helsestart
Søk
Endometriose er en medisinsk tilstand der slimhinnevev som normalt finnes i livmoren vokser andre steder i kroppen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva endometriose er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Endometriose er en gynekologisk tilstand der vev av lignende type som finnes i livmorens slimhinne vokser utenfor livmoren. Tilstanden er relativt vanlig, og endometriose regnes som en godartet sykdom, det vil si at den ikke er livstruende i seg selv.
Vi skiller gjerne mellom to typer: intern og ekstern endometriose.
I likhet med livmorens slimhinne reagerer endometriosevevet på kroppens varierende nivåer av kjønnshormoner. Østrogen og progesteron er hormoner som styrer menstruasjonssyklusen. Hormonene bidrar til at endometriosevevet vokser seg tykkere for hver måned. I likhet med livmorens slimhinne vil også endometriosevevet blø under menstruasjonen. Men til forskjell fra menstruasjonsblodet føres ikke dette blodet ut av kroppen, men samler seg i stedet i blemmer (cyster). Disse cystene oppstår ofte på bukhinnen eller på eller i eggstokkene, egglederne og kan observeres gjennom kikkhulskirurgi. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter. Fargen kan også variere fra brunlig til rød-blå.
I noen tilfeller kan endometriosevev finnes på blære, tarmer, blindtarm, diafragma (mellomgulvsmuskelen) eller i vagina. Hos enkelte pasienter er vev påvist i helt andre områder av kroppen som armer, ansikt, lunger, bak øynene og i hjernen, men dette dreier seg om svært sjeldne tilfeller.
Endometriose er relativt vanlig og rammer opp til 10 prosent av alle kvinner. 1 til 3 prosent utvikler symptomer. Mange har altså endometriose uten å være klar over det. Alle kvinner i fruktbar alder kan rammes, men tilstanden oppstår oftest hos kvinner i 20-30-årsalderen. Tilstanden forekommer hyppigere blant kvinner som ikke har født barn. For noen vil endometriose gjøre det vanskeligere å bli gravid.
Selv om endometriose kan medføre ubehag og smerter, er tilstanden ikke farlig i seg selv, men i sjeldne tilfeller kan medfølgende komplikasjoner være livstruende.
Mange har endometriose uten å vite det siden symptomene ofte er fraværende eller lite merkbare. Tilstanden oppdages derfor ofte tilfeldig.
Hos noen kan imidlertid endometriose gi sterke plager som går utover livskvaliteten. Det kan dreie seg om konstante smerter eller smerter som kommer og går med varierende hyppighet og intensitet.
Mange vil oppleve smerter i nedre del av mage- eller rygg-regionen, og at disse smertene blir sterkere ved menstruasjon. Smertegraden varierer mye fra person til person. Noen har vedvarende smerter, mens andre kun har periodevise eller situasjonsbetingede smerter, for eksempel ved samleie, under menstruasjonen eller når man har avføring.
Irritasjonen endometriosevevet forårsaker, gjør at det danner seg sammenvoksninger og arrvev som kan bidra til å forsterke smertene. Cyster kan også sprekke og dermed gjøre at endometriosen spres til nye steder i kroppen. Det kan også forekomme blødninger på blære og tarm som kan føre til komplikasjoner/smerter ved avføring/vannlating. I ekstreme tilfeller som forblir ubehandlet, kan innsnevringen av urinrør lede til nyresvikt. Dannelsen av arrvev og sammenvoksninger, kan helt eller delvis blokkere egg fra å komme inn i eller passere gjennom egglederne - og det er dette som fører til infertilitet.
Hvorfor noen kvinner opplever smerte og andre ikke, er uvisst. Hvor omfattende endometriosen arter seg hos den enkelte har nødvendigvis heller ikke noe si for smertegraden. Små cyster kan gi store plager for noen, mens andre kan ha store cyster uten å være klar over det.
