Revmatisme er en fellesbetegnelse på mer enn 200 ulike sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet. Selv om begrepet i hovedsak brukes om sykdommer i skjelett og muskler, kan også andre organer som hud, lunger og slimhinner rammes. I denne guiden gir vi deg en oversikt over noen av de vanligste revmatiske lidelsene, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.

Hva er revmatisme

Revmatisme (av gresk rheuma, som betyr strømning eller flyt) er et samlebegrep for over 200 ulike diagnoser som rammer bevegelsesapparatet og medfører smerter og redusert bevegelsesevne. Begrepet brukes oftest om sykdommer som rammer skjelett og muskler, men revmatiske sykdommer kan også ramme andre organer, som hud, lunger, nerver og slimhinner.

Revmatiske sykdommer og lidelser kan ramme fra helt enkelte punkter på kroppen til hele organismen, alt etter hvilken diagnose man har og hvor lenge man har hatt diagnosen. De to dominerende gruppene med sykdommer innenfor revmatisme er betennelsessykdommer (inflammatoriske sykdommer som leddgikt) og slitasjesykdommer (degenerative sykdommer som slitasjegikt). Over 300 000 nordmenn lever i dag med en eller annen form for revmatisme.

Nøyaktig hva som forårsaker de revmatiske lidelsene er i de fleste tilfeller ukjent. Likevel finnes det flere faktorer, som arv og gener, miljøfaktorer og livsstil, som ansees som medvirkende til at man utvikler en eller annen form for revmatisk lidelse.

Symptomer

De ulike sykdommene er ikke ensartet og arter seg derfor ulikt. Det er derfor vanskelig å skulle definere symptomer på revmatiske sykdommer i helhet, men et generelt fellestegn er at en eller flere strukturer i kroppen rammes av nedsatt funksjon. Dette er spesielt vanlig i og rundt ledd, bein og muskler.

Blant de vanligste revmatiske lidelsene gjelder også følgende kjennetegn og symptomer:

Leddgikt (revmatoid artritt): Personer med leddgikt opplever at leddene blir betent og hovner opp. Vanligvis rammes først små ledd i hender og føtter, som fingerledd, og leddene kjennes som regel spesielt stive om morgenen eller ved inaktivitet. Leddene kan være vonde å kjenne på, og det er utfordrende å gjøre enkle oppgaver som å knytte neven. Selv om symptomene kan være verre på en side av kroppen, oppstår vanligvis betennelsen i de samme leddene på begge sider. Tidlig i sykdomsforløpet er det normalt å ha en generell sykdomsfølelse, tretthet og feber, eventuelt også med vekttap. Mange personer med leddgikt opplever også at det dannes vevknuter i underhuden.

Urinsyregikt (podagra): Ved urinsyregikt oppstår smerter i ledd brått, og ofte om natten. Betente ledd hovner vanligvis opp, blir rødt og er svært smertefullt å ta på. Vanligvis rammer urinsyregikt stortåen, men kan også ramme andre ledd, som ankler, kne og albue. Det kan også dannes avleiringer av urinsyrekrystaller under huden, og kan sees som små, gulhvite knuter (tofi).

Sjøgrens syndrom: De mest sentrale symptomene på Sjøgrens syndrom er at tørre slimhinner, noe som først og fremst merkes med tørrhet i øyne og munn. Likevel kan man i starten av forløpet oppleve forhøyet tåreproduksjon før øynene i stedet blir tørre. Man utmattes raskere i øynene, og tørrheten kan kjennes sviende. Den nedsatte spyttproduksjonen gjør at tennene er mer utsatt for tannråte og slimhinnene lettere blir irriterte, og det kan være vanskelig å innta tørr mat. Hos kvinner kan også skjeden bli tørr. Symptomene og plagene kan variere med tid og fra person til person.

