helsestart
Søk
Høyt stoffskifte er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen overproduserer stoffskiftehormoner. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva høyt stoffskifte er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Høyt stoffskifte, også kjent som hypertyreose, hypertyreoidisme eller tyreotoksikose, er en tilstand hvor kroppen produserer for mye stoffskiftehormoner. Motsatt skyldes lavt stoffskifte en underproduksjon av stoffskiftehormoner.
I hjernen har vi et senter som heter hypotalamus. Vi har også en kjertel som kalles hypofysen. Gjennom et samarbeid med skjoldbruskkjertelen, som sitter i halsen, styrer hypotalamus og hypofysen kroppens produksjon av stoffskiftehormonene tyroksin og trijodtyronin. En overproduksjon av disse stoffene gjør at kroppen går på høygir - alle kroppslige prosesser går litt for fort. Personer med høyt stoffskifte vil dermed kunne oppleve en rekke plager og symptomer.
Tilstanden er forholdsvis vanlig i Norge: Omtrent 2,5% av kvinner og 0,6% av menn rammes. Den kan ramme personer i alle aldre, men personer mellom 20 og 40 år er mest utsatt. 15% av tilfellene rammer personer over 60.
Personer med høyt stoffskifte vil kunne oppleve symptomer som:
Hos eldre pasienter kan symptomene være lite fremtredende og komme i form av hjerteflimmer (atrieflimmer), hevelser og vekttap. Mange eldre bruker dessuten betablokkere (blodtrykksmedisin), som kan ha en hemmende effekt på symptomene.
Symptomene kan også være vanskelige å oppdage hos gravide. Dette henger blant annet sammen med at mange av symptomene er vanlige når man er gravid. I tillegg kan verdiene i gravides blodprøver være vanskelige å tolke, noe som kan gjøre det vanskeligere å stille diagnosen.
I Norge er Graves sykdom den vanligste årsaken til høyt stoffskifte. 70-80% av pasienter som diagnostiseres med høyt stoffskifte, har denne sykdommen. Graves sykdom gjør at skjoldbruskkjertelen forstørres.
Graves sykdom er en autoimmun sykdom. Autoimmune sykdommer har det til felles at de påvirker immunforsvaret til å produsere antistoffer som angriper friske celler i kroppen. Graves sykdom gjør at immunforsvaret produserer et antistoff som kalles TRAS, som binder seg til de samme reseptorene som hypofysehormonet TSH. TSH er stoffet som normalt skal stimulere skjoldbruskkjertelen til å produsere stoffskiftehormoner. TRAS binder seg til reseptorer som normalt stimuleres av TSH. Dette gir en overstimulering av skjoldbruskkjertelen, som gjør at det produseres større mengder stoffskiftehormoner enn normalt. I tillegg vokser skjoldbruskkjertelen og blir større.
En blodprøve vil kunne påvise nivåene av både TRAS, TSH og stoffskiftehormoner (tyroksin og trijodtyronin). Ved Graves sykdom oppfatter kroppen at nivåene av stoffskiftehormoner er tilstrekkelige, og unnlater derfor å produsere TSH. TSH-verdiene vil derfor være lave.
Årsaken til Graves sykdom er ukjent. Sykdommen forekommer opptil 4-5 ganger så ofte hos kvinner som hos menn. Risikoen for å få Graves sykdom er høyere under og etter et svangerskap. Den er også høyere hos personer med infeksjonssykdommer, og hos pasienter som avslutter kortisonbehandling.
Høyt stoffskifte kan også skyldes andre autoimmune sykdommer, som tyreoditter. Tyreoditter er akutte betennelser i skjoldbruskkjertelen som kan forårsake mild hypertyreose. Under følger en oversikt over de vanligste tyreodittene.
Postpartumtyreoiditt. Forekommer i etterkant av fødsel, og rammer 5-10%. Sykdommen kommer som regel en til fire måneder etter fødselen, og går vanligvis over av seg selv. Den har ofte milde og forbigående symptomer. Pasienter vil kunne oppleve en kort periode med lavt stoffskifte før sykdommen gir seg. 70% av de rammede har familiemedlemmer som har hatt sykdommen.
Hashimotos tyreoditt kjennetegnes ved høyt stoffskifte i begynnelsen av sykdomsutviklingen. Etter hvert utvikler pasienten struma (forstørret skjoldbruskkjertel). Etter en stund vil tilstanden gå over i lavt stoffskifte.
