helsestart
Søk
Podagra, også kjent som urinsyregikt, er en betennelsessykdom som kan forårsake anfall med smertefulle, varme og hovne ledd. Det er en relativt vanlig sykdom som kommer av for høye nivåer av urinsyre i blodet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva podagra er, symptomer, årsaker, behandling, kosthold når du bør oppsøke lege og mye mer.
Podagra, også kalt Kaptein Voms sykdom, urinsyregikt, krystallleddgikt og krystallartritt, er en vanlig form for gikt som kan gi intense smerter og hevelse i ledd. Lidelsen rammer vanligvis i grunnleddet i stortåen, men kan også forekomme i andre ledd. Podagra betegnes som en leddbetennelse og kommer av at nivået av urinsyre i blodet er så høyt at urinsyren kan felle ut som krystaller i ledd og bløtvev. Urinsyre er et avfallsprodukt som dannes under kroppens nedbryting av næringsstoffer og som vanligvis skilles ut gjennom nyrene sammen med urinen. Dersom mengden urinsyre i blodet er for stor, enten på grunn av redusert utskillelse eller større dannelse enn normalt, kan urinsyregikt oppstå. Vanligvis spiller utskillelsen av urinsyre betydelig størst rolle.
Ved primær urinsyregikt er det arvelig betingede stoffskifteforandringer som forårsaker økt dannelse eller nedsatt utskillelse av urinsyre. Ved sekundær urinsyregikt er det gjerne en bakenforliggende sykdom som forsårsaker opphopningen av urinsyre. Dette kan være bruk av ulike medikamenter som for eksempel vanndrivende midler som kan hemme utskillelsen av urinsyre i urinen. Arv er også en viktig årsak til høyt urinsyrenivå, men risikoen øker også ved overvekt, høyt inntak av alkohol og matvarer med høyt innhold av puriner. Puriner tilføres kroppen via maten man spiser. Eksempler på matvarer med høyt innhold av puriner er innmat, rødt kjøtt, skalldyr, fisk og øl. Kroppen kan også produsere puriner selv.
Podagraanfall kan komme fort og uten forvarsel, og de som har sykdommen får som regel flere anfall. I Norge er i underkant av 1% rammet, hvorav flertallet er menn. Kvinner har en forhøyet risiko etter overgangsalderen. Det blir flere og flere tilfeller av podagra i den norske befolkningen og man antar at dette skyldes livsstilen vi lever med økende fedmeproblematikk i tillegg til høyere levealder.
Podagraanfall oppstår som regel om natten, utvikler seg raskt og akutt, gjerne over bare et par timer. Symptomer som går igjen er kraftige giktlignende smerter, hevelse, rødhet og smerter når det rammede leddet beveges. Noen rapporterer om feber. Uten behandling kan et anfall vare i 3-10 dager, men om pasienten får riktig hjelp raskt kan varigheten reduseres til 1-2 døgn. Det er viktig å få riktig behandling da ubehandlet podagra gir økt risiko for å få nyrestein.
I over 50% av tilfellene av podagra angripes grunnleddet i stortåen, men urinsyre kan også felles ut i andre ledd som ankel, kne eller albue. Sykehistorien er typisk med akutt anfall av smerter, hevelse og rødhet. Anfallet varer som regel i flere dager, men pasienten når gjerne en smertetopp i løpet av 24 timer. Hvis urinsyrenivået er høyt og pasienten har store avleiringer av urinsyrekrystaller i flere ledd, kan tilstanden gå over til å bli betegnet som kronisk med langvarige betennelser i flere ledd.
Hvis det blir store avleiringer av krystaller i bløtvev under huden, samles dette i klumper som kalles tofi (en tofus, flere tofi). Disse klumpene begynner som relativt små, runde og harde klumper med et hvitlig skjær, men kan vokse seg store med en mer uttalt rød farge. Tofi kan finnes både på hender, albuer og føtter, men det vanligste stedet er stortåen.
Det snakkes noen ganger om forskjellige stadier av podagra. Det er nemlig mulig for en person å ha forhøyede urinsyrenivåer uten å vise noen utvendige symptomer som hevelse eller fargeendring. På dette stadiet er det ikke nødvendig med behandling, men det er lurt å snakke med legen om mulige endringer i livsstil som kan bidra til å unngå videre opphoping av urinsyre, og med dette forebygge at podagra utvikles.
