helsestart
Søk
Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en lidelse som innebærer plager i tarm og fordøyelsessystemet. Dette kan innebære, men er ikke begrenset til, magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diarè. Andre navn på lidelsen er spastisk kolon, irritable kolon eller mukøs kolitt. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva irritabel tarm er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Irritabel tarm-syndrom, på engelsk irritable bowel syndrome - IBS, er en funksjonell magelidelse som kjennetegnes av vekslende avføringsmønster, mageknip og luftplager. Det er ikke en tilstand som er farlig, men den kan likevel oppleves både sjenerende og plagsom. Selve fordøyelsen påvirkes ikke, og næringsopptaket fungere som normalt. Plagene viser seg gjerne allerede i barndommer, men voksne er allikevel mest plaget. Det er viktig å snakke med legen sin om man mistenker at man har IBS, om enn bare for å utelukke alvorlig sykdom.
IBS er en lidelse som ofte forbindes med stress, men det finnes ingen støtte for at psykologiske faktorer som depresjon, angst eller hypokondri påvirker forekomsten eller forløpet av IBS. På den andre siden er det påvist at stress kan forverre symptomene, uten at det betyr at IBS bare sitter i hodet eller er noe pasienten innbiller seg. Tarmene er en av de organene som er koblet med flest nerver til hjernen, og signalene som sendes mellom disse kan derfor gi helt reelle forandringer. Under stress kan hjernen sende ut annerledes signaler enn vanlig, og dette kan være med på å forklare hvorfor for eksempel endringer i stemningsleiet kan påvirke lidelsen. Plager som forstoppelse, diarè eller andre magesmerter kan bli bedre ved endring av kosthold og livsstil.
IBS er relativt vanlig, og det anslås at mellom 8-25% av den norske befolkningen lider av det. Det er relativt likt fordelt i både alder og kjønn, selv om forekomsten er noe høyere hos kvinner enn menn. Årsaken til IBS er ikke fullstendig kartlagt enda, men arvelighet, kosthold, lavgradig inflammasjon, tykktarmsbakterier og unormale hormonproduserende celler i mage og tarm synes å være innblandet.
Symptomene på irritabel tarm kan variere fra person til person, samtidig som det kan variere over tid. De aller vanligste symptomene kan likevel beskrives i form av:
Smerter eller ubehag i magen: Dette er det vanligste symptomet og en nøkkelfaktor i identifiseringen av diagnosen. Når en person har IBS skjer det forstyrrelser i signalene som går mellom hjernen og tarmene. Der hvor disse organene vanligvis skulle jobbet sammen for å kontrollere fordøyelsen, skjer det distraksjoner som leder til smertefulle og ukontrollerte sammentrekninger av musklene. Smertene oppstår vanligvis i nedre del av magen, men oppleves gjerne som smerter over hele tarmsystemet.
Diaré: Ca. en tredjedel av pasienter som lider av IBS plages av diaré. Diaréen kan oppstå plutselig, og flere rapporterer om psykisk stress som fører til at de unngår visse sosiale situasjoner. Avføringen oppfattes som veldig løs og vannaktig, og noen ganger kan den inneholde slim.
Forstoppelse: Nærmere 50% av de som lider av IBS, lider av forstoppelse. Når kommunikasjonen mellom hjernen og tarmene ikke fungerer optimalt kan det øke eller redusere den normale tiden det tar å passere avføring. Når det går saktere vil tarmene absorbere mer av vannet fra avføringen, og det blir vanskeligere å gå på do. Når du opplever forstoppelse på grunn av IBS vil det også oppleves som mer smertefullt enn vanlig forstoppelse, men vil også forsvinne når du får gått på do. Å drikke mer vann, trene, spise mer fiber og melkesyrebakterier kan hjelpe på forstoppelsen.
Diaré og forstoppelse: Rundt 20% av de som lider av IBS, lider av en blanding av diaré og forstoppelse. Dette betyr at de lider av kronisk og tilbakevendende smerter i magen, og denne formen for IBS har en tendens til å opptre oftere og mer intenst enn de andre symptomene. Symptomene for denne formen for IBS varierer så stort fra person til person at legen må finne individuell kur til hver pasient.
Oppblåst mage: Når fordøyelsen endres på grunn av IBS kan det føre til en høyere produksjon av luft i tarmene. Dette fører til at pasienten føler seg oppblåst og mange av pasientene med IBS rapporterer at dette kan være det mest fremtredende symptomet ved lidelsen.
