Feber er forhøyet kroppstemperatur i forbindelse med sykdom. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva feber er, måling av temperatur, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er feber

Feber defineres som forhøyet kroppstemperatur over 38°C. Som en av kroppens forsvarsmekanismer regnes ikke feber for å være en sykdom i seg selv, men heller et symptom på sykdom eller andre plager. Feberens funksjon er sannsynligvis å bidra med varme til kroppens immunceller, som arbeider mer effektivt når kroppstemperaturen forhøyes, slik at bakterier og virus i kroppen kan nedkjempes raskere. Samtidig er  denne hypotesen bare støttet av dyreforsøk, og det er ikke vist hos mennesker at feber gjør at infeksjon bekjempes raskere.

Feber kan oppleves som svært ubehagelig, og manifesteres ofte i mareritt, hodepine, slapphet eller muskelsmerter, men regnes i hovedsak for å være ufarlig.

Kroppstemperaturen vår reguleres i et lite lite området hypothalamus i hjernen, kalt temperatursenteret. Ved å påvirke ulike systemer i kroppen, og regulere hvor mye varme vi både produserer og avgir til omgivelsene våre, fungerer hypothalamus som kroppens termostat. Termostaten er vanligvis satt til 37°C, men ved virale og bakterielle infeksjoner og andre prosesser, som skader, allergi og autoimmune sykdommer, dannes det feberfremkallende stoffer. Disse stoffene kalles for pyrogener, og påvirker hypothalamus til å øke termostatverdien for kroppens kjernetemperatur til en høyere temperatur enn normalt.

Ved en økning i termostatverdien, oppfatter kroppen det som at den holder for lav temperatur, og den vil dermed sette i gang prosesser for å øke varmeproduksjonen. Samtidig vil blodkarene i huden trekke seg sammen for å hindre at man mister varme til omgivelsene. Ofte kan dette oppleves som en brå og voldsom nedkjøling av kroppen. Muskelrykninger og skjelvinger øker kroppstemperaturen.

Når en feberepisode er over, vil termostatverdien synke tilbake mot normalverdien. Kroppen vil da oppleve at den er for varm, og vil da senke temperaturen og arbeide for å kvitte seg med varmen, for eksempel gjennom at man svetter og dekker kroppen til med klær, tepper eller dyner i mindre grad.

Symptomer

Feber er i seg selv et symptom på annen sykdom, men feberen er ikke fri for sine egne symptomer. Man kan kjenne seg utmattet og sliten. Ofte vil en som har feber kjenne et behov for søvn og holde sengen.

Feber oppdages ofte når man kjenner seg varm eller kald uten noen åpenbar årsak. Når kroppstemperaturen øker og synker vil det kjennes ubehagelig, og manifesterer seg ofte som svette- og frysetokter. Under frysetoktene kan kroppen skjelve for å produsere varme. Når kroppen holder høy temperatur og man svetter, vil man også miste mye væske. Det er derfor helt vanlig at man blir dehydrert.

Andre typiske tegn på feber er muskelsmerter, mareritt, manglende appetitt og hodepine.

Årsaker

Feber anses som en del av kroppens forsvar mot sykdom og infeksjoner. Når kroppen oppdager infeksjoner, bakterier og skader på vev, produserer den pyrogener, stoffer som virker feberfremkallende. Når disse registreres i hypothalamus, et område i hjernen som regulerer kroppens temperatur, påvirkes verdiene som er satt for hvor høy temperatur kroppen skal holde. Feberen kan være gunstig i kampen mot sykdom, da den forhøyede temperaturen kan bidra til at formeringen av mikroorganismer forhindres, samtidig som feber kan styrke immunforsvaret.

Feber kan oppstå i sammenheng med en rekke sykdommer og komplikasjoner, men er som oftest en følge av en infeksjon med bakterier eller virus. Vanlige slike årsaker til feber er influensa, forkjølelse, ørebetennelse, luftveisinfeksjoner, lungebetennelse, urinveisinfeksjoner eller tarmsykdommer. Det kan også komme av andre typer sykdom, som heteslag og solbrenthet, muskelblødning, allergi og blodpropp. Langvarig feber oppleves også ofte i forbindelse med kyssesyke (mononukleose).

Det er som regel lettest å finne ut årsaken til feberen ved å se på andre symptomer, siden feber i seg selv regnes for å være et symptom. Er årsaken uklar kan feberen være et tegn på alvorlige infeksjoner, som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, hjerteklaffbetennelse, kreft eller nyrebekkenbetennelse.

Det er også vanlig at barn kan få feber når tennene gror ut.

Behandling

Feber er som regel et symptom som kommer ved selvbegrensende sykdommer, og de fleste tilfeller av feber går over etter noen dager uten behandling. Om tilstanden blir uutholdelig, kan febernedsettende midler brukes. I Norge brukes som vanligvis paracetamol og NSAIDs som for eksempel ibuprofen. Det er ikke vist gjennom forskning at man ved å dempe feberen demper kroppens evne til å motstå infeksjonen eller sykdommen som forårsaker feberen. Er du usikker på hvilke midler du skal bruke, kan du spørre fagpersonell.

