helsestart
Søk
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand hvor pasientene plages av smerter i store deler av kroppen. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva fibromyalgi er, symptomer, årsaker, hvordan man gjennomfører tester for å utrede mulig fibromyalgi, og hvilke type behandling som finnes.
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand hvor man har verkende og til tider brennende smerter i store deler av kroppen over lengre tid. Et av diagnosekravene, er at tilstanden skal ha vart i minst tre måneder. Omtrent 3-5% av befolkningen får fibromyalgi, og av disse er 90% kvinner. Sykdommen kan debutere både i alle aldersgrupper, men de fleste som får diagnosen er mellom 40 og 60 år. Det er få barn som rammes.
Muligens er andelen menn med fibromyalgi større enn det statistikken viser. De eventuelle mørketallene kan tenkes å oppstå blant annet på grunn av stigmatisering, og at menn ikke oppsøker helsehjelp for denne typer plager.
Fibromyalgi er en relativt ny diagnose. Sykdommen er ikke alltid like enkel å utrede eller behandle, da symptomene både kan være diffuse og sammenblandes med symptomer ved andre sykdommer.
Det finnes ingen diagnostiske tester for å påvise fibromyalgi, og sykdommen er en såkalt symptomdiagnose. Fibromyalgi viser seg verken på MR-bilder, røntgen, ultralyd, eller i blod- eller vevsprøver. Det kan være vesentlig å utelukke andre sykdommer. Når det er gjort kan så legen sette diagnosen fibromyalgi i kombinasjon av funn i undersøkelser og symptomer pasienten beskriver.
For vurdering av fibromyalgi er rettidiagnose, kan man gjennomgå følge punkter:
Fibromyalgi er ikke en dødelig sykdom og den medfører heller ikke skade på muskler, sener eller skjelett, selv om smertene kan være svært sterke. Å ha sykdommen kan likevel være svært tungt psykisk, blant annet fordi smertetilstanden kan gjøre det utfordrende å delta i vanlige aktiviteter eller arbeid. Det er derfor viktig at man får behandling og hjelp til å håndtere fibromyalgien.
Det fremste symptomet for fibromyalgi er kroniske smerter i store deler av kroppen. Disse er sentrert rundt muskler og senefester. I begynnelsen kan smertene være vage og også variere i styrkegrad, men etter hvert kan de tilta i styrke og bli mer vedvarende. Typiske områder hvor man kan føle smertene bre seg fra, er; albuer, skuldre, nakke, i bakhodet, mellom ribben, i bekkenet, hoftene og i knærne. Rundt disse punktene på kroppen er man svært øm, og selv forsiktige berøringer kan føles smertefulle. Disse punktene omtales som triggerpunkter, da press mot disse fører til at smerter brer seg utover i kroppen. Selv om smertene til tider kan avta litt styrke, så kan de i neste øyeblikk bli svært sterke igjen. Faktisk kan fibromyalgismerter i brystet føles like vondt som et hjerteinfarkt.
Som nevnt følger en del tilleggssymptomer med fibromyalgi. I tillegg til de nevnte, kan noen oppleve hjertebank, morgenstivet, munntørrhet, øresus, rastløse ben, prikking i hender og føtter og smertefull menstruasjon.
Pasienter med fibromyalgi kan også ha det man kaller for hjernetåke, som er en type hukommelsessvikt. Personer med fibromyalgi beskriver dette som om man har en tåke liggende over hjernen som gjør det vanskelig å huske alt til enhver tid.
Enkelte ting kan forverre smertene. Dette kan være forandringer i været, stress, fysisk arbeid, eller sterkt lys, ulike lyder, sterk mat, røyk og kulde.
Det er i dag ikke kjent hva som er årsak til fibromyalgi. Det forskes stadig, men enn så lenge vet man ikke hva som er grunnen til at enkelte rammes. Tidligere stilte man spørsmål ved om fibromyalgi faktisk var en sykdom, men dette har man nå gått bort ifra. Det er fastslått at fibromyalgi er en kronisk smertetilstand, og mennesker med fibromyalgi har like stor rett på for eksempel sykepenger og uføretrygd som andre med kroniske sykdommer.