I tillegg til disse hovedsymptomene kan andre symptomer forekomme:
Årsaken til tilstanden er ikke kjent, men det finnes to hovedteorier:
De fleste som rammes er jenter og kvinner i fruktbar alder. Sannsynligheten for å få endometriose øker fra puberteten og frem til førtiårsalderen. Tilstanden er sjeldnere etter overgangsalderen, siden kroppens produksjon av østrogen går ned og endometriosevevets vekst stimuleres av dette hormonet.
Endometriose er for mange en langvarig tilstand som varer til overgangsalderen. Kvinner som får østrogenbehandling i løpet av overgangsalderen vil imidlertid ofte fortsatt ha symptomer.
Endometriose har ellers en sterk arvelig komponent. Kvinner som har søstre og/eller mødre med endometriose har åtte ganger større sjanser for selv å få samme diagnose. Svekket immunforsvar kan også bidra til at endometriosevev får utvikle seg utenfor livmorhulen.
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og en gynekologisk undersøkelse ved hjelp av vaginal ultralyd. For å påvise eventuelle cyster benyttes bildediagnostikk i form av ultralyd, CT eller MR. Hvis det viser seg vanskelig å stille sikker diagnose på andre måter, kan kikkhullskirurgi benyttes. Inngrepet gjøres i narkose.
Opplever man derimot kun mindre plager og symptomer, eller nærmer seg overgangsalder, er behandling ofte ikke hensiktsmessig. Endometriose kan i utgangspunktet ikke helbredes så lenge kroppen produserer østrogen og det er derfor ofte nødvendig med gjentatte behandlinger. I noen tilfeller kan imidlertid endometriosen avta eller gå over av seg selv.
Et vanlig behandlingsløp er relativt ukomplisert og består gjerne av medisinering med ordinære smertestillende og/eller betennelsesdempende legemidler som for eksempel ibuprofen, paracetamol eller tilsvarende reseptfrie medikamenter.
Er smertene kraftigere, kan reseptbelagte medisiner være nyttig.
Hvis behandling med smertestillende medikamenter ikke har ønsket effekt, finnes det også andre behandlinger som hormonterapi. Hensikten med denne formen for behandling er å redusere kroppens østrogenproduksjon. Dette kan dempe smerter og ubehag, og i tillegg regulere de månedlige hormonelle svingningene som stimulerer til uønsket vekst av vev.
Vanlige former for hormonbehandling:
Den enkleste formen for hormonbehandling er altså bruk av p-piller og andre prevensjonsmidler, som inneholder de kvinnelige kjønnshormonene progesteron og østrogen. Denne behandlingen har ofte god smertelindrende effekt på pasienter som har lettere endometriose. Hormonspiral eller gestagenpiller brukes noen ganger som alternativ til p-piller. Disse tilfører kroppen progesteron som bremser veksten av endometriosevev.
Siden det her dreier seg om prevensjonsmidler, vil muligheten for å bli gravid i behandlingsperioden følgelig bli drastisk redusert. Det påvirker imidlertid ikke mulighetene for graviditet etter avsluttet behandling. Bivirkningene vil for de aller fleste også være milde. Planlegger man å bli gravid må man imidlertid ta høyde for at det kan ta noen måneder før kroppen er tilbake i sin normale syklus.
For pasienter som opplever at p-piller, hormonspiral eller gestagenpiller ikke hjelper eller har for svak effekt, kan hormonbehandlingen gis i form av sprøyter med progesteron.
Under medisinsk behandling for endometriose vil noen oppleve oppleve blødninger eller opphold av menstruasjon - også i en periode etter at behandlingen er avsluttet. Behandlingen medfører en moderat økt risiko for benskjørhet (osteoporose).
Behandling med gestagener - en gruppe medikamenter med hormoneffekt som ligner progesteron - er også en mulighet. Gestagen kan tas i form av piller eller sprøyter, og stopper menstruasjonen. Vanlige bivirkninger er humørsvingninger, små blødninger og vektøkning.
