helsestart
Søk
Stadig flere lever med diabetes type 2, mange til og med uten å vite at de har sykdommen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva diabetes type 2 er, symptomer, årsaker, behandling og råd om kosthold.
Diabetes type 2 (diabetes mellitus) omtales ofte som en kronisk livsstilssykdom som kjennetegnes ved at kroppen har vedvarende for høyt nivå av blodsukker.
Dette skyldes at kroppens evne til å regulere sukkeromsetningen ikke fungerer på normal måte. Det kan være fordi kroppen (bukspyttkjertelen) ikke lager tilstrekkelig insulin eller at insulinet ikke virker slik det skal. I det siste tilfellet snakker man gjerne om insulinresistens.
Insulin er et hormon som fungerer som en “nøkkel”, slik at sukker kommer inn i cellene. Cellene skal normalt trekke sukkeret ut av blodet og sørge for at det kommer inn i kroppens celler der det forbrennes. Ved diabetes type 2 reagerer cellene ikke lenger godt nok på insulinet.
Det er ellers mulig å være insulinresistent uten at blodsukkernivået er så høyt at man får diabetes type 2. Hvis man da tar grep for å gå ned i vekt og blir mer fysisk aktiv, kan man i mange tilfeller unngå å utvikle sykdommen.
De fleste som diagnostiseres med diabetes type 2 er over 40 år, men sykdommen forekommer også i økende grad blant unge voksne, noe som tilskrives at en stadig større andel av befolkningen er overvektige og fysisk inaktive.
Generelt øker forekomsten med alderen, og man regner med at omtrent 10% av alle nordmenn over 70 år har diagnosen, totalt ca 220 000 nordmenn.
I tillegg har mange uoppdaget diabetes type 2 og ifølge Diabetesforbundet tyder undersøkelser på at det faktiske antallet kan være så høyt som 400.000. Det er med andre ord en relativt vanlig lidelse.
Rundt 70% av alle som får diagnosen er overvektige, og risikoen for diabetes øker med vekten. Det er vanlig at de som får diagnosen også har andre livsstilsrelaterte plager som forhøyet kolesterolnivå eller for høyt blodtrykk.
I forhold til normalbefolkningen har type 2 diabetikere 2 til 4 ganger høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer.
Diabetes type 2 er ikke en sykdom som oppstår brått, og mange går derfor med den lenge uten å bli diagnostisert.
I den første fasen av sykdommen har man ofte ingen eller bare svake symptomer - som i tillegg kan være vanskelig å tolke. Man kan for eksempel føle seg gradvis mer og mer sliten, energifattig eller trøtt. Noen opplever også å bli lettere deprimert. Det er heller ikke uvanlig at en lege gjør få funn hvis man blir undersøkt tidlig i sykdomsforløpet da symptomene enda er vage eller mangetydige.
Andre symptomer som ofte melder seg er infeksjoner, for eksempel at man lettere pådrar seg urinveisinfeksjoner, hudinfeksjoner og soppinfeksjoner. Det forhøyete blodsukkeret gjør ofte at man har behov for å urinere hyppigere eller at man stadig er tørst. Enkelte opplever å gå ned i vekt uten at det er noen åpenbar forklaring.
I sjeldnere tilfeller kan man få så høyt blodsukker at man blir svimmel og omtåket, i verste fall mister bevisstheten og havner i koma. Hvis insulinmangelen er langvarig utvikler enkelte syreforgiftning (diabetisk ketoacidose). Dette er en alvorlig tilstand som krever behandling på sykehus.
Diabetes type 2 kan medføre en rekke komplikasjoner, både akutte og såkalte senkomplikasjoner. Blodsukkeret kan bli så høyt at det fører til akutt sykdom. Det kan også bli kritisk lavt, gjerne som en utilsiktet følge av at man bruker medisiner for å senke blodsukkeret.
Senkomplikasjoner kan være at øyets netthinne, nyrene eller nervebaner i hud eller ut til organer skades. Impotens kan for noen være en konsekvens. Noen opplever også tannkjøttsykdommer. De mest alvorlige senkomplikasjonene er hjerte- og karsykdommer. Målet med behandlingen er at senkomplikasjonene skal bli så små som mulig.