Hvis du derimot blir diagnostisert med akutt podagra så har krystallene allerede bygget seg opp i leddene og du kan oppleve akutt betennelse og intense smerter. Et akutt anfall vil vanligvis gå over i løpet av 3 til 10 dager, men det er viktig å søke legen om hjelp på dette stadiet. Det varierer fra person til person, men disse anfallene kommer ofte i forbindelse med inntak av mat og drikke som øker nivået av urinsyre i blodet.
Innimellom stadier av akutt podagra er det mange som ikke opplever noen symptomer og kan tro at podagraen har gått over. Det er ofte ikke tilfelle, og hvis ikke riktig behandling utføres kan det føre til at mer urinsyre-krystaller feller ut i leddene. Dette kan føre til kronisk podagra, og er den mest ødeleggende formen for podagra. På dette stadiet kan det ha skjedd irreversibel skade på både ledd og nyrer, og pasienten kan i tillegg lide av kronisk gikt og utvikle større tofi. Det tar lang tid å nå dette stadiet dog, gjerne mer enn ti år uten riktig behandling. Det er derimot veldig usannsynlig at en pasient som mottar riktig behandling noen gang når dette stadiet.
I 90% av tilfellene hos pasienter med podagra er nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene årsaken. For de aller fleste som lider av dette skyldes det medfødte egenskaper. Podagra pleide å være en sykdom som rammet de rikeste da det ofte var de som hadde tilgang på mest fettholdig mat, men i dagens samfunn er ikke dette lenger tilfellet, ettersom matvarer med høyt purininnhold er lett tilgjengelig. Det er altså mange miljømessige faktorer som pasienten selv kan ta tak i.
Det er flere risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for podagra. Blant disse er:
Alder og kjønn: Menn produserer naturlig med urinsyre enn kvinner og er dermed mer utsatt for å få podagra. Etter overgangsalderen er urinsyreproduksjonen blant kvinner like høy som hos mannen dog, og de er like utsatt.
Gener: En familiehistorie med podagra øker sannsynligheten for å selv utvikle podagra.
Livsstil: Alkohol er en risikofaktor da det hemmer kroppens evne til å kvitte seg med urinsyre. Øl og sprit ser ut til å bære større risiko enn vin, men det anbefales allikevel å holde alkoholinntaket til et minimum hvis du vet om familiemedlemmer som har slitt med podagra.
Medisiner: Bruk av forskjellige medisiner som inneholder salisylsyre (for eksempel acetylsalisylsyre), eller vanndrivende medisiner.
Vekt: Overvekt øker sjansen for podagra. I tillegg kan rask vektnedgang (planlagt eller ikke), øke frigjøringen av puriner som gir økt risiko for podagra anfall. Det anbefales altså vektnedgang for lidelsen, men ikke hurtig. Måtehold i forhold til purinholdige matvarer anbefales.
Urinsyre skilles særlig ut gjennom nyrene, men ved kroniske nyresykdommer og ved primær urinsyregikt kan denne funksjonen være hemmet. Ofte skyldes podagra en kombinasjon av mange faktorer, men det er spesielt kombinasjonen av økt dannelse og nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene som er årsaken. Hos de fleste som får podagra klarer imidlertid ikke legen å påvise noen sikker underliggende årsak.
Behandling av podagra inkluderer både tiltak du kan gjøre selv, samt medikamentell behandling. Behandlingsplanen legen din setter opp kommer helt an på hvor langt lidelsen har fått utvikle seg. Hvis en pasient unngår å søke behandling for podagra kan det i noen tilfeller utvikle seg til en kronisk og smertefull tilstand som kan være ødeleggende for leddene dine. Om du allerede er midt i et podagraanfall anbefales det å holde leddet i ro og eventuelt legge på et kaldt omslag i tillegg til å bruke medisiner. Hvis du vet at du er spesielt utsatt for å oppleve plutselige anfall, er det lurt å ha disse medisinene tilgjengelig. Den vanligste medisinen å benytte seg av er en form for betennelsesdempende medisin (NSAIDs). Disse medisinene hjelper slik at anfallet som regel går over i løpet av ett til to døgn, mens det uten behandling kan vare i 7-10 dager. NSAIDs er en gruppe smertestillende og betennelsesdempende medisiner som er vanlig å bruke til behandling av podagra. Når anfallet er over, trappes medisinbruken ned og stanses helt etter 7-14 dager. To alternativer til NSAID er kolkisin eller kortison. Dersom du ofte opplever anfall kan det være bedre for deg å bruke forebyggende behandling i form av for eksempel allopurinol.
