helsestart
Søk
Migrene er en kronisk tilstand som kjennetegnes ved at pasienten får akutte anfall med hodepine. Anfallene kan vare i alt fra noen timer, til å strekke seg over flere dager. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva migrene er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Migrene er en kronisk, nevrologisk tilstand som kjennetegnes ved tilbakevendende anfall av hodepine. Man vet ikke sikkert hvorfor noen pasienter lider av migrene, men tilstanden kan ses i sammenheng med arv og gener. Det finnes også en rekke såkalte triggere som kan utløse migreneanfall.
Migrene er en nevrologisk tilstand som gir flere ulike symptomer. Smertene i hodet etterfølges gjerne av brekninger og kvalme, samt lyd og lysoverfølsomhet. Årsaken til migrene er ikke kjent, men stress, hormonforandringer og kosthold kan trigge migreneanfall. Man regner med at så mange som 20% av befolkningen vil oppleve et anfall av migrene i løpet av livet. 15% av alle kvinner og 7% av alle menn har kronisk migrene. Selv om forekomsten av migrene er høyest blant middelaldrende kvinner, kan tilstanden ramme alle aldersgrupper. Ofte ser man opphoping av tilstanden i slekter. Selv om migrene kan oppleves som smertefullt og utmattende, er ikke tilstanden farlig.
Pasienter med migrene beskriver ofte smertene som pulserende og bankende. Det kan også oppleves som en stabil smerte som sakte, men sikkert øker i styrke. Smerter knyttet til migrene er ofte lokalisert i pannen, gjerne på en side av hodet. Den kan også opptre på begge sider, eller at smertene veksler. Et migreneanfall kan vare i alt fra et par timer til flere døgn.
Man kan dele migrene inn i to hovedgrupper: Med aura og uten aura. Aura er symptomer som gjerne varsler om et kommende migreneanfall. Det kan være øresus, nummenhet eller talevansker.
Migrene uten aura er den vanligste formen for migrene. Migrene uten aura kjennetegnes ved at smerten er dunkende og ofte lokalisert på en side. Anfallene medfører gjerne symptomer som lyd og lysoverfølsomhet, samt brekninger og oppkast.
Migrene med aura er når pasienten også opplever nevrologiske symptomer i forbindelse med anfall av hodepine. De nevrologiske symptomene opptrer gjerne i forkant av anfallene. Det kan også komme under anfallene. Symptomer som synsforstyrrelser, bortfall av synsfeltet, nummenhet og prikking i kroppsdeler samt talevansker kan opptre dersom man har migrene med aura. De nevrologiske symptomene varer som regel fra 5 til 60 minutter. I etterkant av slike anfall vil pasienten gjerne føle seg utmattet, uvel og ukonsentrert.
Selv om migrene kan oppleves som smertefullt og utmattende, er ikke tilstanden farlig eller alvorlig. Anfallene kan midlertidig ha stor innvirkning på pasientens livskvalitet. Tilstanden påvirker gjerne arbeidssituasjon, skolegang og dagligdagse gjøremål. Det er derfor viktig at pasienter med migrene får god hjelp og behandling av fastlege eller spesialist.
Det er flere symptomer knyttet til migrene. Hovedsymptomet er tilbakevendende anfall av hodepine. Ofte kan smertene minne om klassisk hodepine med bankende og pulserende smerte. Et anfall kan ha en varighet på opp til 72 timer. Noen pasienter opplever at smertene tiltar ved bevegelse eller fysisk anstrengelse.
Andre symptomer knyttet til migrene er:
Som nevnt vet man ikke sikkert hva årsaken til migrene er. Det finnes ulike teorier på hvorfor noen mennesker får migrene. En teori er at smerten oppstår som følge av sammentrekninger og utvidelser i pulsårer i og rundt hjernen. En annen teori er at det er nedsatt sirkulasjon i hjernen som etterfølges av overdreven sirkulasjon, som skaper anfallene med hodepine. En rekke studier har vist at den elektriske aktiviteten og blodgjennomstrømningen endrer seg i hjernen ved et migreneanfall. Stoffer som nevtrotransmitterene serotonin og kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP) kan også ha betydning. Også arv kan gjøre noen mennesker mer utsatte for migrene.