Fibromyalgi: Det største kjennetegnet på fibromyalgi er kroniske smerter i musklene, ofte manifestert som sterke smerter i store muskelgrupper som nakke og seteparti. Smertene er uforutsigbare, og både hvor smertene inntreffer og hvor intense de er kan variere mellom dager og perioder. Det er vanlig at man ikke kjenner seg uthvilt om morgenen, og som følge er utmattelse og mangel på energi vanlige symptomer. I tillegg opplever flere med lidelsen svekkede kognitive evner, og spesielt problemer med hukommelsen. Flere opplever også perioder med angst og depresjon.

Bekhterevs sykdom: Bekhterevs sykdom kjennetegnes mer av stivhet enn smerter og hevelser, sammenlignet med andre sykdommer, og det vanlige er at større angripes. Hos de aller fleste personer med Bekhterevs sykdom finner man smerter i korsryggen, noe som regnes for å være hovedsymptomet på lidelsen. Smertene og stivheten forverres som regel når man er i ro eller sover, og lindres gjennom aktivitet. Derfor kan dårlig eller avbrutt søvn ofte forekomme. Bekkenet, ryggsøylen og setet er blant de mest utsatte stedene på kroppen, og lidelsen utvikler seg typisk over lang tid, fra mindre plager til å være nær konstant. Det regnes med at en betydelig del av de rammede også utvikler betennelser i hofte- og skulderledd eller rundt hælen. Rundt en fjerdedel av de rammede utsettes også for regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt), en øyebetennelse som krever rask behandling hos øyelege. Symptomer på denne er rødt og smertefullt øye, lysskyhet og tåreflod. Med Bekhterevs sykdom er det også vanlig å oppleve enkelte allmennsymptomer som vekttap, redusert matlyst, tretthet, feber og generell følelse av sykdom.

Slitasjegikt (artrose): Slitasjegikt rammer vanligvis knær, hofter, hender og ryggrad, hvor brusken i leddet slites ned og med tid kan forsvinne helt. Symptomene på slitasjegikt kommer gradvis og gjerne over lang tid, og kan variere noe etter hvilke ledd som angripes. Det kan diskuteres hvorvidt stitasjegikt er en “ekte” revmatisk sykdom, men som ved flere andre revmatiske lidelser opplever mange med slitasjegikt leddsmerter, morgenstivhet og hevelse i leddene. Disse skarpe smertene kan både være konstante eller kun komme ved bruk av det rammede leddet. Ved slitasjegikt er det normalt å kjenne at leddene knirker og utfordringer med belastninger og bevegelse, som for eksempel at det er vanskelig å gå i trapper.

Årsaker

Det er vanskelig å oppgi en definitiv årsak til at man utvikler revmatiske sykdommer og lidelser, og i de aller fleste tilfeller finnes det ingen forklaring. Det regnes med at man kan være født disponert for enkelte lidelser via gener, og at miljøfaktorer og livsstil kan gjøre en ytterligere disponert for å utvikle en av lidelsene. Det debatteres også om hormoner kan spille en rolle, siden enkelte lidelser har en tendens til å oftere ramme kvinner enn menn.

Leddgikt (revmatoid artritt): Ved leddgikt vet man at betennelsene oppstår fordi immunforsvaret ved en feil angriper vevet rundt leddene. Vevet har som oppgave å beskytte leddene og produsere leddvæske, men under angrep stivner vevet og produserer mindre væske. Til slutt kan dette ødelegge leddet. Selv om det ikke foreligger noe klart arvelighetsmønster, ser man at tilfellene ofte inntreffer enkelte slekter, og at gener antageligvis spiller en rolle. Videre inntreffer lidelsen oftere hos røykere og personer i alderen 45-60 år, men leddgikt kan likevel ramme en i alle aldre, også hos barn.

Urinsyregikt (podagra): De som rammes av urinsyregikt har for høye verdier av urinsyre i blodet. Urinsyren skilles ut gjennom nyrene, men når den ikke får oppløst seg krystalliseres urinsyren seg i ledd og bløtvev, og det oppstår betennelse. Årsakene til den forhøyede verdien av urinsyre kan skyldes at nyrene ikke arbeider effektivt nok, men også livsstil og kosthold kan gjøre at produksjonen stiger. Et høyt inntak av matvarer som omdannes til urinsyre (særlig rødt kjøtt og fettrik sjømat) kan øke mengden urinsyre. Risikoen for sykdommen øker med alder og overvekt, og den regnes som en livsstilssykdom. Det regnes også med at arv kan øke risikoen for urinsyregikt.

