helsestart
Søk
HPV er en gruppe virus som smitter ved direkte kontakt. Mange av virustypene smitter ved seksuell kontakt. Noen virus kan gi vorter, andre gir økt risiko for kreft. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva HPV er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
HPV eller human papillomavirus er en gruppe på over 200 forskjellige virus. Virusene spres ved sosial kontakt, og 30 av virustypene smitter ved seksuell kontakt. Viruset er utbredt både hos mennesker og dyr, og infiserer hud og slimhinner.
Trolig smittes over sytti prosent av befolkningen med HPV-infeksjon i eller rundt kjønnsorganene i løpet av livet, og det anslås at rundt ti prosent er smittet til enhver tid. Det er mulig å være bærer av flere ulike varianter av HPV samtidig. Mange som er smittet er ikke klar over dette selv, og mange blir smittet av en seksualpartner som ikke selv har symptomer på noen virusinfeksjon.
HPV kan deles i to grupper: Virus i den første gruppen gir vorter ulike steder på kroppen, virus i den andre kan forårsake celleforandringer som igjen kan føre til ulike former for kreft. HPV-viruset er særlig kjent for å være knyttet til livmorhalskreft. Både i Norge og i mange andre land organiserer helsemyndighetene jevnlige celleprøver av livmorhalsen hos kvinner for å fange opp celleforandringer skapt av viruset. Slike forandringer kan være et forstadium til livmorhalskreft. I Norge får omtrent 10 000 kvinner fastslått lette utgaver av celleforandringer hver år, mens 7 000 kvinner får diagnostisert alvorlige celleforandringer og må fjerne deler av livmorhalsen.
HPV-infeksjon kan være en betydelig årsak også til andre kreftformer. I Norge står HPV-infeksjoner bak:
Mens de kreftfremkallende variantene av HPV ligger skjult i slimhinner uten at bæreren merker det, kan den andre gruppen av HPV gi merkbare plager i form av vorter. Vortene kommer særlig i og rundt kjønnsorganene, men kan også dukke opp andre steder på kroppen.
Spesielt er barn og unge hyppig rammet av vorter i hender og føtter. Vorter er en mindre alvorlig konsekvens av HPV-viruset og vil ofte gå bort av seg selv, men kan også behandles eller fjernes med medisiner eller inngrep.
I svært mange tilfeller er det ingen klare symptomer på en HPV-infeksjon. Det eneste sikre synlige tegnet er vorter. Vortene kan komme lenge etter at en person er smittet. Gjennomsnittlig går det cirka tre måneder, men det kan ta opp til ett år eller mer.
Vortene dukker ofte opp i og rundt kjønnsorganene, for eksempel:
Vortene kan arte seg som en liten ujevnhet eller klynger av ujevnheter, og varierer i størrelse og utseende. De kan være både hvite og hudfargede. Noen er flate, noen blomkålformede.
Vorter i underlivet kan følges av kløe. Menn kan dessuten få vorter inne i urinrøret som fører til blødninger, spesielt ved samleie. Ferskt blod i sæden kan være et tegn på dette. Hos kvinner kan smerter og blødninger ved samleie komme av vorter i og rundt skjedeåpningen.
HPV-infeksjoner kan òg gi vorter som arter seg som harde, små ujevnheter på hender, fingre og albuer. På føttene kan HPV gi harde, kornete utvekster på hælene eller tåballene. Såkalte flate vorter rammer særlig barn, tenåringer og unge voksne. Disse vortene opptrer i ansiktet, på halsen og områder som er utsatt for kløing, og viser seg som litt utstående hudskader med flat topp, litt mørkere i fargen enn vanlig hud.