Det er også en rekke triggere som kan resultere i migreneanfall:
Hormonforandringer: En del kvinner vil oppleve symptomer knyttet til migrene når de har menstruasjon. Årsaken er hormonelle forandringer.
Emosjonelle triggere: Stress, depresjon, angst, oppstemthet og sjokk kan trigge migrene.
Fysiske utfordringer: Dårlig søvnkvalitet, tretthet, stivhet i nakke og skuldre, dårlig holdning og fysisk overanstrengelse kan ses i sammenheng med migrene. Det samme gjelder lavt blodsukker og jetlag.
Kosthold: Ulike matvarer kan trigge migrene. Alkohol, kaffe, sjokolade, ost og sitrusfrukter er eksempler på noen slike matvarer.
Medikamenter: Enkelte søvnpiller og p-piller kan trigge migrene.
Triggere i miljøet: Skjermer, sterke lukter, tobakk, høye lyder, temperaturforandringer og sterkt lys er faktorer i miljøet som kan trigge migrene.
Det finnes dessverre ingen kur for migrene. Mange pasienter bruker lang tid på å få diagnosen, og går derfor unødvendig lenge med plager uten riktig behandling. Når en lege skal diagnostisere en pasient med migrene, vil man ikke kunne avdekke tilstanden ved hjelp av blodprøver eller bildekarakteristikk. Legen må derfor vurderer pasientens beskrivelse av symptomer og plager når han setter en eventuell diagnose.
Man skiller vanligvis mellom behandling av anfall og forebyggende behandling. Målet med behandlingen er gjerne å minimere pasientens smerter i forbindelse med anfall. Behandlingen kan også bidra til å forebygge og redusere hyppigheten av anfall.
Anfallsbehandling er medikamenter pasienten tar i forbindelse akutte episoder med migrene. Det er naturlig at pasienten først forsøker ikke-reseptbelagte smertestillende medisiner. Eksempler på slike smertestillende medisiner er paracetamol og ibuprofen. Dersom disse ikke gir ønsket effekt, kan pasienten få tilbud om reseptbelagte medisiner. Det finnes flere typer migrenemedisiner. Det vanligste er å bruke en medisin i legemiddelgruppen triptaner. Eletriptan, sumatriptan og naratriptan er eksempler på slike typer. Inntak av slike medikamenter fører til at blodårer trekker seg sammen. Dette letter smerteanfallene og kan også redusere kvalmen. 75% av alle pasienter med migrene opplever bedring ved bruk av slike medisiner. Det er ikke anbefalt å bruke triptaner hyppigere enn 8-10 ganger på månedlig basis. Hyppig bruk av disse medikamentene over tid vil kunne forverre pasientens plager.
Noe mindre brukt enn triptaner er medisiner som virker mot kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), kalsitonin-genrelatert peptid-antagonister.
Pasienter som opplever kvalme i forbindelse med anfall, vil kunne ha god effekt av kvalmestillende medisiner.
Dersom pasienten ikke får ønsket effekt av reseptfrie eller reseptbelagte medisiner, kan man kombinere, eller tilby sterkere legemidler.
Før man velger medikamentell behandling bør kartlegge ulike faktorer i pasientens liv som kan være potensielle triggere. Da kan pasienten selv forebygge og redusere anfall. Noen pasienter vil merke forbedring ved å redusere stress eller være sykemeldt for en periode. God søvnkvalitet og avslappelsesteknikker som for eksempel meditasjon kan for noen ha positiv innvirkning på migreneanfallene. En fysioterapeut eller kiropraktor kan hjelpe deg dersom du for eksempel har stiv nakke eller skuldre. Noen pasienter opplever at spesifikke matvarer trigger migreneanfallene, man vil da kunne bedre tilstanden ved å man holder seg unna disse. Fysisk aktivitet har også vist seg å være til hjelp for en del pasienter med migrene.
Dersom man har hyppige anfall av migrene, gjerne på ukentlig basis vil det være naturlig å ta i bruk forebyggende behandling mot migrene. Pasienten tar da forebyggende legemidler på daglig basis i minst fire måneder.