Bukspyttkjertelen produserer insulin, et hormon som sørger for å senke blodsukkeret. Diabetes type 2 er en sykdom som gjør at kroppen ikke evner å produsere nok insulin og / eller at cellene i kroppen ikke responderer på insulinet med det resultat av blodsukkeret stiger.
Årsakene til at man utvikler sykdommen kan være mange og sammensatte, men de viktigste primærårsakene er usunn livsstil og overvekt. Det vil i praksis si for høyt inntak av fet, sukkerholdig og kaloririk mat og drikke, gjerne kombinert med lavt fysisk aktivitetsnivå. Fettansamlinger rundt magen regnes som en særlig risikofaktor i tillegg til overvekt generelt.
Gener / arv er ellers en vesentlig faktor. Har en forelder diabetes type 2, er det ca 40% sjanse for at barnet også utvikler sykdommen i løpet av livet. Har begge foreldre diagnosen, øker sannsynligheten ytterligere. Sannsynligvis kan man arveanlegg for å få diabetes, men om man faktisk utvikler sykdommen i stor grad vil bli avgjort av livsstil.
Selv om diabetes type 2 regnes som en kronisk sykdom og derfor i utgangspunktet ikke kan kureres hundre prosent, kan behandlingen redusere symptomene og senkomplikasjonene betraktelig. God behandling vil også kunne bidra til å redusere faren akutte komplikasjoner og andre sykdommer - og til syvende og sist til at man lever lengre.
Med mindre blodsukkeret er så forhøyet at det er direkte farlig på kort sikt, vil legen gjerne først foreslå å redusere nivået uten medikamenter. Det vil i praksis si at du legger om til et sunnere og mer balansert og næringsrikt kosthold og kutter ned på kalorier, fett, salt og sukker. I tillegg til økt regelmessig mosjon.
Etter to til fire måneders tid vil legen vurdere effekten og foreta en ny vurdering av om medikamenter likevel er nødvendig. For noen vil disse grepene - hvis det innebærer en varig livsstilsomlegging - være nok til at man unngår å måtte bruke medisiner.
Medisinene det er snakk om er såkalte antidiabetika og har som regel god effekt. Utfordringen er å finne den rette doseringen og at effekten av behandlingen blir svakere over tid. Det kan også være nødvendig å bruke flere medikamenter parallelt.
Vektnedgang vil for mange begrense plagene med diabetes type 2, og for de som ikke har fått diagnosen, men som er i risikogruppen, vil vektreduksjon kunne redusere risikoen for å utvikle lidelsen. Regelmessig fysisk aktivitet, røykeslutt og et sunt og balansert kosthold er nøkkelfaktorer både for å redusere symptomene og for å unngå å utvikle diabetes type 2.
Som regel er det tradisjonelle kostholdsråd som gjelder: spise rikelig med frukt og grønt, fullkornsprodukter, mer fisk, mindre sukker og salt, få nok fiber og så videre. Regelmessige måltider er også et vanlig råd. Alkoholinntaket bør også være moderat.
Regelmessig fysisk aktivitet er viktig både med tanke på vektkontroll, hjertehelse og blodomløp. En kombinasjon av styrke- og kondisjonstrening er for de fleste det mest hensiktsmessige. Hvis man er utrent og / eller overvektig er svømming, romaskin og sykling ofte gode treningsformer. Det er lett å regulere intensiteten og belastningen på leddene er mer moderat enn ved for eksempel jogging.
Det er viktig at man finner aktiviteter som er lystbetonte slik at man ikke gir opp etter kort tid, men får trening som en integrert del av av dagliglivet. For mange vil det gi stor gevinst å legge om hverdagsrutiner, for eksempel begynne å gå til og fra jobb, ta trappene istedenfor heisen og så videre.
Hvis du synes det er vanskelig å komme i gang, vil legen kunne gi deg råd. Også mange treningssentre har trenere som har god kompetanse på å lage treningsprogrammer som passer den enkelte. Hvis du synes det er kjedelig og umotiverende å trene alene, få med partner eller en venn, gå turer sammen eller finn en annen aktivitet som er lystbetont. Etter hvert som du kommer i bedre form vil du også oppleve større treningsglede og generelt økt velvære.