Graden av symptomer varierer fra person til person, og oppfattes som alt fra akseptabelt til vanskelig. Plagene varierer også over tid hos samme person, med lette til moderate symptomer i en periode, til mer fremtredende i andre. Magesmerter er vanlig ved IBS. I tillegg er det rapportert om symptomer som brystsmerter, hodepine, muskelsmerter, smerte i underliv, kronisk tretthet, depresjon og søvnproblemer. Hvis du oppdager blod i avføringen, går betydelig ned i vekt, har feber eller andre tegn på betennelse i kroppen, bør du gå til legen. Irritabel tarm er ikke en å anse for en alvorlig sykdom, selv om den kan redusere livskvaliteten til de som har den betraktelig.
Ofte opplever de som lider av IBS smerter etter matinntak, og deretter lindring etter toalettbesøk.
Det er fortsatt uvisst hva det er helt spesifikt som forårsaker IBS, men det er ikke smittsomt og kan ikke linkes til kreft. Forskjellige faktorer som kan ha noe med utviklingen av IBS er diett, genetikk, hormoner og miljøfaktorer som stress. Det antas at tarmen overreagerer på normale matvarer, og denne reaksjonen setter i gang for mye eller for lite bevegelse i tarmen og fører til symptomene som nevnt ovenfor.
Det er også en del av pasientene som opplever å få IBS etter en matforgiftning på tur til sydligere strøk, men utenom disse tilfellene kjenner man ikke til årsaken til IBS. Det forskes stadig på om tilstanden kan være arvelig, om den er knyttet til psyken, eller hvilke andre faktorer som er med på å utløse lidelsen. Selv om stress, bekymringer, spenninger, angst og hverdagsproblemer kan være medvirkende til å utløse denne typen mageplager, regnes de altså ikke som årsaker. Nyere kunnskap kan tyde på at tarmene reagerer på visse typer karbohydrater, og det foreslås at pasienter med tilbakevendende plager prøver seg på en kostholdsendring med redusert inntak av tungt fordøyelige karbohydrater, kjent som FODMAPs.
IBS anes som en kronisk tilstand, hvor symptomene kan variere over tid. Symptomene ved irritabel tarm blir hos en del mildere med tiden, andre får økte plager.
Det er viktig å ha en god og åpen dialog med legen hele veien for å kartlegge hele den samlede sykdomshistorien og ta ulike tester for å utelukke andre årsaker til plagene. Disse testene kan være blodprøver, avføringsprøver, gastroskopi eller koloskopi. Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av en bøyelig slange som overfører bilder fra innsiden av kroppen din til en skjerm. Gastroskopi kan gjennomføres på de fleste sykehus, og gjøres som regel uten innleggelse. Du kan også få gjennomført en gastroskopi hos private sykehus og legesenter. Koloskopi er en lignende undersøkelse men av kun tykktarmen som gjennomføres med en bøyelig fiberoptisk slange som overfører bilder til en skjerm.
Det er mange som går med IBS-plager i lang tid uten å søke hjelp, men oppsøk legen om du har opplevd noen av symptomene over i lengre tid. Legen din kan hjelpe deg med mer informasjon om lidelsen som vil gjøre det lettere for deg å håndtere tilstanden. Det er mye man kan gjøre for å redusere symptomer og få bedre livskvalitet. Ofte anbefales det å føre en dagbok over symptomene for å finne ut hvilke matvarer og situasjoner som forverrer symptomene, samtidig som man gjennomfører en livsstilsendring gjennom endret kosthold og mer fysisk aktivitet.
Forskning har vist at en betydelig andel pasienter kan oppleve symptomreduksjon ved å gå over til lavFODMAP-diett. FODMAP står for Fermenterbare Oligo- Di- Mono- og Polysakkarider som er en betegnelse for tungt fordøyelige karbohydrater som tynntarmen kan ha vansker med å bryte ned og ta opp. Det dreier seg om karbohydrater som fruktose, laktose, fruktaner, galaktaner og polyoler som finnes i ulike sunne matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og kornprodukter.