Subakutt (De Quervains) tyreoiditt. Denne tyreoiditten skyldes virusinfeksjon, vanligvis gjennom luftveiene. Tilstanden forårsaker smerter i skjoldbruskkjertelen og foran på halsen. De som rammes opplever feber, slapphet og økte nivåer av blodsenking og CRP (infeksjonsnivå). Tilstanden gjør at det lekker hormoner fra en betent kjertel, noe som gjør at symptomene på høyt stoffskifte vil vise seg raskt. Normalt vil symptomene dempe seg etter noen måneder.
Andre årsaker til høyt stoffskifte kan være svulst i skjoldkjertelen eller hypofysen.
Hos eldre er høyt stoffskifte ofte en konsekvens av at skjoldkjertelen har mistet følsomheten for TSH, og dermed stimuleres heller ikke produksjonen av tyroksin og trijodtyronin. Man skulle kanskje tro at dette førte til lavt stoffskifte, men det som skjer er at skjoldkjertelen begynner å produsere tyroksin i hormonaktive knuter, noe som kalles toksisk knutestruma eller enkeltknute toksisk struma. Jodmangel kan også forårsake struma, men i Norge er jodmangel på dette nivået ikke et problem.
Høyt stoffskifte kan også skyldes bruk av medikamenter som amiodaron, eller overbehandling med tyroksin. Uforholdsmessig høyt inntak av jod, for eksempel fra spesifikke helsekostprodukter, kan også være en årsak. Det frarådes på det sterkeste å bruke tyroksin for å gå ned i vekt.
Høyt stoffskifte kan behandles på flere måter. Behandlingen har som mål å få stoffskiftet ned på et normalt nivå, og å få bukt med sykdommen i skjoldbruskkjertelen. Når en person får påvist høyt stoffskifte, bør det tas en vurdering på om henvisning til endokrinolog (hormonspesialist) er hensiktsmessig.
Valg av behandlingsmetode gjøres ut fra hensyn som pasientens alder, generelle helsetilstand, og skjoldbruskkjertelens størrelse. Både medisiner, radioaktiv bestråling eller kirurgi kan benyttes.
Hos yngre pasienter med lite forstørret skjoldbruskkjertel og i tilfeller av Graves sykdom, er det vanlig å behandle med medisiner. Pasienten vil da få såkalt tyreostatika i tablettform. Tyreostatika forhindrer produksjonen av stoffskiftehormoner, noe som demper symptomene. Behandlingen foregår gjerne i en tidsperiode på mellom 6 og 24 måneder. I tillegg er det vanlig å kombinere tyreostatikabehandling med tyroksintabletter, som skal forhindre lavt stoffskifte. Målet er å oppnå jevn produksjon av stoffskiftehormoner.
Hos 90% av pasientene vil behandling med tyreostatika sørge for at det høye stoffskiftet kommer under kontroll. Ved Graves sykdom er sjansen for tilbakefall rundt 50%. Som del av behandlingsforløpet vil det bli tatt prøver av pasienten hvor man måler nivået av stoffskiftehormoner i kroppen. Det ønskede resultatet er da at mengden tyroksin befinner seg i det øvre sjiktet av normalområdet.
To vanlige tyreostatikamedikamenter er:
I tillegg kan det være aktuelt å bruke betablokkere, som er en type blodtrykksmedisin, for å få ned symptomene. Behandlingen har kun lindrende effekt, men ved forbigående betennelser som tyreoiditter kan det ofte være en tilstrekkelig behandling. Behandlingen kan fortsette så lenge pasienten opplever behov for å dempe symptomene. Etter hvert som betennelsen går over vil hormonproduksjonen gradvis normalisere seg.
Ved radioaktiv behandling drikker pasienten en dose radioaktiv jod i flytende form. Skjoldbruskkjertelen bruker jod for å produsere stoffskiftehormoner, og den radioaktive joden vil dermed samles opp i kjertelen. Den radioaktive joden angriper og ødelegger skjoldbruskkjertelen, men uten å skade andre deler av kroppen.
