Brokk er en utposning gjennom et svekket område eller åpning i bukveggen. Brokket kan oppleves som en kul når man står oppreist, hoster eller presser ut magen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva brokk er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege, operasjon og mye mer.

Hva er brokk

Ved brokk har utposningen kommunikasjon med bukhulen, og kan ha innhold som vanligvis er befinner seg inne i bukhulen. Brokket dannes gjennom et svakt punkt i bukveggens muskler, og dette kan være medfødt eller et resultat av skade og belastning. Brokkdannelse kalles også for hernie og sjansen for å få brokk øker ved økt trykk i bukhulen. Dette kan oppstå ved tunge løft, sterk hoste eller hard pressing ved toalettbesøk. 

De fleste brokk sitter i lysken. Det sanne lyskebrokkene, såkalte inguinalhernier, sitter rett over lyskebåndet, og er den vanligste typen. Disse utgjør fire av fem av alle typer brokk. Brokk som ligger rett under lyskebåndet, kalles lårbrokk (femoralhernie), og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Lyskebrokk og lårbrokk kan være vanskelig å skille fra hverandre. Andre vanlige brokktyper er navlebrokk og bukveggsbrokk. Bukveggsbrokk kalles ofte arrbrokk, da de som regel oppstår etter tidligere operasjoner. 

Lyskebrokk er vanligst hos menn og guttebarn og har sammenheng med ufullstendig eller dårlig lukking av lyskekanalen i fosterstadiet etter at testikkelen har vandret fra buken, gjennom lyskekanalen og ned i pungen.

Det er også vanlig med lyskebrokk hos godt voksne og eldre menn og kommer av tilstander med økt trykk i buken som ved vannlatingsproblemer grunnet plager med prostataen, forstoppelse og ved tunge løft. Røyking, overvekt og graviditet gir også økt risiko for å utvikle brokk.

Av de fire brokktypene er det spesielt  lyskebrokk hos barn og unge som kan skape komplikasjoner. Ved lyskebrokk kan deler av tynntarmen presse seg ut i brokket gjennom en trang, innvendig "brokkport". Dette kan i noen tilfeller  føre til at tarmslyngen i brokket klemmes så hardt i brokkporten at blodstrømmen til tarmen stanses. Tarmslyngen hovner da opp og det blir enda dårligere blodtilførsel, av og til helt avklemt. Uten umiddelbar behandling vil denne dårlig sirkulerte delen av tarmen stå i fare for å kunne dø og koldbrann oppstå. Dette kan være en svært farlig tilstand, og krever rask kirurgisk behandling.

Dersom tarmslyngene blir klemt i brokket, og de ikke lar seg dytte på plass i magen, kalles dette "inneklemt brokk". Tilstanden gir kraftige smerter og ømhet. Dette krever innleggelse i sykehus for eventuelt å dytte brokket inn under narkose, eller for akutt operasjon. 

Lyskekanalen hos kvinner er nesten helt lukket. Hos menn finner vi sædstrengen med nerver og blodkar her og derfor kan dette være svært smertefullt. Ved undersøkelse hos legen vil legen forsøke å kjenne etter brokk ved den nedre brokkporten med en fingerspiss. Hvis brokket ikke er fremme, kan pasienten hoste for å øke buktrykket og da kjenne etter om det er oppstått et brokk.  

Det er i de fleste tilfeller mest vanlig at brokket glir gjerne lett inn i bukhulen igjen når personen legger seg ned eller trykker på det. Brokk som kan trykkes tilbake (reponeres) inn i bukhulen kalles responsible eller reversible brokk. Når brokket ikke lar seg trykke tilbake inn i bukhulen kalles det irreponibelt eller permanent. Dette kan skje over tid med lite eller få symptomer, eller akutt med sterke smerter og ubehag.

Hvis et irreponibelt brokk står i fare for å miste blodtilførselen kalles det for et inneklemt brokk. Dette er en alvorlig situasjon og det er som regel bare et tidsspørsmål før brokket mister blodtilførselen sin. Når blodtilførselen stanses kalles brokket for strangulert.