At man ikke kjenner årsakene til fibromyalgi er i seg selv belastende for de som er rammet av det. Diagnosen kan være stigmatiserende og skape stor usikkerhet for pasientene. Et sentralt element i behandling av lidelsen er derfor å gi kunnskap og å skape trygghet. Smertene kan være svært sterke og til tider føles ulidelige. Det foreligger god dokumentasjon på at fibromyalgi ikke øker risiko for å få sykdommer som kreft og revmatisme, og det er ingen holdepunkter for at muskler og ledd tar skade. For mange kan dette være beroligende.
En hypotese som kan forklare de sterke smertene fibromyalgipasienter kan oppleve, er at mennesker med lidelsen har høyere nivåer av enkelte kjemikalier i hjernen enn det som er vanlig. Disse kjemikaliene avgjør hvordan nervesystemet sender ut signaler til kroppen og det kan derfor være at det sendes ut sterkere smertesignaler enn det som er normalt.
En annen hypotese er enkelthendelser og traumer i et menneskets liv som kan utløse fibromyalgi. Dette kan være skader, infeksjoner, fødsel, operasjoner, sorg, samlivsbrudd, søvnapné eller snorking, for å nevne noen. Man ser også tendenser til at fibromyalgi går i arv, men dette er det ikke endelig konkludert med.
Det finnes ikke noen helbredende, medisinsk behandling for pasienter med fibromyalgi. Det viktigste når fibromyalgi skal behandles, er å skape trygghet hos pasienten ved å presisere at lidelsen ikke er en dødelig eller i seg selv farlig sykdom. Samtidig må pasienten få kunnskap om prognose og behandlingsmuligheter. Hva som fungerer for den enkelte er ikke gitt, og man må derfor gjerne forsøke ut ulike tiltak for å finne de som passer og som har effekt. Dette krever at pasienten og legen samarbeider godt, og at pasienten er motivert til å gjøre det behandler foreslår og råder til.
Det finnes enkelte medisiner som kan ha effekt på de plagene mennesker med fibromyalgi har. Dette er ulike epilepsimedisiner som kan blokkere noen av nervesignalene som sendes fra hjernen, og med det dempe smertene noe. Det er også en del som har god effekt av en medisintype mot depresjon, såkalte trisykliske antidrepressiva. Noen kan ha effekt av alternativ medisin som akupunktur, yoga, meditasjon og massasje, men dette er lite forsket på. Vanlige, ikke-reseptbelagte smertestillende synes å ha mindre effekt.
Epilepsimedisinene som kan brukes mot de kroniske smertene, kan gi avhengighet hos pasientene. Dette må erkjennes og respekteres. Morfinlignende medisiner frarådes i behandlingen av fibromyalgi, blant annet fordi risikoen for å utvikle avhengighet er betydelig.
Den forskningen man har i dag har viser at en kombinasjon av ulike tiltak fungerer best. Enkelte legemidler i kombinasjon med at pasienter får kunnskap om sykdommen, lærer seg hva som gjør smertene verre eller mildere slik at en kan ta hensyn, tilegner seg mentale mestringsstrategier og også driver regelmessig fysisk aktivitet, kan hjelpe mange.
Fysisk aktivitet er noe av det som synes å ha størst effekt på smertene hos fibromyalgipasienter. Dette kan være trening i varmt basseng, gå turer eller trene med en terapeut som er spesialisert for å hjelpe mennesker med fibromyalgi.
Det er også virkningsfullt å lære seg strategier for å leve med og kontrollere smertene og plagene disse gir. Samtaleterapi kan her være et nyttig grep.
Når det gjelder kosthold har ikke forskning vist at det er noen spesiell diett som virker. Generelt anbefales et sunt kosthold med mye frukt og grønt, lite fett, mye protein, lite sukker og mye vann. I tillegg anbefales det å spise mer plantebasert enn kjøttmat. Hva som virker for den enkelte her er, på lik linje med de øvrige behandlingstiltakene, individuelt. Man ser samtidig en tendens til at overvektige som rammes av fibromyalgi får mindre smerter om de går ned i vekt. Slikt sett kan det synes som om endring av livsstil kan ha en positiv effekt.