Behandlingen er effektiv og trygg, men tilbys vanligvis bare til voksne, og i tilfeller hvor annen behandling ikke har fungert tilfredsstillende. Dersom pasienten tidligere har fått behandling med tyreostatika eller tyroksin, må dette avsluttes minst 4 uker før behandling med radioaktiv jod kan starte opp.
Det er ofte nok med én enkelt behandling, men behandlingens fulle effekt slår gjerne ikke inn før etter 4-12 uker. Siden behandlingen ødelegger skjoldbruskkjertelen og dermed også produksjonen av stoffskiftehormoner, vil pasienten etter hvert få lavt stoffskifte. Pasienten vil derfor ha behov for tyroksinbehandling (tabletter) resten av livet. Behandlingen har ellers lite bivirkninger.
Ved livslang tyroksinbehandling er det vanlig å bruke stoffskiftemedisiner med levotyroksinnatrium. Det er et kunstig hormon som utfører de samme funksjonene som kroppens naturlige stoffskiftehormon. Bruken kan påvirke eller bli påvirket av en rekke andre legemidler som kalsium og jern, og aluminiumholdige og syrenøytraliserende midler. Det bør gå to timer mellom inntaket av disse legemidlene og levotyroksinnatrium.
Om skjoldbruskkjertelens forstørrelse er av et visst omfang eller har knuter, kan det bli aktuelt med operasjon. Det er da snakk om fullstendig eller delvis fjerning av skjoldbruskkjertelen. Kirurgi er særlig aktuelt hvis undersøkelsene har avdekket svulster i kjertelen. Vanligvis vil pasienten bli helbredet av et slikt kirurgisk inngrep, og bare unntaksvis fører behandlingen til komplikasjoner. I likhet med radioaktiv behandling vil pasientens verdier av stoffskiftehormoner flate ut en stund etter avsluttet behandling. Livslang behandling med tyroksintabletter er derfor nødvendig også her.
Sykdomsforløpet hos personer med høyt stoffskifte vil variere fra person til person. Noen blir bra av seg selv, men i de fleste tilfeller vil tilstanden forverres om den ikke behandles. Om man går med høyt stoffskifte uten å få behandling, kan sykdommen forårsake eller forverre andre problemer, som hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjertesvikt og benskjørhet. Å gå til legen og få riktig behandling er derfor viktig. Selv om de aller fleste blir friske av behandlingen, bærer sykdommen med seg komplikasjoner som kan bli varige, til tross for at man har hindret sykdommen i å utvikle seg videre.
Dersom du får behandling med tyreostatika, og opplever sår hals, munnsår eller feber, kan dette være tegn på alvorlig bivirkning i form av infeksjon.
Tyreotoksisk krise er en sjelden, men alvorlig komplikasjon som kan forekomme i forbindelse med høyt stoffskifte. Personer som opplever tyreotoksisk krise må øyeblikkelig fraktes til sykehus og få rask behandling. Symptomer på tilstanden er dehydrering, uro, høy feber, høyfrekvent hjertebank og forstyrrelser i hjerterytmen.
Gå til legen om du mistenker at du kan ha høyt stoffskifte. Det er vanlig at personer med høyt stoffskifte virker rastløse, snakker hurtig, har varm og fuktig hud, rask puls, skjelver lett og har noe utstående øyne - noe som gjør at legen ofte vil kunne mistenke høyt stoffskifte allerede under konsultasjonen. Når pasienten forteller om sykdomsforløpet med alt det omfatter av symptomer vil også dette kunne gi legen sterke indikasjoner.
Det er likevel nødvendig med en utredning for å sette sikker diagnose. Ved å ta en blodprøve vil man få informasjon om pasientens verdier av tyroksin, TSH og TRAS. Er det høyt stoffskifte, vil undersøkelsen påvise et lett struma (forstørrelse av skjoldbruskkjertelen).
I tillegg kan det i noen tilfeller bli aktuelt med røntgenundersøkelse (scintigrafi). Dette foregår ved at en liten mengde radioaktivt jod blir injisert i pasienten. Det samler seg opp i skjoldbruskkjertelen, og gir legen informasjon om aktivitetsnivået i kjertelen, og om eventuelle hormonproduserende knuter som kan ha dannet seg.
Om du ønsker å lese mer om høyt stoffskifte, finnes det mer informasjon andre steder, blant annet på hjemmesidene til Sykehuset i Vestfold og Folkehelseinstituttet:
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
