Kjønnsvorter (kondylomer) er en en seksuell overførbar sykdom som gir utslag i form av vorter i huden, på eller ved kjønnsorganene. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva kjønnsvorter er, symptomer,hvordan du kan unngå smitte, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er kjønnsvorter

Kjønnsvorter er en seksuell overførbar sykdom som i utgangspunktet ikke er farlig, men som kan være plagsomt i form av smerte og sjenanse. For kvinner kan det øke risikoen for livmorhalskreft. Dermed er det anbefalt at kvinner som er utsatt for dette viruset å ta en årlig celleprøve for å oppdage eventuell fargesignaler tidlig . Dette er noe man bør gjøre fra året man fyller 25 og helt frem til man er 69 år gammel. Det er også i noen tilfeller oppdaget økt risiko for endetarmskreft hvis man har hatt kjønnsvorter i området. Dermed kan det også anbefales å ta en ekstra legesjekk om du er utsatt. 

Kjønnsvorter er som nevnt, i utgangspunktet ikke farlig og oppstår ved smitte av vorteviruset i en virus gruppe som på fagspråket kalles humant pappillomavirus. Dette forkortes ofte til HPV. Det finnes over 200 typer HPV virus, men kun 30- 40 av typen som kan gi utslag i form av det vi kaller kjønnsvorter. De fleste vil leve et helt liv uten å vite at man er smittet av viruset da de fleste ikke får utbrudd. Dette er også en av hovedårsakene til at det er så smittsomt og utbredt i samfunnet, og anses som en av de mest vanlige kjønnssykdommene. 

Typene av HPV-virus som gir utvikling av kjønnsvorter stimulerer til en type celledeling som gir en fortykkelsen i huden i form av det som kalles vorter. Hvis man er gravid eller har nedsatt immunforsvar er man mer tilbøyelig for å bli smittet av viruset samt få et utbrudd. Man bør derfor være ekstra varsom for å unngå smitte under disse omstendighetene. Risikoen for enten å smitte eller å selv bli smittet øker også betraktelig ved hyppig partnerbytte.

Kjønnsvorter beregnes som den mest vanlig seksuelle overførbare sykdommen i Norge og det anslås at ca. 70 % av seksuell aktive personer vil bli smittet av viruset i løpet av livet, men at kun 1 av 10 vil få synlige symptomer eller det vi kaller et utbrudd. Derfor kan man være en bærer av viruset uten å selv være klar over det. Når kroppen har et svekket immunforsvar er sjansen størst for at du vil få et utbrudd og oppdage kjønnsvortene. Det er i denne fasen at viruset er mest smittsomt og man bør derfor avstå fra seksuell aktivitet og være ekstra varsom på hudkontakt av infiserte områder. 

Viruset sitter i hudoverflaten og smittes ved kontakt og er en av hovedgrunnene til at det er så smittsomt.  Hos kvinner kan vortene sitte i endetarmen eller ved endetarmsåpningen. Det er også veldig vanlig å finne vortene i skjeden eller ved skjedeinngangen, på livmorhalsen eller i urinrøret. I noen tilfeller kan man også få vorter på eller ved klitoris. Hos menn er det mest vanlig å finne vortene på penisskaftet eller forhuden. Det er sjeldent man finner vorter på penishodet, men det kan forekomme. Graden av hvor kraftige og plagsomme vortene er vil variere fra person til person.

Kjønnsvortene kan komme med en gang eller lenge etter at du ble smittet av et HPV-virus. Inkubasjonstid fra smitte til en eventuell utvikling av kjønnsvorter kan være alt fra noen uker til to år. Mest vanlig er 3 måneder. Gravide kan oppleve å være ekstra plaget av viruset da graviditet øker sjansen for utbrudd. I noen tilfeller må vortene opereres bort før fødselen for å unngå unødvendige smerter og for å unngå økt fare for komplikasjoner. 