Det finnes opptreningssentre som gir en tverrfaglig behandling for fibromyalgi. Her settes trening, avspenning, smertemestring og gruppesamtaler i et system. Dette kan være nødvendig hjelp for mange, for å klare å snu en vanskelig livssituasjon. En ting er at man får profesjonell hjelp på disse stedene. Et annet element er at man møter andre i samme situasjon, og av disse både kan få støtte og forståelse, og også gjerne råd og erfaringer. Et slikt fellesskap kan være en svært verdifull del av behandlingen.
Fibromyalgi utvikler seg over tid. Smertene kan vare i mange år, men man kan også oppleve at de blir svakere eller til og med forsvinner helt. Enkelte blir helt symptomfrie, og særlig god prognose er det hos barn og unge. Det som er viktig er at man raskt får en skikkelig utredning og etter å ha fått diagnosen lærer seg å leve med tilstanden og finner de behandlingstiltakene som fungerer for en selv.
En betydelig andel med fibromyalgi har uføretrygd. Dette kan være uheldig, ettersom det å stå utenfor arbeidslivet kan gjøre pasientene isolert fra samfunnet, gi eller forverre psykiske plager, og i verste fall forverre sykdommen og vanskeliggjøre behandlingen. Hos mange med fibromyalgi er det mye man kan få til. Dialog med arbeidsgiver og eventuell tilrettelegging kan gjøre det mulig å fortsette å jobbe.
Det kan være vanskelig for andre å ta hensyn til eller forstå fullt ut en som har fibromyalgi da de ikke kan se smertene eller plagene. Det kan derfor være godt å ha noen en kan snakke med og betro seg til, som en lege, en god venn eller en terapeut.
Når det gjelder hva en selv kan gjøre for å bli bedre er det flere ting. For det første kan en være fysisk aktiv. Om det føles vanskelig, kan en personlig trener, en terapeut eller en treningspartner hjelpe. Begynn forsiktig og øk tempo og intensitet etter hvert. Det kan være fristende å kutte ut fysisk aktivitet på grunn av smerter, men dette er uheldig på lang sikt.
Forsøk å skaffe pusterom i hverdagen. Sett av tid til å ta pauser og gjør gjerne noen avspenningsøvelser.
Selv om det er vanskelig for mennesker med fibromyalgi å sove godt, så er det tiltak man kan forsøke. En god døgnrytme, hvor man legger seg og står opp til samme tid hver dag er sunt for kroppen og gir bedre hvile og søvn. I tillegg er det positivt om soverommet er mørkt og kjølig. Om man er trett og sliten på dagen er det uheldig for nattesøvnen om man sover på ettermiddagen. Det er bedre at man er skikkelig trøtt når man legger seg, slik at man kanskje enklere faller i søvn. Skjer likevel ikke dette, så er det faktisk bedre å stå opp igjen, og så forsøke å legge seg litt senere, fremfor å ligge i sengen uten å få sove. I tillegg er det smart å unngå å drikke koffein eller alkohol rett før leggetid. Bruk av skjerm kan gjøre det vanskelig å sove.
Selv om man ikke anbefaler noen spesiell diett for de med fibromyalgi, er det lurt å spise sunt. Da det kan være matvarer man reagerer negativt eller positivt på kan man forsøke å føre logg i en periode over hva man spiser, for å se om det finnes et mønster. Gjennom dette vil man kunne identifisere de matvarer som kanskje øker smertene, og kutte disse ut.
Når smertene har vedvart en stund bør man kontakte lege både for å utelukke at det er noe annet, og også for å få hjelp. Langvarige smerter man ikke kjenner årsaken til kan være farlige, og de blir fort gjenstand for bekymring og engstelse, noe som igjen forverrer plagene en har.
Det er også riktig å kontakte lege dersom en har fått legemidler som skal hjelpe mot fibromyalgi, men som enten ikke har effekt eller medfører store bivirkninger.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
