helsestart
Søk
Diaré er hyppig og løs avføring. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva diaré er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Diaré er hyppig og løs avføring - det vil si mer enn tre ganger per dag. Det skilles gjerne mellom akutt og kronisk diaré. Akutt diaré er nesten alltid forårsaket av bakterier eller virus, mens kronisk diaré er langvarig diare med andre årsaker enn virus og bakterier. Kronisk diaré kan, for eksempel, skyldes tarmsykdommer. Mer enn 50 % av diarétilfellene i Norge skyldes virus.
Diaré er blant de vanligste sykdommene mennesker kan bli rammet av, og kan i enkelte tilfeller og verdensdeler være dødelig. I 1996 ble det antatt at det var 4 milliarder tilfeller av diaré, som førte til 2,5 millioner dødsfall. I utviklingsland er diaré den største årsaken til død blant barn under 5 år.
USA er et av landene med lav forekomst av diaré, med 0,44 episoder per person per år, eller én episode per 2,3 år.
Diaré er som regel ikke farlig, spesielt ikke i Norge, men det er viktig å huske at veldig kraftig diaré kan føre til nedsatt effekt av medisiner, blant annet p-piller.
Diaré er en endring i avføringsmønsteret, og har mange variasjoner. Felles er at man opplever hyppigere og tynnere avføring enn vanlig, og dersom man føler at det er et problem, sies det gjerne at det er diaré.
Diaré er altså løs, ofte vanntynn, og hyppig avføring. Hyppigheten avhenger av flere forhold, som mat og drikkeinntak, men det må være tale om mer enn tre ganger per døgn.
Oppkast og magesmerter er også vanlig, men avhenger av årsak. I og med at man gjerne blir dehydrert som en følge av diaréen, er det ikke uvanlig med mørk og konsentrert urin, og man kan også føle seg veldig tørst.
Diaré kan skyldes mange ting, og det deles gjerne i tre kategorier, med forskjellige årsaker: sykdom uten betennelse i tarmen, sykdom med betennelse i tarmen og sykdom i hele kroppen (systemisk infeksjon).
Det er mange forskjellige bakterielle, virale eller parasittære organismer som kan være årsak til diaré. Symptomer og varighet av sykdommen varierer derfor med årsak. Bruk av antibiotika, inntak av smittebærende føde og dårlige sanitære forhold er risikofaktorer for diaré.
Utredning for å finne sykdommens årsak er bare nødvendig i de aller færreste tilfellene. I de fleste tilfeller gir sykdommen seg av seg selv, men diaré er ofte forårsaket av smittsom sykdom, og det kan være lurt å ta sine forhåndsregler. Les mer om dette i avsnittet med gode råd.
Tarminfeksjon uten betennelse i tarmen er den vanligste årsaken til diaré. Det er vanlig med vandige, store avføringsmengder uten slim eller blod. Noen ganger er diaréen kombinert med kvalme og oppkast. Det er ikke vanlig å ha feber eller magekramper.
Slik diaré skyldes gjerne virusinfeksjon, giftstoffer fra bakterier eller protozoinfeksjon, som for eksempel giardiasis.
De vanligste virusene som forårsaker akutt diaré er noro- og rotavirus. Disse kommer ofte som epidemier om vinteren, og er svært smittsomme infeksjoner. Diaré forårsaket av noro- eller rotavirus opptrer nesten alltid sammen med oppkast, magesmerter og nedsatt allmenntilstand.
Matforgiftning er forgiftning fra mat som er bedervet med bakterier. Det kan for eksempel være tale om infeksjon med salmonella eller E. coli. Ved matforgiftning tar det som regel 1-6 timer før man begynner å kaste opp og 6-24 timer før man får diaré. Matforgiftning kan vare i alt fra ett til tre døgn.
