helsestart
Søk
Skjoldbruskkjertelen vår produserer stoffskiftehormoner i samarbeid med hypofysen. Ubalanser kan dessverre ofte oppstå i form av enten for høyt stoffskifte som kalles hypertyreose, eller for lavt stoffskifte som kalles hypotyreose. Det er flere som opplever å ha for lavt stoffskifte enn for høyt, men begge deler er utbredt. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva sykdommer tilknyttet stoffskifte er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Skjoldbruskkjertelen er en liten kjertel ved halsen vår som ligner på en sommerfugl i form. Her produseres stoffskiftehormoner i samarbeid med hypofysen. Hormonet tyroksin (T4) og triiodtyronin ( T3) produseres i skjoldbruskkjertelen og hormonene fraktes så videre i blodet og ut til alle kroppens celler. Dette er en svært viktig prosess da disse hormonene styrer alt av kroppens forbrenningsmekanismer (metabolisme) og energiomsetning. Noen av oppgavene er blant annet forbrenning og nedbryting av næringsstoffer fra maten vi spiser, og nedbryting av, og utskillelse av avfallsstoffer. Når vi får en ubalanse eller sykdom som gjør at stoffskiftet påvirkes vil vi oppleve nedsatt allmenntilstand, og etter hvert, muligheten for å utvikle flere alvorlige bivirkninger og sykdommer.
Når produksjonen av disse hormonene blir forstyrret risikerer man problemer med at kroppen enten produserer for få stoffskiftehormoner eller at kroppen produserer for mye. Er produksjonen for lav av disse viktige stoffskiftehormonene, utvikler man stoffskifteproblemer som gir symptomer på lavt stoffskifte (hypotyreose). Da går kroppen på lavgir og over i det som gjerne kan kalles “spareblussmodus”. Om produksjonen blir for stor, utvikler man over tid symptomer på for høyt stoffskifte (hypertyreose). Kroppen går da på høygir og produserer rett og slett for mye stoffskiftehormoner.
Det er en høyere andel personer som utvikler problemer med for lavt stoffskifte og mange kan gå et helt liv uten å få riktig diagnose da symptomene kan være svake, utvikles over tid eller være en del av et større og mer komplisert sykdomsbilde.
Det anslås at ca 236.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom og det er flere kvinner enn menn som utvikler stoffskifte problemer. Når det gjelder lavt stoffskifte har omtrent 3 prosent av den voksne befolkningen dette, og nær fem ganger flere kvinner enn menn. 10 prosent av alle kvinner over 35 år har problemer med lavt stoffskifte.
Når det gjelder høyt stoffskifte er det ca. 2,5 prosent av voksne kvinner og 0,6 prosent av menn. Problemer med høyt stoffskifte og utviklingen av sykdommen starter som oftest i 20-40 årsalderen. Det er ca. 15 prosent av tilfellene som rammer personer over alderen av 60 år.
Ved lavt stoffskifte (hypotyreose) kan symptomene være mange, og i noen tilfeller vage. Symptomene kommer også gjerne snikende over lengre tid. Dermed er det mange som opplever å “hangle” eller å gå med en kronisk nedsatt allmenntilstand og helseproblemer over lengre tid. Noen vil også kunne gå et helt liv uten å være klar over at de har problemer med stoffskiftet, og da gjerne av typen lavt stoffskifte.
Lavt stoffskifte: Typiske symptomer på lavt stoffskifte er lite energi, manglende appetiitt, fordøyelsesproblemer, problemer med vektøkning og treg bevegelsesmønster. Man vil kunne oppleve at beina føles tunge og vanskelig å løfte. Depresjon, angst og en generell nedstemthet er også vanlig. Disse symptomene kan også knyttes til andre tilstander og sykdommer, og er dermed lett å overse. Derfor bør man være ekstra bevisst og be legen om å sjekke om lavt stoffskiftet kan være årsaken til ovennevnte symptomer om det ikke ligger andre klare årsaker bak. Det er bedre å gå en gang for mye, og eventuelt oppdage problemer tidlig hvor det er lettere å behandle de og til og med reversere symptomene.