Utbruddet kan være mildt i form av kun en eller annen vorte på ett eller flere steder, eller man vil kunne oppleve et kraftigere utbrudd og at de vokser i grupper (klaser). Når det gjelder størrelse kan vortene variere fra 1- 3 mm i diameter. Utseendemessig kan de være ruglete eller knudrete i form, hvite eller flate og hudfarget. Det kan også oppstå sprekker i huden, kløe og svie, noe som kan gi plager og smerter ved samleie og vannlating. 

Det er også mulig å ha usynlige vorter som kun gir plager i form av svie, kløe og eventuelt sprekkdannelse. Innvendige vorter som man kan finne i livmoren eller i skjeden er gjerne flate og vanskelig å oppdage.  For å konstatere at man har fått kjønnsvorter på disse stedene vil det kreve en grundig undersøkelse av medisinsk personell. 

Mange kan også gå med viruset i kroppen uten at man får utbrudd og oppleve at kroppens immunforsvar bekjemper viruset på egenhånd. Da vil man opparbeide immunitet mot å bli smittet av det samme viruset igjen. Men en skal være obs på at dette dessverre ikke beskytter mot at man i fremtiden kan bli smittet av en annen type vortevirus, da det finnes flere i gruppen HPV-virus. 

Bruk av kondom vil kunne forhindre at man enten smitter seg selv eller andre med viruset, men det er ingen garantier da viruset smitter ved hudkontakt som for eksempel ved berøring av kjønnsorgan.

Symptomer

De fleste som er smittet med kjønnsvorte-viruset vil være symptomfrie, men ved et eventuelt utbrudd vil de vanligste symptomene være synlig vorter, sprekker, kløe og svie. Kjønnsvortene kan variere i størrelse fra 1- 3 mm i diameter. Utseendemessig kan de være ruglete eller knudrete i form, (blomkållignende) hvite eller flate og hudfarget. Det kan også oppstå sprekker i huden og slimhinner, kløe og svie, noe som kan gi plager og smerter ved samleie. Det er også mulig å oppleve blødning ved samleie og smerte ved vannlatning. 

Det er også mulig å ha usynlige vorter som kun gir plager i form av svie, kløe og eventuelt sprekkdannelse. Synlig vorter er mest vanlig i alderen 20- 25 år. Vortene kan vokse i klaser eller være enkeltstående og variere i smertegrad.

Årsaker

Kjønnsvorte-viruset er som nevnt veldig smittsomt da de fleste har det uten å selv være klar over det da utbrudd kun skjer med 1 av 10 personer. Dermed smitter man fort en seksuell partner og viruset er oftere å se i en yngre gruppe med hyppig partnerbytte. Viruset sitter i huden og smittes dermed ved kontakt. Det er viktig å være klar over at viruset også kan smitte via hender og fingrer som er i kontakt med kjønnsorganer. Vorter i endetarmen eller endetarmsåpningen er vanligvis knyttet til anal sex. 

Man vil også kunne oppleve at viruset smitter lettere hvis man har sår og skader i huden. Sjansen for et utbrudd av viruset kan også være mer vanlig hvis man er gravid eller har nedsatt immunforsvar. Er kroppen stresset kan sjansen for et utbrudd også øke så sørg for å være ekstra påpasselig med beskyttelse i perioder hvor kroppens immunforsvar er nedsatt. Er du forkjølet, har influensa eller har ekstra mye stress i hverdagen din kan dette være typiske perioder hvor kroppen er ekstra utsatt for å bli smittet eller at du får et vorteutbrudd.

Behandling

Ved et eventuelt utbrudd er det ikke sikkert at du trenger å oppsøke lege eller trenger behandling av vortene. Et alternativ er å stole på og gi kroppens immunforsvar tid til å håndtere og bekjempe viruset og utbruddet selv . Kjønnsvorter forsvinner i 90 % av tilfellene av seg selv i løpet av 6-24 måneder, men det kan være behov for å fremskynde denne prosessen og bli kvitt plagene. Ikke minst kan dette være viktig for å redusere risikoen for å smitte fremtidige partnere.