HPV som ikke gir synlige vorter er vanskeligere å diagnostisere. Vanlige metoder for å avdekke disse formene av viruset celleprøve fra livmorhalsen og i noen tilfeller fra andre steder på kroppen for å avdekke celleforandringer. For kvinner finnes det også en DNA-basert prøve som kan avdekke HPV eller celleforandringer forbundet med HPV. En slik prøve avdekker lettere faren for livmorhalskreft og blir stadig vanligere som et supplement til den vanlige metoden der utskrapingsprøvene sjekkes i mikroskop.
HPV er den mest vanlige av de seksuelt overførbare infeksjonene, men det er ikke nødvendig å ha samleie for at viruset skal smitte. Viruset kan overføres ved både oral-, vaginal- og analsex og ved andre former for hudkontakt. Virus kan også smitte via gjenstander og overflater, for eksempel fra våte håndklær eller gulv. Det hender også at spedbarn smittes av mor ved fødselen, noe som kan føre til infeksjoner i halsen eller rundt kjønnsorganene hos barnet. Vorteutbrudd i luftveiene kan føre til pusteproblemer hos spedbarn.
Et problem ved overføring av HPV er at mange smittebærere ikke selv er klar over smitten. Det kan gå opp mot et år fra smitte til synlig utbrudd av vorter. I andre tilfeller er ikke virusinfeksjonen synlig i det hele tatt. Det blir antatt at HPV kan ligge på vent i mange tiår i hud og slimhinner uten at det vises noe tegn på sykdom. Så kan det vekkes til live, for eksempel av nedsatt immunforsvar.
En HPV-infeksjon går i svært mange tilfeller over av seg selv i løpet av ett til to år. En vaksine beskytter mot noen HPV-typer. Når man først er smittet, kan man gjøre noe med symptomene.
I tilfelle vorter er det imidlertid ikke strengt nødvendig med behandling. Som regel går utbruddet tilbake av seg selv etter en stund. Vorter kan imidlertid fjernes med både reseptfrie og reseptbelagte legemidler. Eksempler på virkestoffer i slike legemidler er blant annet podofyllotoksin, imikvimod og trikloreddiksyre. Vorter kan også:
Fjerning av vorter får ikke bukt med infeksjonen, vortene kan derfor komme tilbake.
Hvis HPV har forårsaket celleforandringer i livmorhalsen er det viktig å holde nøye øye med disse. Rundt 7 000 norske kvinner får hvert år konstatert så alvorlige celleforandringer at de må fjerne en del av livmorhalsen. Et slikt inngrep er viktig for å forbindre kreftutvikling, men det øker risikoen noe for at tidlig fødsler og senaborter.
I tilfeller der celleforandringene utvikler seg til kreft, varierer behandlingsmetodene mellom cellegift, kirurgiske inngrep eller stråling - eller en kombinasjon av disse. Av de drøyt 300 kvinnene som får livmorhalskreft i Norge hvert år. Fem års overlevelse er over 80 prosent ved denne kreftformen.
Ettersom HPV smitter veldig lett og samtidig kan føre til kreft, er massevaksinering innført i mer enn 82 land. Dette er en praksis som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Vaksinen virker best hvis den tas før man blir smittet med HPV første gang.
I skoleåret 2009/2010 fikk norske jenter på grunnskolens syvende trinn for første gang tilbud om HPV-vaksine som del av det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet. I 2018 ble også gutter inkludert. Hensikten med å vaksinere syvendeklassinger er å gi vaksinen i god tid før seksuell debut. Vaksinen som norske helsemyndigheter benytter, gis i to omganger med et halvt års mellomrom og settes i overarmen. Det er regnet at vaksinen gir god beskyttelse, og det er så langt ingen indikasjoner på at virkningen svekkes med tiden. God effekt av HPV-vaksine er påvist over ti år etter at den er gitt.
Forskning har også vist at vaksinen kan ha god effekt hos voksne. Den kan ikke behandle HPV-infeksjoner man allerede har fått, men kan beskytte mot nye infeksjoner. HPV-vaksine er derfor anbefalt for alle som har eller har hatt HPV-smitte. Kvinner som har vært under behandling for alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, får også råd om å ta vaksinen. Det anbefales i alle tilfeller at seksualpartner også får vaksine.
