtarmen sprekke – eller perforere – før man kommer så langt som til operasjonsbordet. I slike tilfeller blir operasjonen noe mer omfattende, og man må også regne med at man kan bli nødt til å ligge på sykehuset i noen dager ekstra.
De fleste kommer seg raskt og godt etter en vanlig blindtarmoperasjon og kan reise hjem fra sykehuset etter relativt kort tid. Siden blindtarmen ikke har noen viktig funksjon i kroppen, vil man ikke merke noe til at den er fjernet.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
Gjør smarte helsevalg