Et strangulert brokk med inneklemt tarm må opereres for å unngå at tarmen blir uten oksygen (iskemisk) og dør hen. Inneklemt tarm kan i verste fall føre til tarmskade, hull på tarmen, lekkasje av tarminnhold til bukhulen med infeksjon, sepsis og i verste fall død. Komplikasjonen er særlig vanlig ved lårbrokk, hvor brokkporten ofte er meget snever.

En annen form for inneklemt brokk skyldes at et permanent tarmbrokk tilstoppes av tarminnhold slik at passasjen forhindres. I begge tilfeller blir brokket hardt og ømt, og det kommer smerter i underlivet, oppkast og symptomer på tarmlammelse (manglende avgang av avføring og luft). Ved mistanke om inneklemt brokk bør man straks søke lege og ikke prøve å presse brokket tilbake selv.

Symptomer

Har du brokk vil du kunne oppleve smerter eller ubehag i lysken en tid før selve brokket er tydelig, men det er ikke alltid at man har plager av et lite brokk. Over tid kan brokket bli større og gi økende plager spesielt ved fysisk aktivitet og i arbeidssituasjoner der det for eksempel kreves tunge løft eller aktiv bruk av bukpressen.

Brokk er i de fleste tilfeller lett å diagnostisere. Det mest vanlig er å kjenne en kul i lysken som forsvinner når du legger den ned. Noen ganger oppstår det på begge sider samtidig (bilateralt). Kulen kan bli større når du hoster, bøyer deg, løfter noe eller trykker når du er på toalettet. I mange tilfeller har denne kulen økt i størrelse over tid. Hos barn og unge kan det oppstå en akutt situasjon med inneklemt brokk, noe som gir sterke smerter og uvelhet.

Vanligvis er det ikke behov for ytterligere undersøkelser. Idrettsutøvere kan ha plager med svie, smerter og ubehag i lysken uten at det foreligger et synlig brokk. I slike tilfeller kan ultralyd eller eventuelt MR være nødvendig for å avdekke tilstanden.

Har du brokk kan du også oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer å dytte brokket inn, men det kommer vanligvis ut igjen. Når et brokk ikke kan dyttes inn igjen øker dette faren for komplikasjoner, og du bør oppsøke lege. Hos menn kan store brokk sige ned i pungen. Dette kan gi hevelse og være smertefullt.

Årsaker

Brokk kan oppstå plutselig ved en stor anstrengelse, for eksempel ved at man løfter noe som er tungt, men det mest vanlige er at brokket utvikler seg langsomt med kun lette smerter og ubehag eller tyngdefornemmelse omkring brokkporten. I begynnelsen ser og føler man brokket kun når en står oppreist eller bruker bukpressen som for eksempel i forbindelse med avføring eller kraftig hoste. 

Lyskebrokk hos barn skyldes en medfødt svakhet i lyskekanalen og bukveggen, mens lyskebrokk som kommer i godt voksen alder, som regel skyldes tunge løft eller andre tilstander med økt trykk inne i bukhulen. Brokk hos barn og unge omtales som indirekte brokk. Brokket kommer ut via lyskekanalen - den kanalen som testiklene vandrer gjennom i fosterlivet, fra magehulen og ned i pungen. Lyskebrokk hos voksne skyldes økt trykk og svekkelse av muskulatur og bindevev i bukveggen.

Lårbrokk kommer også ut gjennom et punkt hvor muskulaturen dekker litt dårlig. Lårbrokk er vanligst hos eldre kvinner. Navlebrokk skyldes en medfødt svakhet i bukveggen rundt navlen, men faktorer som overvekt, graviditet og økt trykk i bukhulen spiller også en viktig rolle.

Tilstander som fører til økt trykk inne i bukhulen øker risikoen for brokk som for eksempel forstoppelse, problemer med prostata, overvekt og graviditet.

Behandling

Både lyske- og lårbrokk kan opereres. De fleste med lyskebrokk blir opererte. Uansett hva slags operasjonsform kirurgene benytter, blir du kvitt brokket og faren for strangulering.

Operasjonen består i å fjerne brokksekken og forsterke bukveggen på det aktuelle stedet, ofte ved innleggelse av et lite nett. Operasjonen er kortvarig og som regel effektiv med relativt få komplikasjoner.