Røyking utgjør en stor risikofaktor med tanke på diabetes type 2 siden det bidrar til både økt insulinresistens og økt fare for for komplikasjoner. Hvis du sliter med å slutte å røyke, kan legen din gi deg råd.
Hvis du får påvist diabetes type 2 vil legen gi deg veiledning om kosthold og hvordan du rent praktisk skal forholde deg til sykdommen.
Blant annet bør du kjøpe en blodsukkermåler slik at du selv kan overvåke blodsukkerverdiene. Er man fastende bør blodsukkeret ligge mellom 5 og 6 mmol/L. Ellers bør det ligge mellom 4,5 og 10 mmol/L. Dette er generelt anbefalte blodsukkerverdier, men hva som er behandlingsmålet for den enkelte kan variere noe.
Det kan ellers være verdt å merke seg at apparatene ikke er helt presise, feilmarginen kan være opp mot 20%. Det viktig at du tar med blodsukkermåleren til legen med jevne mellomrom for å kontrollere eventuelle avvik.
Når det gjelder de praktiske rutinene for blodsukkermåling vil legen veilede deg, men generelt er det ekstra behov for å måle når:
Det er ellers viktig at man har gode rutiner for å ta de blodsukkerreduserende medisinene.
I tillegg til at du selv måler blodsukkeret, er det viktig at du møter opp til regelmessige kontroller hos fastlegen din. Jevnlig medisinsk oppfølging og kontroll på blodsukkeret er viktig for å unngå at man utvikler komplikasjoner, særlig i kritiske organer som hjerne, nyrer og hjerte. Andre faktorer som høyt kolesterol eller blodtrykk er det også viktig å følge opp.
Øynenes netthinner kan skades som en følge av diabetes type 2. Man bør derfor gå til regelmessige kontroller hos øyelege og få undersøkt netthinnen. Fastlegen din vil henvise deg til slike kontroller, vanligvis en eller to ganger i året.
Hvis du over tid føler deg trøtt, kraftløs og har økt tørstefølelse, hyppig vannlating, opplever økt sultfølelse, hyppige bakterielle infeksjoner eller soppinfeksjoner i underlivet, vekttap uten forklaring - og føler at du generelt mangler energi, kan det være tegn på at du bør oppsøke lege. Det gjelder ikke minst hvis en eller begge dine foreldre har diabetes type 2.
Andre symptomer på diabetes type 2 kan være uklart syn, smerter i føttene, følelse av nummenhet i hender eller føtter, kløende hud, mørke flekker på huden eller sår som ikke vil gro ordentlig.
Siden symptombildet i den tidlige fasen kan være uklart, er det vesentlig at legen undersøker blodtrykket, hjertet og lungene, i tillegg til nervene i føttene. Hvis man har ubehandlet diabetes type 2 over tid er det nemlig fare for at disse kroppsdelene kan bli skadet. Det er med andre ord viktig at diagnosen stilles så tidlig som mulig slik at behandling kan iverksettes og sykdomsforløpet bremses.
Legen stiller diagnosen ved å først ta en urinprøve og sjekke glukosenivået. Deretter tas en blodprøve hvor man måler det såkalte langtidsblodsukkeret (glykolisert hemoglobin - HbA1c) og finner ut hva blodsukkernivået ligger på i en periode på 6 til 12 uker.
Som første ledd i behandlingen vil legen komme med forslag om livsstilsendringer som røykeslutt, vektreduksjon, kostholdsendringer og trening. Man setter da gjerne opp også konkrete målbare mål for vektnedgangen, langtidsblodsukkeret, blodtrykket og nivået av LDL-kolesterol.
Hvis dette ikke gir ønsket bedring av blodsukkernivået eller hvis nivået anses som faretruende høyt i utgangspunktet, vil det være aktuelt med medisiner. Det kan være i form av blodsukkersenkende tabletter eller insulin. Insulinet administreres ved hjelp av sprøyter eller en insulinpumpe.
Hvis du opplever uventede bivirkninger av medikamentene, er det viktig at du kontakter legen. Av og til kan det hjelpe å bytte til en annen type medikament.
Diabetesforbundet har mye nyttig informasjon. Der kan du også sjekke om du er i faresonen for å utvikle diabetes type 2.