Dersom du har mer enn 1-2 anfall i året, vil legen sette i gang med forebyggende medikamentell behandling. Probenecid) virker ved å øke utskillelsen og redusere gjenopptaket av urinsyre gjennom nyrene slik at mer urinsyre skilles ut. Medisinen skal ikke brukes av personer som har hatt nyrestein. Enzymhemmere som allopurinol reduserer dannelsen av urinsyre både i blod og urin.
Det mest brukte forebyggende legemiddelet er allopurinol. Denne medisinen hemmer produksjonen av urinsyre og gir få bivirkninger. Det finnes allikevel de som utvikler overfølsomhet for denne medisinen som i noen tilfeller kan bli alvorlig. En slik overfølsomhetsreaksjon, som kalles allopurinol hypersensitivitetssyndrom, oppstår ofte i løpet av den første måneden pasienten bruker medisinen, og hele 90% av de som reagerer gjør det innen det første året. Dette er noe av grunnen til at legen vil starte de fleste pasienter på en lavere dose i starten. Enzymhemmer kan kombineres med medikamenter som øker utskillelsen.
Forebyggende medisiner kan kortvarig øke konsentrasjonen av urinsyre i blodet og derfor også utløse anfall av podagra i oppstartsperioden. Legen din vil derfor ofte skrive ut både forebyggende og anfallsmedisiner i begynnelsen. Av samme grunn bør ikke forebyggende behandling påbegynnes under et anfall. Men dersom du allerede bruker forebyggende medisiner, trenger du ikke stoppe behandlingen under nye anfall.
Andre faktorer som er viktige å huske på ved podagra er å være måteholden med mat som inneholder mye puriner. Dette omfatter blant annet sjømat, sardiner, reker, krabbe, rødt kjøtt, innmat og fete sauser. Som nevnt er også alkohol noe man bør unngå eller være måteholden med hvis man lider av podagra, men alle er forskjellige og du må lære deg selv og dine symptomer å kjenne. Hvis du vet at du opplever kraftige symptomer ved inntak av alkohol bør du utvise stor forsiktighet, spesielt i perioder med mye leddplager. Kalorifattige lettprodukter ser ut til å være det beste alternativet for personer som lider av podagra. Det betyr at man bør begrense inntaket av også sukkerholdige leskedrikker som brus og saft.
Det anbefales regelmessig fysisk aktivitet og slanking for overvektige som lider av podagra. Risikoen for anfall i begynnelsen av en slankekur er høyere enn vanlig, men vil stabilisere og bedre seg etterhvert. Det er viktig å ikke gå for fort ned i vekt heller da dette kan øke risikoen for anfall. Erfaring viser at risikoen for podagra er lavere blant menn som er fysisk aktive og opprettholder en ideell kroppsvekt. Dette igjen henger sammen med et kosthold rikt på frukt og fiber og begrenset i forhold til kjøtt og alkohol.
Podagra kan behandles og forebygges av legemidler, men det er også flere råd du kan prøve selv for å lette plagene. Det anbefales å endre kosthold til å inneholde mindre purinholdig mat da det kan være med på å utsette og forhindre nye anfall. Det samme gjelder vektnedgang og å sørge for at man får i seg nok væske for å sikre utskillelsen av urinsyre. Magre meieriprodukter anbefales også, men husk alltid å oppsøke lege og sørg for å få riktig medisinsk behandling. Hvis du sliter med høyt urinsyrenivå bør du unngå mat som:
Du bør kontakte lege hvis du merker sterke smerte i ett eller flere ledd. I tillegg bør du kontakte lege hvis du bruker anfallsmedisin men likevel opplever flere (mer enn 2) anfall i løpet av året, da det kan hende at du bør begynne på forebyggende medisiner. Hvis du opplever bivirkninger eller får magesmerter ved bruk av NSAID bør du også kontakte lege da det kan være tegn på andre lidelser.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
