helsestart
Søk
Magesår er en tilstand hvor pasienten har sår i slimhinnen i magesekken eller øvre del av tolvfingertarmen. Magesår kan komme både av bakterieinfeksjon og av legemidler. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva magesår er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Det er estimert at 1 av 10 mennesker i den vestlige verden vil oppleve magesår i løpet av livet. Magesår kan i de fleste tilfeller enkelt behandles. Ubehandlet, kan magesår få store konsekvenser for pasienten. Derfor er det viktig å kontakte fastlege ved mistanke om, eller symptomer knyttet til tilstanden.
Magesår, ulcus pepticum som det heter på fagspråket, er en tilstand hvor pasienten har sår i slimhinnen i den øvre delen av mage/tarmkanalen. Man deler magesår inn i to hovedgrupper: duodenalsår og ventrikkelsår. Duodenalsår er de magesårene som oppstår i tolvfingertarmen, mens ventrikkelsår er magesår lokalisert i magesekken. Den vanligste formen for magesår er duodenalsår.
Det er ulik alvorlighetsgrad på magesår. Noen er mer overfladiske, mens andre resulterer i et hull gjennom slimhinnen. Dette hullet kan gå ned til muskellaget i magesekken eller tarmveggen. I alvorlige tilfeller etses det hull på blodårer, og en blødning vil oppstå. Dette kalles blødende magesår, og denne tilstanden krever rask undersøkelse og behandling.
Magesår forekommer like ofte hos kvinner som hos menn. Man ser at duodenalsår gjerne opptrer i alderen 30-55 år. Ventrikkelsår er mer vanlig i aldersgruppen 55-70 år. Har man fått påvist magesår, er det greit å vite at det er en relativ enkel lidelse å behandle. Ubehandlet, kan magesår derimot gi en rekke alvorlige komplikasjoner. Magesår forverres uten behandling, og kan i verste konsekvens være livstruende. Derfor er det viktig å kontakte fastlege ved mistanke om, eller symptomer som kan knyttes til magesår.
Det er varierende symptomer knyttet til magesår. Det mest fremtredende symptomet er fordøyelsesproblemer. Dette skaper smerten, ofte lokalisert i øvre del av mageregionen. Smerten forverres ofte når magesekken er tom, og lindres ofte ved matinntak. Smerten kan vare i alt fra noen minutter til flere timer.
Andre vanlige symptomer pasienter med magesår kan oppleve er:
Det er viktig å kontakte fastlege ved mistanke om, eller symptomer som kan knyttes til magesår. Hvis du opplever symptomer som at avføringen blir svart eller har oppkast med blod bør umiddelbart oppsøke lege eller sykehus for å utelukke blødning fra tarm eller magesekk.
Det er hovedsakelig to årsaker til magesår. Den første, og mest vanlige årsaken skyldes bakterien Helicobacter pylori. Den andre årsaken til magesår er bivirkninger som følge av legemidler. Man regner med at så mye som 99% av tolvfingertarmsår og 75% av magesekk sår kommer som følge av infeksjon i slimhinnen av bakterien Helicobacter pylori. 25% av magesårene er et resultat av medisingruppene NSAIDs og salisylater. Eksempler på NSAIDs kan være naproksen og ibuprofen. Et eksempel på salisylat er aspirin. Årsaken til at disse medisingruppene kan resultere i magesår er fordi de reduserer den naturlige produksjonen av stoffer som beskytter slimhinnen. Magesår oppstår når det beskyttende laget med slim i magen reduseres. Dette laget skal beskytte magen for magesyre.
I Norge er mellom 10 og 40% prosent av befolkningen infisert av Helicopbacter pylori. Hos eldre mennesker er forekomsten langt høyere enn blant yngre. Dette regner man med at er som følge av at hygiene og levestandarden var dårligere før. Vi kan derfor regne med at pasientgruppen med magesår som følge av infeksjon med Helicopbacter pylori, blir stadig mindre.
Sjeldnere årsaker som kan føre til magesår er:
I utgangspunktet kan alle mennesker i alle aldersgrupper utvikle magesår. Det er likevel større forekomst blant mennesker over 50 år, og langt lavere forekomst blant barn og ungdom. Barn som vokser opp med røykende foreldre har noe høyere risiko for å få magesår.
Magesår vil i de aller fleste tilfeller behandles med medisiner. Der man før ofte valgte å operere en pasient med magesår, har man i dag en rekke effektive medisiner med lite bivirkninger.