LavFODMAP er en diett som kan virke litt overveldende i begynnelsen, men legen eller annet helsepersonell kan hjelpe deg i starten for å få en god overgang. Dietten går kort sagt ut på å redusere inntaket av tungt fordøyelige karbohydrater som er påvist å være symptomtriggende, og dietten strekker seg over to perioder. I den første diettperioden følge man et lavFODMAP kosthold i to til seks uker, eller frem til man opplever mindre symptomer. Man går deretter over til fase to som kalles reintroduksjonsperioden hvor matvarene man systematisk har unngått skal reintroduseres igjen. Målet her er å få best mulig symptomkontroll og gi pasientene minst mulig begrensninger. Det er i denne fasen man kartlegger hvilke matvarer som er mest symptomtriggende. Selv om man opplever bedring i fase én er det fortsatt viktig å gjeninnføre matvarer og få kontroll på symptomene. Å kutte matvarer fra kostholdet over lang tid kan påvirke inntak av viktige næringsstoffer og anbefales ikke.
Hvis man ser bort fra medikamenter som lindrer oppblåsthet og/eller lindrer magesmerter, har ikke legemidler noen dokumentert plass i behandlingen av irritabel tarmsyndrom. Legen din kan skrive ut medisin som supplerer en eventuell livsstilsendring, men oftest blir pasientene henvist til å endre kosthold og finne ut av hva de verste symptomtriggerne er. Å spise mer fiberrikt vil for eksempel lindre om du plages av forstoppelse. Loppefrø, linfrø og hvetekli er eksempler på fiberrike kosttilskudd. Helkornprodukter, grønnsaker og frukt er også fiberrike matvarer som du med fordel kan innføre i dietten din. Husk å drikke rikelig med vann da fiberrikt kosthold kan gi luft i magen og gi en følelse av oppblåsthet.
Noen opplever også symptomlindring ved bruk av probiotika. Probiotika inneholder levende bakterier som kan bedre bakteriefloraen i tarmen, og du finner det både naturlig og tilsatt i matvarer som biola, yoghurt og kefir. Du kan også kjøpe det i tablettform på apoteket, og forskning viser at særlig probiotikaen Bifidobacterium infantis er spesielt effektiv mot irritabel tarm.
Mange pasienter rapporterer om at plagene øker når de er under stress. Det kan derfor være fordelaktig å lære seg ulike stressmestringsteknikker som yoga, meditasjon, pusteøvelser og avslapningsøvelser. Hvis du er en spesielt stresset og bekymret person kan det også hjelpe med samtaleterapi. Generelt anbefales det å være i fysisk aktivitet både for å bedre tarmfunksjonen og fordi det kan virke smertelindrende. Regelmessig fysisk aktivitet kan lette oppblåsthet ved å lette transporten av tarmgass, samtidig som det er påvist å dempe stresshormoner i kroppen ved å øke produksjonen av endorfiner. Det anbefales å være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag.
For å dempe og kontrollere plagene ved irritabel tarm kan det også lønne seg å være mer oppmerksom på ikke bare hva man spiser, men også hvordan man inntar måltidet. Sørg for å spise regelmessige måltider, tygg maten godt og sørg for at du har ro rundt måltidene. For å sørge for at tarmene dine er i aktivitet utover dagen kan det hjelpe å ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid og innta minst 1,5 liter vann daglig. Prøv også å begrense inntaket av koffeinholdige drikker som kaffe, alkohol og kullsyreholdige drikker.
Til slutt er det også noen pasienter som rapporterer om bedring ved bruk av hypnose når de ikke responderer på livsstilsendringer. Hypnose kan hjelpe pasienten å slappe mer av og sånn sett lindre symptomene. I tillegg kan også kognitiv atferdsterapi virke stressforebyggende ved at pasienten endrer negative tankemønstre om sykdommen og sånn sett får bedre kontroll over den. Husk at selv om IBS kan påvirker livskvaliteten negativt så ødelegger den på ingen måte tarmen. Det er en god ide å skaffe seg så mye kunnskap som mulig om sykdommen for en større følelse av kontroll, men rådfør deg alltid med en lege ved store livsstilsendringer.
Du kan lese mer om IBS på Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- tarmsykdommer sine nettsider.
Mer informasjon om lavFODMAP dietten, og videre lesning om fordøyelsessykdommer.
Hvis du opplever store endringer i tarmfunksjonen, bør du alltid oppsøke lege. Det kan dreie seg om andre lidelser som glutenallergi eller cøliaki, og disse kan oppdages ved en enkel blodprøve. Hvis du har blodig avføring, må ofte på do, har nyoppståtte plager, ufrivillig vekttap eller flere familiemedlemmer som lider av tarmsykdommer, er det alltid riktig å oppsøke lege.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