Tarminfeksjon med betennelse i tarmen skyldes gjerne litt mer omstendelige infeksjoner. Diaréen skyldes i disse tilfellene av mikrober som trenger inn i tykktarmens slimhinne, og skaper slimete og blodige avføringer. Det trenger ikke nødvendigvis være tale om påfallende mye og hyppige avføringer, men man har som regel også feber, buksmerter og magekramper. Vanlige årsaker til denne typen bakterieinfeksjoner er campylobacter, salmonella, shigella og clostridium difficile.
Selv om salmonellainfeksjon kan virke som matforgiftning, er det ikke nødvendigvis det samme. Salmonellainfeksjon forekommer oftest i utlandet, og skyldes som regel smitte fra kjøtt, og da spesielt kylling. Inkubasjonstiden er 8-48 timer, og salmonellabakterien gir akutt diare som kan være blodig, hodepine, magesmerter, feber og kvalme.
Campylobaterinfeksjon oppstår oftest etter smitte fra utlandet; særlig i fjørfeprodukter som kylling, men også via drikkevann. Inkubasjonstiden er et par døgn, og sykdommen gir feber, influensalignende symptomer og magesmerter, i tillegg til vanntynn diaré.
Shigellainfeksjon skyldes også som regel importertsmitte, og smitter for det meste gjennom forurenset mat og drikke. Sykdommen starter vanligvis brått, med kraftig diaré, kvalme, oppkast og feber. Avføringen kan være både blodig og slimete.
Yersiniainfeksjon kan gi mer alvorlige senskader. Sykdommen skyldes vanligvis innenlands smitte, som forurenset mat eller drikke. Man ser mest sporadiske tilfeller, og sjeldent epidemier, i motsetning til infeksjoner med norovirus. Vanlige symptomer på sykdommen er feber, magesmerter og diaré som varer i 1-3 uker. 10-30 % av de smittede får leddbetennelse og hele 30 % får knuterosen.
Diaré kan også skyldes enkelte kroniske betennelsessykdommer:
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som kan ramme tykk- og endetarm. Ofte sitter sykdommen i den nedre delen av tykktarmen (rektum). Betennelsen finnes hovedsakelig i slimhinnen, hvor det danner seg sår. Ulcerøs betyr sårdannende, mens kolon er annet navn på tykktarmen. Sykdommen debuterer vanligvis blant unge voksne. Ulcerøs kolitt gir hyppige dobesøk, og avføringen inneholder ofte blod og slim.
Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom som kan ramme alle deler av mage- og tarmkanalen. Typisk for sykdommen er at det dannes en flekkvis betennelse i tarmveggen. Også denne sykdommen debuterer oftest blant ungdommer og unge voksne. Blodig diaré er en vanlig kjennetegn. En del rammes av fisteldannelse rundt endetarmen. En del får symptomer fra andre deler av kroppen, som utslett, øye- og leddplager.
Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en tilstand hvor pasientene ofte har plager med diaré. Som regel dreier det seg også om stadig tilbakevendende magesmerter. Det finnes ingen objektiv test som kan påvise diagnosen. Årsaken er ofte vanskelig å påvise, og tilstanden kan ha sammenheng med blant annet diett og psykisk stress. IBS oppstår vanligvis hos barn, ungdommer og unge voksne. Symptomene kan komme i perioder, og det kan veksle mellom diaré og forstoppelse.
Matallergi og -intoleranse: Et symptom på matallergi- og matintoleranser, som cøliaki eller laktoseintoleranse, er diaré. Diaréen oppstår i forbindelse med inntak av matvaren man er allergisk eller intolerant mot, og symptomene kommer ikke lenge etter at man har spist.
Diaré kan også skyldes antibiotika. I tarmen til friske personer finnes det store mengder bakterier, som er viktig for fordøyelsen. Disse “friske” bakteriene beskytter tarmen mot bakterier som fremkaller sykdom. Enkelte antibiotikakurer kan ødelegge tarmfloraen ved å utrydde disse friske, normale bakteriene, noe som kan føre til at tarmens motstandsevne mot sykdom svekkes. Dette kan føre til diaré, både under og etter fullført behandling. Risikofaktorer er langvarig bruk av bredspektrede antibiotika, dårlig helse og høy alder.