Om immunforsvaret ikke klarer å kvitte seg med vortene selv, eller plagene blir for store og sjenerende, kan medisinsk behandling være nødvendig. Da bør du oppsøke din lege og få en reseptpliktig behandling. Medisinske behandlinger vil i flere tilfeller lindre plagene og sørge for at vortene blir borte fortere.  En partner som ikke har symptomer skal ikke behandles. Det finnes flere typer behandling og medikamenter å velge mellom og hva du skal velge gjøres i samråd med din lege. 

Det mest vanlige og enkleste for å fremskynde helingsprosessen er å behandle området eller områdene selv med et middel som pensels eller smøres på huden og/eller vortene.  Dette er reseptbelagte midler som krever en tur til legen din, men som er enkle og effektive i bruk. Noen vanlige legemidler for kjønnsvorter er podofyllotoksin og imikvimod. Hvor lenge disse midlene skal brukes og hvor ofte varierer noe. Hør med din lege eller snakk med noen på ditt nærmeste apotek for mer informasjon. 

Ved kraftige utbrudd og/eller store plager finnes det også mulighet for å bruke noe som kalles trikloreddiksyre (TCA), men stoffet kan kun brukes av lege eller sykepleier for å unngå hudskade. Tilbakefall er dessverre vanlig i flere tilfeller og behandlingen kan i mange tilfeller være smertefullt da TCA er en syre som gjør at vortene etses bort. 

Kryoterapi er en behandling hvor man bruker flytende nitrogen for å fryse vortene og som må gjøres over flere behandlinger. Metoden kan være smertefull. Kirurgi, hvor man enten bruker  laser eller elektrokirurgi, kan for noen være en siste utvei. Metoden egner seg hvis man er gravid og vortene gir store plager og/eller komplikasjoner ved fødselen. Dette kan kun utføres av helsepersonell. 

Man kan vanligvis anses som smittefrie 6 måneder etter behandling, men det er dessverre  mulig at vortene og symptomene kan blomstre opp igjen da viruset ligger latent i kroppen. Sjansen for dette øker spesielt ved graviditet eller ved et svekket immunforsvar.

Gode råd

Den beste måten å forebygge at man blir smittet av HPV-viruset og kjønnsvorter er å bruke kondom ved samleie, men selv dette gir ingen garantier da viruset sitter i huden. All hudkontakt med en person som er smittet vil dermed øke sjansen for smitte. Siden vi vet at sjansen for å bli smittet øker ved skader og sår i huden, og hvis partneren har et utbrudd vil den eneste sikre måten å unngå å bli smittet på være  å unngå all kontakt frem til sår er helet og utbruddet har gitt seg. Man vil også være smittsom de første månedene etter behandlingen og/eller etter at vortene er borte. 

En generell sterk og sunn kropp og et sunt kosthold gir et godt immunforsvar, og vil kunne forhindre og/eller forebygge eventuelle utbrudd da vi vet at et svekket immunforsvar øker risikoen for både smitte og utbrudd.

Når bør du oppsøke lege

Om vortene ikke forsvinner av seg selv etter litt tid, eller om plagene blir for store bør du gå til en lege for en undersøkelse og en vurdering av tilstanden. Siden kjønnsvorter er veldig smittsomme er det også anbefalt å være oppmerksom på dette. Om du er kvinne i alderen 25-69 år er det en oppfordring fra Kreftregisterets livmorhalsprogram om å ta en årlig celleprøve for å avdekke eventuelle celleforandringer som på sikt kan utvikle seg til livmorhalskreft. Det er også i noen tilfeller oppdaget økt risiko for endetarmskreft hvis man har hatt kjønnsvorter i området så en ekstra legesjekk i slike tilfeller kan anbefales.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.