Rett behandling avhenger også av hva årsaken til magesåret er. Dersom legen har testet pasienten og påvist bakterien Helicobacter pylori i magesekken, vil det være indikasjon for å behandle infeksjonen med antibiotika. I de fleste tilfeller vil man behandle pasienten ved hjelp av en tredelt kur. Kuren består av to typer antibiotika, samt et legemiddel som nedsetter syreproduksjonen. De vanligste brukte antibiotikatypene er amoksicillin, klaritromycin og metronidazol. Legemidler som nedsetter syreproduksjonen er omeprazol og esomeprazol. For å være sikker på at behandlingen er vellykket, og å unngå ny infeksjon, bør pasienten gå på kuren i 10 dager. Når man har gjennomført den tredelte kuren, er det vanlig at pasienten testes med pusteprøve eller gastroskopi fire uker etter behandlingen for å sjekke om bakterien og/eller magesåret er borte. Dersom bakterien ikke er borte, må man behandle igjen. Helicobacter pylori forsvinner ikke uten kur, og infeksjonen er livslang uten behandling.
Langvarig bruk av ikke-steroide antiinnflammatoriske legemidler (NSAIDs) kan resultere i magesår. Dersom pasienten ikke får utslag på Helicobacter pylori-infeksjon, er det stor sannsynlighet for at årsaken til magesåret er slike legemidler. En effektiv og naturlig behandling dersom magesåret skyldes et legemiddel, er å slutte å bruke medikamentet. Hvis pasienten av ulike grunner ikke kan slutte med legemiddelet, kan legen forskrive et legemiddel som beskytter magens slimhinner. Videre vil pasienten få medikamenter som reduserer syreproduksjonen i magesekken. Dette gir såret tid til å gro.
Ved blødende magesår kan etsende eller karsammentrekkende medisininjeksjoner være effektivt. I noen tilfeller vil operasjon være nødvendig. Dersom blødningen kommer fra en pulsåre eller det har gått hull på magesekken, vil operasjon være et naturlig valg. Formålet med operasjonen er å stoppe blødninger og tette hull i bukhulen eller magesekken. Det finnes flere ulike operasjoner, og valg av operasjon er avhengig av hvor såret er lokalisert.
De aller fleste magesår er ufarlige og lar seg lett behandle. Man anslår at rundt 1 av 100 000 dør av magesår i Norge på årlig basis.
Det er flere grep man kan gjøre for å unngå magesår, eller unngå å få magesår tilbake. Dersom du røyker er det viktig å slutte. Man kan kontakte fastlegen for råd og kurs i forbindelse med røykeslutt. Dersom du har eller har hatt magesår, bør du være svært forsiktig med å bruke NSAIDs, for eksempel ibuprofen og naproksen.
Det er også en rekke grep man kan gjøre med tanke på kosthold som forebygger eller bremser utviklingen av magesår. Pasienter som er i risikogruppen for magesår, bør inkludere følgende i sitt kosthold: Frukt og grønnsaker, fiber, probiotika, C-vitamin, sink og selen. Videre bør man unngå alkohol og sterk mat da det kan forverre magesår. Det er viktig å presisere at dersom pasienten har påvist magesår vil ikke kun diett behandle magesåret. Pasienten er avhengig av medikamentell behandling for å bli frisk.
Du bør kontakte legen din dersom du har noen av nevnte symptomer på magesår:
Magesår er vanligvis en relativ enkel lidelse å behandle. Ubehandlet magesår kan gi komplikasjoner som akutt blødning, blodfattighet og i verste konsekvens hull på magesekken. Magesår forverres uten behandling og kan i verste fall være livstruende.
Dersom legen din mistenker at du har magesår kan diagnosen stilles ved hjelp av gastroskopi eller røntgen. Undersøkelsen som innebærer gastroskopi gjennomføres ved at legen fører et rør gjennom munnen og ned i magen eller tolvfingertarmen. Legens observasjon samt prøver kan avdekke om pasienten har magesår.
Ved god behandling er som nevnt prognosen for magesår god. Det er veldig sjeldent at pasienter dør som følge av magesår, og de fleste pasienter blir friske relativt raskt. Selv om cirka 10% av den vestlige verden i løpet av livet vil utvikle magesår, er denne statistikken nedadgående. Dette henger sammen med at både levestandard og hygienen i de vestlige landene forbedres. Dette resulterer i at færre får infeksjon med Helicobacter pylori i dag enn før. I Norge er mellom 10 og 40% prosent av befolkningen infisert av Helicopbacter pylori. Hos eldre mennesker er forekomsten langt høyere enn blant yngre. Dette regner man med at er som følge av at hygiene og levestandarden var dårligere før. Vi kan derfor regne med at pasientgruppen med magesår som følge av infeksjon med Helicopbacter pylori, blir stadig mindre.