Diaré kan også ha forskjellige psykiske årsaker.
Omtrent 95 % av de akutte diarétilstandende er selvbegrensende. Det betyr at den stopper eller slutter uten behandling eller hjelp. Det er derfor ikke så vanlig med legebehandling, og man henvises gjerne til egenbehandling. Det er flere ting man kan gjøre selv for å redusere symptomene og ubehaget, samt redusere risikoen for komplikasjoner:
Væsketilførsel: Å drikke nok er det aller viktigste når man har diaré. På grunn av de hyppige tømningene, blir man lett dehydrert, og spesielt små barn og eldre må derfor få i seg rikelig med drikke. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med vanlig drikkevann, eventuelt sukkerholdig saft tilsatt ½ ts salt per liter væske. Oppløsninger som inneholder sukker og salter kan fås reseptfritt på apoteket.
Oppta vanlig kost: Det er viktig å oppta vanlig kost så fort som mulig. Det kan lønne seg å spise små porsjoner, ofte, den første tiden etter man har hatt diaré. Det er ingen forskning som tilsier at en enkelt type mat er bedre enn en annen når man har diaré, men mange foretrekker kjeks og brødmat.
Enkelte studier tyder på at diaréen varer litt lenger blant små barn som får laktoseholdig melk, men det er likevel ingen vits i å eliminere melkeprodukter helt. Gi heller litt melk hver andre time. Brystbarn ammes som vanlig.
Unngå sterk mat og iskrem: Diaré skal som regel ikke behandles med antibiotika, da sykdommen oftest skyldes virus, ikke bakterier. Det finnes enkelte andre legemidler som demper aktiviteten i tarmen, men de gjør ingenting med årsaken til sykdommen. Loperamid er et medikament som kan redusere diaréplagene, og kan fås reseptfrit. Relativt vanlige bivirkninger er luftplager, forstoppelse, kvalme, hodepine og svimmelhet.
Unngå koffeinholdig drikke, koffein har en lakserende effekt og bør unngås når en er plaget av diaré.
Det er bare helt unntaksvis nødvendig med sykehusinnleggelse, og de fleste tilfellene hvor det er nødvendig er det tale om alvorlig dehydrerte barn. Det er likevel viktig å ta sykdommen på alvor, og dersom man mistenker alvorlig dehydrering hos seg selv eller sine barn, bør man oppsøke lege. Ved sykehusinnleggelse er den hovedsakelige behandlingsformen intravenøs væsketilførsel.
Ved diaré anbefales det at barn holdes hjemme fra barnehage eller skole til det er gått 48 timer uten symptomer.
Det finnes flere gode råd for å forebygge og begrense smitten av diaré:
God håndhygiene kan begrense smitten, både dersom man selv har diaré eller dersom noen i ens omgangskrets er smittet.
Passe på hvor man spiser, spesielt i land med enkle sanitærforhold kan det være lurt å tenke over hva og hvor man spiser. Ting det anbefales å begrense inntaket av er salater, rå mat, kalde dressinger og sauser, buffémat og mat fra gateselgere.
Unngå å drikke springvann: I mange land er springvannet ikke rent nok til å drikkes, og derfor anbefales det å drikke vann fra flaske i mange land. Dette gjelder spesielt land med enkle sanitærforhold. Slike steder bør man også unngå isterninger i drikken.
Hold kjøkkenredskaper rene: Det er generelt lurt å holde alle redskap og andre ting man bruker i matlaging, rent. Dette begrenser spredning av bakterier som kan forårsake diaré.
Selv om diaré som regel gir seg av seg selv, er det enkelte tilfeller man bør oppsøke legehjelp:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