Har man lavt stoffskifte er det også vanlig å oppleve at man gjerne fryser eller er kald, spesielt på hender og føtter. Dette er veldig typiske symptomer på lavt stoffskifte som ofte oppstår tidlig i utviklingen. Du bør også være oppmerksom på andre tegn som problemer med tørt hår, tørr hud og negler (som gjerne brekker lett og er svake) eller hvis ytre delen av øyenbrynene gjerne forsvinner (mister hår). Det er også vanlig å oppleve tap av sexlyst, hevelse rundt øynene og menstruasjonsforstyrrelser. Hukommelsesproblemer, tåkete og uklar tankegang og heshet i stemmen er symptomer som gjerne utvikles etter litt lengre tid.
Høyt stoffskifte: Ved for høyt stoffskifte (hypertyreose) vil symptomene være litt annerledes da kroppen i dette tilfellet produserer for mye hormoner. Kroppen går gjerne på “høygir” og det kan virke veldig slitsomt og stressende for kroppen. En kan oppleve å være sliten da man ofte opplever lange perioder uten å få ordentlig hvile og søvn. Mange forbinder kanskje store, utstående øyne eller struma (hevelse av skjoldbruskkjertelen) med for høyt stoffskifte, og dette er også korrekt, men dette er symptomer som gjerne oppstår etter at sykdommen har fått utvikle seg over lengre tid.
Andre symptomer på høyt stoffskifte, og som gjerne kan være mer vage, (og som man bør være obs på tidlig) er problemer med “rastløshet”, eller en indre uro og eventuelt angst. Fordøyelsesproblemer som urolig mage og diare og er svært vanlig sammen med søvnproblemer, hjertebank, brystsmerter, tung pust, økt svette (spesielt om natten), vekttap, uregelmessig menstruasjon og smerter i ledd. Det er også mulig å oppleve skjelvinger, muskelsvakhet, dårligere kondisjon, smerter og press bak øynene, hevelse rundt øynene og eventuelt dobbeltsyn. Opplever du dette regelmessig bør du oppsøke lege og ta en blodprøve for å sjekke stoffskiftet ditt.
Lavt stoffskifte: Ved lavt stoffskifte er vanligvis årsaken svikt i skjoldkjertelen (tyreoidea), kronisk betennelse i skjoldkjertelen eller Hashimotos sykdom. Ved behandling av for høyt stoffskifte hvor man har brukt radioaktivt jod, eller man har hatt en operasjon der deler av, eller hele skjoldkjertelen er fjernet, vil problemer med et for lavt stoffskifte være en mulighet. Andre årsaker kan være bruk av visse medikamenter eller strålebehandling i området nær halsen som for eksempel ved brystkreft eller lymfekreft.
En sjelden årsak til hypotyreose er sykdom i hypofysen eller hypothalamus, det overordnede hormonsenteret i hjernen, hvor tyreoideastimulerende hormon (TSH) lages. Lav TSH stimulering av skjoldkjertelen leder til at kjertelen produserer for lite hormon, og man utvikler lavt stoffskifte.
Stress, for lite søvn, et generelt dårlig kosthold og mangel på vitamin D kan gi økt risiko for å utvikle for lavt stoffskifte, selv i en ung alder. Store traumatiske opplevelser kan tære ekstra på kroppen og øke risikoen for å være mer utsatt for stoffskifte problemer. 8 % av kvinner som enten er eller har vært gravide opplever å utvikle lavt stoffskifte. Dette vil i mange tilfeller på sikt, reguleres av seg selv.Har du leddgikt, cøliaki eller diabetes øker også risikoen for å utvikle lavt stoffskifte. Jodmangel er også en kjent årsak for utviklingen av, og utbredelsen av lavt stoffskifte.
Høyt stoffskifte: Ved høyt stoffskifte er det i Norge Graves sykdom som er den vanligste årsaken til høyt stoffskifte. Sykdommen skyldes at skjoldbruskkjertelen blir overstimulert på grunn av høyt TRAS (tyroideareseptor-antistoff). TRAS produseres av kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret), og Graves sykdom er derfor en autoimmun sykdom. Ved ubehandlet høyt stoffskifte som skyldes Graves sykdom kan man etter hvert bli svært syk. Iblant er årsaken til høyt stoffskifte godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, som produserer litt for mye stoffskiftehormon. Dette kalles da toksisk knutestruma eller toksisk adenom om det bare er en knute.
Om man har oppsøkt lege og utelukket arvelige sykdommer, eller andre av alvorlige årsaker til sykdommen, er det mange som velger å la kroppen lege seg selv på naturligvis uten bruk av medikamenter. Symptomene kan i mange tilfeller, spesielt i en yngre alder stabilisere seg selv, spesielt om stoffskiftet ubalansen ikke har utviklet seg for langt.