Det finnes flere typer forebyggende behandling mot migrene som også brukes i behandling av andre tilstander:
Ved forebyggende behandling tester pasienten gjerne legemiddelet over en lenger periode. Dersom effekten uteblir, eller man har plagsomme bivirkninger, vurderer man fortløpende å forsøke et nytt legemiddel. En slik prosess kan oppleves som tidkrevende og utmattende for pasienten.
Noen kvinner vil ha god effekt ved bytte av p-piller. Minipiller anbefales gjerne. Kvinner som ikke bruker prevensjon, men opplever migrene i forbindelse med menstruasjon kan ha god effekt av behandling som stabiliserer østrogennivået.
Pasienter som er særlig utsatt med mer enn 15 anfallsdager i måneden vil kunne få tilbud om behandling med botulinumtoksin (botox). Man setter da mange injeksjoner i muskulatur i hode og nakke. Denne behandlingen foregår gjerne hver tredje måneden.
Prognosene ved migrene er varierende. Mange vil oppleve å ha lidelsen gjennom hele livet, i større eller mindre grad. Ofte starter migrene i ungdomsårene og forverres i overgangsalderen. Noen kan ha perioder med hyppige anfall og perioder hvor anfallene kommer sjeldent. Mange pasienter opplever bedring med alderen.
Dersom man har migrene er det som nevnt viktig å få oversikt over hva som kan være potensielle årsaker, og triggere til migreneanfallene. En dagbok eller en app hvor man fører inn anfall, dagsform, smertenivå også videre, kan være et godt verktøy for å komme til bunns i årsaker og triggere. Når man er bevisst på hva som er triggere er det lettere å forebygge og redusere anfall.
Dersom anfallene kommer som et resultat av stress, finnes gode avslapningsteknikker. En fysioterapeut eller kiropraktor kan hjelpe deg dersom du for eksempel har stiv nakke eller skuldre. God søvn og tilstrekkelig med søvn er viktig. En generell anbefaling er 7-8 timer hver natt til faste tider. Dette gjelder også helger.
Regelmessig fysisk aktivitet er å anbefale. Er det spesifikke matvarer som trigger migreneanfallene bør man holde seg unna disse. Matvarer som kan trigge migrene er for eksempel sitrusfrukter, alkohol, ost og sjokolade. Noen pasienter opplever for eksempel bedring ved å holde seg til et glutenfritt kosthold.
Nok hvile er viktig, og for mange pasienter vil reseptfrie smertestillende medikamenter også kunne lindre symptomene. Dersom man merker at man er i ferd med å få et anfall bør man raskt ta smertestillende og finne et sted man kan hvile. Dette kan redusere anfallets lengde.
Migrene er en relativt vanlig lidelse, og mange har den uten selv å være klar over det. Selv om ikke tilstanden er alvorlig er det viktig å få god behandling. Dersom man mistenker at man har migrene er det nyttig å oppsøke fastlegen sin for en vurdering. Selv om det er store individuelle forskjeller, får i snitt de fleste med migrene minst et anfall på månedlig basis. Dersom man har flere anfall enn dette eller man har svært smertefulle episoder med hodepine bør man kontakte fastlegen, så man kan få medisiner for å forebygge eller lindre slike anfall. Det kan være lurt å reflektere rundt om du opplever følgende ved anfall av hodepine:
Dersom du opplever minst to av disse tre plagene er sannsynligheten stor for at du har migrene. En lege må uansett bekrefte diagnosen og vurdere en passende behandlingsform. Det kan være lurt å notere ned hvordan du selv opplever anfallene da legen vurderer pasientens beskrivelse av symptomer og plager når han setter en eventuell diagnose.
Selv om migrene i seg selv ikke er farlig, kan anfallene ha stor innvirkning på pasientens livskvalitet. Tilstanden påvirker gjerne arbeidssituasjon, skolegang og dagligdagse gjøremål. Derfor er det viktig at en pasient får god hjelp og støtte for å sikre rett diagnose og god behandling.