Operasjonen kan gjøres åpent med en metode som kalles for “Lichtensteins metode” eller den kan gjennomføres som en kikkhullsoperasjon. Dette er mest vanlig ved tilbakefall av brokk eller dobbeltsidig brokk. Brokkbind kan brukes som midlertidig forbedrende tiltak eller hvis pasienten ikke tåler å gjennomgå en operasjon. Brokkbind er spesiallagde bandasjer som holder brokket inne.

Lyskebrokk hos barn opereres med godt resultat. Noen brokktyper kan forsvinne spontant. Dette gjelder for eksempel navlebrokk. Lyskebrokk hos yngre voksne opereres i dag ofte uten innleggelse.De fleste brokk hos eldre har en tendens til å bli større, og de kan etter hvert gi problemer og ubehag. Det er imidlertid sjelden fare for komplikasjoner. Ved akutt inneklemt brokk er det fare for å miste blodforsyningen til den delen av tarmen som er i "brokksekken". Dette kan skape en alvorlig bukhinnebetennelse og koldbrann i brokksekken. Inneklemt brokk blir derfor alltid operert.

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk som gir plager. Hvor mye det haster med operasjon, varierer. Hvis det ikke er fare for strangulasjon kan legene anbefale at man avventer operasjon. Hvis du har plager i ventetiden før operasjonen, er det noen som kjøper seg brokkbind hos bandasjist.

Brokk opereres på to måter. Den eldste metoden er åpen kirurgi der kirurgen lager et snitt i bukveggen. Den nyeste er kikkhullskirurgi. Ved åpen kirurgi, lages et snitt på fem til ti centimeter. Kirurgen forsøker så å dytte brokket inn igjen. Dersom dette ikke går, kuttes brokket vekk. En støttende lapp eller et nett sys vanligvis over det svake punktet for å forhindre at buk innholdet kommer ut på nytt.  Åpen kirurgi brukes mest på ensidig lyskebrokk og hindrer tilbakefall i større grad enn kikkhullskirurgi ved denne type brokk.

Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite kutt ved navlen. Kirurgen fører et laparoskop gjennom åpningen. Laparoskopet er et instrument med lys og kamera, som gjør det mulig å utføre operasjonen uten å se inn i bukhulen med det blotte øye. Også ved kikkhullskirurgi bruker kirurgen en støttende lapp eller et nett for å forhindre ny brokkdannelse. Kikkhullskirurgi fungerer best ved tosidig lyskebrokk og ved tilbakefall hos pasienter som har gjennomgått åpen kirurgi.

Gode råd

Som med med mange andre helsetilstander vil det å holde en balansert vekt redusere sjansen din for å få brokk og og øke sjansene dine for å holde deg frisk. Røyking øker også risikoen for brokk og sjansen øker også i takt med alderen. Svak bukmuskler sammen med store anstrengelser eller tunge løft rir økt risiko for brokk, spesielt akutt. Har du vært utsatt for flere mage og/eller akutte operasjoner i området bør du være ekstra oppmerksom.

En operasjon er eneste behandlingsalternativ for brokk som gir plager og hvor mye dette haster varierer. Hvis en operasjon er planlagt og du har plager i ventetiden før operasjonen, er det noen som kjøper seg brokkbind hos bandasjist.

Når bør du oppsøke lege

Ved brokk kan du oppleve smerter eller ubehag fra lysken, spesielt når du bøyer deg eller løfter noe. Noen klarer å dytte brokket inn igjen, men det kommer vanligvis ut igjen. Oppsøk lege dersom brokket ikke kan dyttes tilbake, er smertefullt, blir rødt, blått eller svart og hvis du blir kvalm eller får feber. Ved mistanke om inneklemt brokk bør man straks søke lege og ikke prøve å presse brokket tilbake selv. Symptomer på dette er at brokket blir hardt og ømt, det kommer smerter i underlivet, oppkast og symptomer på tarmlammelse (manglende avgang av avføring og luft). 

Har du ingen plager, trenger du vanligvis ingen behandling.

Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.