Pass på å innta rikelig med væske. Kroppen mister mye væske når man har feber og arbeider for å bli frisk, og for å unngå at man tørker ut og blir dehydrert er det derfor viktig at man holder et høyt inntak av væske. Hold sengen og ta det med ro. Kroppens evne til å få kontroll over infeksjonen svekkes ved for høyt aktivitetsnivå, så hvile kan være en fordel. Sov i minimalt med klær, bytt gjerne ut dynen med et teppe og demp temperaturen i rommet.

Ved legekontakt vil legen spørre deg om din sykdomshistorikk. Basert på svarene vil det foretas en kroppsundersøkelse og vurderes om det er grunn til mistanke om alvorlig sykdom og innleggelse på sykehus.

Gode råd

Måling av kroppstemperatur kan gjøres på egenhånd med et termometer. For hygienens skyld anbefales det at man bruker en beskyttelseshette utenpå termometeret når man måler. De mest nøyaktige målingene gjøres rektalt i endetarmsåpningen. Målinger kan også gjøres i munnen, armhulen og øret, men temperaturen fra slike steder ligger som regel noe lavere enn kroppens kjernetemperatur. Legg derfor til om lag 0,5 til 1°C til den målte temperaturen for å finne ut hvor høy kroppstemperaturen faktisk er.

For å måle temperatur hos barn burde man ta enkelte hensyn. Måling i øret kan gjøres med eget apparat og er en rask og lite ubehagelig måte å måle temperaturen på. Det er dog en mindre nøyaktig metode enn rektalmåling, så les derfor nøye i bruksanvisningen hvor stort avviket kan være og om du må legge til noe. Selv om rektalmåling regnes for å være den mest nøyaktige metoden å måle temperatur på, kan det være både svært ubehagelig og flaut for barn at man måler temperaturen i endetarmsåpningen. For å gjøre det minst mulig ubehagelig, anbefales det at man smører tuppen med litt vaselin før man fører termometeret 1-2 cm inn i endetarmsåpningen til barnet. Rektal måling anbefales særlig for de minste barna.

For å forebygge mot feber, bør man i den grad er mulig forebygge mot infeksjoner og sykdommer som kan forårsake feber. Det er helt avgjørende at man har gode hygienevaner, og passer på å vaske hendene regelmessig. Spesielt før og etter måltider, samt etter toalettbesøk, er det lurt å vaske hendene godt med varmt vann og såpe. Pass også på å tørke godt av hendene med et tørt og rent håndkle etter vask. Om du ikke er sikker på om hendene dine er rene, er det lurt å unngå kontakt med øyne, munnen og andre kroppsåpninger, siden disse gjør det lettere for bakterier og virus å entre kroppen.

Personer som allerede har feber burde i stor grad unngå kontakt med usmittede personer. Omgås man familiemedlemmer eller andre smittede, må gode rutiner for hygiene opprettholdes om man skal unngå smitte. Det kan være lurt å ha antibakterielle servietter eller lignende tilgjengelig, og sørge for at alle i husstanden dekker munn og nese godt til med innsiden av albuen når de hoster eller nyser.

Blir feberen plagsom kan man bruke paracetamol eller NSAIDs, for eksempel ibuprofen, for å redusere feberen.

Når bør du oppsøke lege

Som regel vil en feber gå bort av seg selv, men enkelte faretegn burde man ikke overse. Ved feber høyere enn 40°C burde man vurdere å ta kontakt med lege. Har du nylig vært i utviklingsland, har en annen, alvorlig sykdom eller nedsatt immunforsvar burde også lege kontaktes om ingen åpenbar årsak foreligger.

Feber kan i noen tilfeller være tegn på alvorlige betennelser, infeksjon eller annen alvorlig sykdom. Ta derfor kontakt med lege snarest om en person med feber også opplever noen av følgende symptomer:

Alvorlig slapphet eller bevisstløshet, dersom personen knapt orker å bevege seg, er vanskelig å kommunisere med eller responderer ikke på forsøk på kommunikasjon eller vekking. Dette kan være et tegn på en alvorlig infeksjon.

Utslett som blir verre og ikke blekner når du trykker på dem med glass.

Er personen stiv i nakken og ikke klarer å legge haken mot brystkassen, kan det være tegn på hjernehinnebetennelse. Andre tegn på hjernehinnebetennelse kan være kraftig hodepine eller at personen blir lyssky.

Kvalme, oppkast og hodepine er nokså vanlige symptomer ved feber, men kan også være tegn på alvorlige infeksjoner.

Ta også kontakt med lege om personen er omtåket, opplever smerter ved urinering, har vansker med å puste eller magesmerter.

Hos barn kan en feber på 39°C oppstå av nokså banale årsaker og tåler høye temperaturer bedre enn det voksne gjør, og temperatur er derfor ikke alene en særlig nøyaktig målestokk for hvor sykt barnet er. Tilkall likevel lege om barnet er 3 måneder eller yngre eller har en feber på 40°C eller mer. Barn kan få anfall av kramper ved feber, og selv om disse ikke alltid er alvorlige burde de ikke overses. Om barnet ditt har vansker med å puste, har vansker med å gå, er forvirret, hallusinerer eller opplever brystsmerter burde lege kontaktes umiddelbart.