GnRH-agonister er medisiner som virker som GnRH, er hormon som stimulerer eggstokkene. Effekten av slike medisiner brukes over tid, vil effekten etterhvert være at eggstokkenes hormonproduksjon reduseres kraftig. Bivirkningene vil som regel være som i overgangsalderen med hodepine, tørre slimhinner, hetetokter og en viss svekkelse av skjelettet. GnRH-agonister inntas i form av nesespray eller sprøyter hver måned eller hver tredje måned.
Generelt er effekten av hormonbehandling svært god. 80 - 90% opplever en betydelig smertereduksjon. En del blir også helt smertefri. Hvis/når behandlingen opphører vil imidlertid symptomene ofte komme tilbake, for noen innen kort tid, for andre først etter flere år.
I mer alvorlige tilfeller eller hvis vevsforandringene sitter dypt, kan kirurgi være nødvendig. Som regel benytter man kikkhullskirurgi (laparoskopi). Kirurgen lager da små hull på hver side av magen og fjerner endometriosecyster, endometrioseflekker og sammenvoksninger fysisk ved hjelp av saks, strøm eller laser.
Åpen kirurgi (laparatomi) benyttes i sjeldne tilfeller.
Siden endometriose er en kronisk lidelse, kan symptomene komme tilbake på et senere tidspunkt. Det er derfor vanlig å iverksette hormonbehandling etter operasjonen. Hvis du ønsker å bli gravid er kirurgi ofte det beste behandlingsalternativet.
For pasienter med spesielt sterke symptomer og som ikke ønsker å bli gravid, kan livmor og/eller eggstokker fjernes kirurgisk. Dette reduserer drastisk kroppens evne til å lage østrogen og bremser dermed endometriosens utvikling. Pasienter som gjennomgår dette inngrepet vil i de aller fleste tilfeller bli helt smertefri eller få radikalt mindre smerter.
Endometriose er en kronisk tilstand med stor grad av arvelighet og omtales ofte som en skjult kvinnesykdom. Det antas at fem hundre kvinner i Norge får diagnosen årlig. Men siden symptombildet ofte er så lite entydig, må man regne med at det reelle antallet som faktisk har uoppdaget endometriose er langt høyere. Mange kvinner går rundt med smerter som de tilskriver naturlige svingninger eller andre sykdommer. Og selv om tilstanden ikke kan kureres, så kan den lindres.
Selv moderate smerter vil over tid gå ut over livskvaliteten. Det er derfor av stor betydning å få satt diagnosen. På grunn av det ofte sammensatte og uklare symptombildet kan det gå lang tid før riktig diagnose blir stilt. Det beste rådet er derfor å søke hjelp så tidlig som mulig.
Det gjelder ikke minst for kvinner som har problemer med å bli gravid. Man antar at det gjelder ca en tredjedel av de som har endometriose. (75% blir imidlertid gradvis spontant eller ved hjelp av prøverør.)
Det finnes ingen hundre prosent effektiv metode for å forebygge endometriose. Man antar likevel at man til en viss grad kan få ned risikoen ved å redusere antallet menstruasjoner og ved å bruke p-piller og hormonspiral. I tillegg til arv kan tidlig menstruasjon og kraftige menstruasjoner samt utsatt graviditet (høy alder når man føder første gang) øke risikoen for endometriose.
Noen generelle råd i hverdagen:
Endometrioseforeningen er en landsdekkende støtteorganisasjon for kvinner med endometriose og adenomyose. Foreningen gir informasjon til medlemmer og offentligheten, og jobber for å opplyse helsepersonell og offentlige myndigheter, samt å bedre behandlingstilbudet.
Mistenker du at du kan ha endometriose, bør du ta kontakt med lege. Det finnes ingen test eller blodprøve som påviser endometriose og tilstanden kan heller ikke kureres hundre prosent. Likevel er det viktig å komme i gang med behandling for å kunne lindre smerte, begrense symptomer og hemme videre vekst av endometrium med tilhørende økte plager. Det er spesielt viktig hvis man planlegger å bli gravid eller opplever problemer med å bli det.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