Om man skulle velge å begynne på medisiner er dette noe man med all sannsynlighet må belage seg på å ta resten av livet. I mange tilfeller kan prosessen med å finne riktig medisin og dose være en lang, og kreve prosess med mye prøving og feiling før man finner riktig dose for deg og din kropp. Ved behandling av lavt stoffskifte kan feil medisin dose føre til utvikling av for høyt stoffskifte, og motsatt, så det er særdeles viktig at dette gjøres i nøye samråd med din lege.
Gjennom økt bevissthet på både kosthold og livsstil, samt fokus på stressmestring og søvnkvalitet, kan lavt stoffskifte i mange tilfeller stabilisere seg selv. Sammen med økt inntak av jod og vitamin D tilskudd kan man på sikt også hjelpe kroppen å regulere og normalisere stoffskiftet selv.
Om man går gjennom store endringer og traumer i livet vil man kunne oppleve at kroppen responderer ved å utvikle ubalanser i stoffskiftet. Sjansen for at dette kan normalisere seg igjen etterhvert som kroppen får tid til å hente seg inn igjen og/eller man kommer seg gjennom denne livsperioden, er stor. Det er som tidligere nevnt, også vanlig at kvinner opplever stoffskifte problemer under eller etter en graviditet. Også dette kan i flere tilfeller være forbigående.
Om man etter litt tid velger å gå på medisiner, eller sykdommen er fullt utviklet, er målet å balansere kroppens egenproduksjon via å tilføre tyroksin i tablettform. Dosen justeres etter vurdering ut i fra effekt på symptomer og plager, og med måling av stoffskiftehormoner i blodprøve. Dette krever nøye oppfølging hos helsepersonell.
Ved høyt stoffskifte er det mest vanlig å behandle med medikamenter, radioaktiv bestråling eller kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen og den generelle helsetilstanden. Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir ødelagt, og produserer for lite hormon. Det betyr at man da får lavt stoffskifte, og må behandles for det. Hør gjerne med din lege om det finnes andre alternativer som du kan prøve før du eventuelt går til dette skrittet.
For lavt stoffskifte er det fullt mulig å hjelpe kroppen å lege seg selv. Et lavt inntak av jod samt vitamin D kan være årsaker til begynnende stoffskifteproblemer da våre kostholdsvaner er endret og vi får ikke i oss de samme mengdene som vi gjorde før. I Norge får vi også for lite sollys gjennom store deler av året så tilskudd av vitamin D er i mange tilfeller nødvendig. Rådfør deg alltid med din lege om tilskudd er riktig for deg.
Stadig trigging av “fight or flight” systemet vårt kan også føre til lavt stoffskifte problemer. Stressmestring og søvn er veldig viktig både for stoffskiftet og for en generelt sunn og frisk kropp.
Når det gjelder høyt stoffskifte er det som oftes Graves sykdommen som er årsaken til sykdommen. Dette er en autoimmun sykdom som rammer kvinner flest. Hva som utløser den er det ingen som med sikkerhet vet, men en generelt sunn livsstil er å anbefale for å holde kroppen og immunforsvaret sterkt og redusere sjansen for å utvikle sykdommen. Det er stor sjanse for at du trenger medikamenter eller annen behandling for denne tilstanden. Du bør oppsøke en hormonspesialist for dette.
Om du opplever vedvarende symptomer som depresjon og nedstemthet, kalde hender og føtter, fordøyelsesbesvær og en generelt nedsatt allmenntilstand bør du oppsøke lege og ta en blodprøve for å utelukke lavt stoffskifte. Det er bedre å gå for tidlig enn for sent til legen da det er lettere å gjøre noe med problemet på et tidlig stadiet. Det samme er gjeldende for høyt stoffskifte. Opplever du stadig uro i kroppen, søvnvansker, hjertebank og flimmer, bør du oppsøke lege for å ta en blodprøve for å sjekke om høyt stoffskifte kan være et problem. Ved ubehandlet høyt stoffskifte som skyldes Graves sykdom kan man etter hvert bli svært syk. Det er stor sjanse for at du trenger medikamenter eller annen behandling for denne tilstanden. Du bør henvises til en hormonspesialist for dette.