HPV-vaksinen beskytter ikke mot alle de kreftfremkallende HPV-typene. Det er derfor veldig viktig at alle kvinner fortsetter å delta i programmet for prøvetaking av livmorhalsen. Internasjonal forskning har vist at jevnlige livmorhalsprøver reduserer risikoen for livmorhalskreft med åtti prosent. I de tilfellene der kreft tross jevnlige prøver rekker å utvikle seg, oppdages sykdommen tidligere, noe som gjør sjansen for å overleve mye større. Celleprøven tas hos fastlege eller gynekolog ved hjelp av en liten børste som samler opp overflateceller fra livmoren.
Selv om et flertall av seksuelt aktive voksne mennesker blir utsatt for HPV-smitte i løpet av livet, er det mange ting man kan gjøre for å forebygge infeksjoner og kreft forårsaket av denne gruppen med virus.
Vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og gis til alle syvendeklassinger i norsk skole. Voksne som ikke har fått vaksinen, kan få denne ved å kontakte lege. Vaksine er særlig anbefalt hvis man har fått påvist HPV-smitte eller celleforandringer i livmoren. Samtidig er det slik at jo flere som vaksinerer seg mot HPV, jo mindre sjanse er det for at smitten spres. Vaksinen er ufarlig, med bare kortvarige bivirkninger i de fleste tilfeller.
Kvinner som ønsker å delta i livmorprogrammet kan ta celleprøve hos fastlegen. Kreftregistret som administrer programmet, sender ut påminnelse om når det er tid for nye prøver til alle som deltar. Det er anbefalt å ta en ny prøve hvert tredje år. Dette er en enkel metode for å forebygge at HPV-virus kan utvikle seg til kreft. Det er lurt å unngå å ta prøven når man har menstruasjon og å unngå samleie de siste to dagene i forveien.
I tillegg er det mulig å ruste seg mot smitte ved å være klar over risikofaktorer som kan øke sjansene for HPV-infeksjon. Eksempler på risikofaktorer kan være:
Vær oppmerksom på at bruk av kondom ikke er et fullstendig sikkert middel mot overføring av HPV ettersom smitte kan forekomme på steder som ikke er dekket av kondomet. Den eneste måten å sikre seg fullstendig er å avstå fra seksuell kontakt.
Faren for at HPV kan utvikle seg til livmorhalskreft påvirkes av mange ulike faktorer. Noen av disse kan være høyt antall barnefødsler, langvarig bruk av p-piller og røyking. Alle tre kan øke sjansene for livmorhalskreft. Ved analkreft er menn som har sex med menn i en risikogruppe.
Nettet er fullt av ressurser for den som ønsker å vite mer om HPV og hvordan man kan forebygge infeksjoner og kreft. Kreftregisteret har egne sider om livmorhalsprogrammet som arbeider for at det jevnlig skal tas celleprøver av livmorhalsen til norske kvinner. Folkehelseinstituttet har informasjon om HPV-vaksinen.
Det er flere ulike situasjoner der det kan være naturlig å kontakt lege for å få hjelp mot HPV:
Hvis du har plagsomme vorter som klør eller skaper problemer på andre måter, kan du kontakte legen for å få hjelp til å få fjernet vortene eller få medisiner som hjelper. Kontakt fastlegen din på vanlig måte.
HPV-vaksine er aktuelt for alle voksne, og vet du at du ikke har fått en slik, er det også mulig å kontakte lege for å få resept på vaksine.
Er du kvinne mellom 25 og 69 år bør du kontakte lege hver gang du får påminnelse fra livmorhalsprogrammet om å ta ny prøve. Slike prøver skal tas hvert tredje år. Ønsker du ikke å ta prøven hos fastlegen, kan han eller hun vise deg videre til gynekolog.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