Sjøgrens syndrom: Hva som utløser Sjøgrens syndrom vites ikke, men sykdommen kategoriseres som autoimmun. Det vil si at kroppen danner antistoffer som angriper egen kropp og danner betennelser. Disse betennelsene rammer kjertler som gir fuktighet til slimhinner og forårsaker tørrhet. I all hovedsak rammer lidelsen kvinner, og de fleste diagnostiseres i alderen 45 til 60 år.

Fibromyalgi: Årsakene til at man utvikler fibromyalgi er ukjent, og selv om det tidligere har foreligget antagelser rundt hva lidelsen er og hva som utløser den, regnes ikke disse for å være pålitelige. I dag ansees fibromyalgi for å være en feil i sentralnervesystemets smerteregulering. De som har lidelsen vil altså ha en lavere terskel for smerter og oppleve en høyere smerterespons enn det som er normalt.

Bekhterevs sykdom: Bekhterevs sykdom kategoriseres som autoimmun, og skyldes at kroppen ved en feil angriper eget vev i overgangen mellom knokler og sener. Beinvevet nærmest leddene ødelegges langsomt, og kroppen forsøker å gjøre opp for dette ved å danne nytt vev. Det nye vevet vokser i lidelsens tilfelle inn i leddhulen og gjør leddet ubevegelig. Hva som utløser Bekhterevs sykdom er ukjent, men det er akseptert at man kan være disponert via arvelige forhold. Personer med antigenet HLA-B27 utgjør over 90 prosent av de som rammes av lidelsen, men det betyr ikke at antigenet er en garanti for at man blir rammet. Bekhterevs sykdom rammer nemlig under ti prosent av disse igjen, så mens man vet at det er mulig å være disponert for lidelsen er det per dags dato uvisst hva som er den utløsende årsaken.

Slitasjegikt (artrose): Den egentlige årsaken bak slitasjegikt er uviss, men det regnes med at et samspill av ulike faktorer kan være avgjørende. Tung eller feil belastning av ledd over tid, enten det er gjennom arbeid, overvekt eller idrett på elitenivå øker risikoen for slitasjegikt. I tillegg øker risikoen ved skader i leddet. Det regnes også med at man via arv kan være disponert for lidelsen.

Behandling

Rammes man av en revmatisk lidelse, er det viktig at man kontakter lege og setter i gang en tilrettelegging og behandlingsprosess tidlig. Revmatiske lidelser er ofte kroniske, og fremtidig livskvalitet kan avhenge sterkt av hvor tidlig behandling iverksettes.

Vanligvis behandles revmatiske lidelser med medisiner, ofte for å lindre smerter, men i noen tilfeller kan også medisiner stanse sykdomsforløpet. For å få best mulig resultater er det viktig at man bruker riktige medisiner på riktig måte. Uheldig kombinasjon av legemidler kan påvirke effekten medisinene har på lidelsen. Derfor er det svært viktig at man i samråd med fagkyndige kommer frem til riktig diagnose, hvilke medisiner man skal ta og hvordan man bruker dem. Det er også viktig å opplyse alle involverte i prosessen om alle medisiner og naturmidler man tar, slik at tilretteleggingen blir best mulig.

Om det er mistanke om en inflammatorisk sykdom, kan man gjennomføre en revmatologisk utredning hos en revmatolog. En slik undersøkelse er grundig. Undersøkelsen gjøres ved at man intervjues av en revmatolog, med utgangspunkt i symptomer og plager som allerede har vist seg. Gjennom intervjuet vil det kartlegges grundig hvordan plagene har artet seg og om eventuelle andre plager, før plagene vil undersøkes ytterligere gjennom en fysisk undersøkelse. Under den fysiske undersøkelsen vil revmatologen mellom annet se etter tegn til betennelse, leddenes funksjonsnivå og om muskler er rammet. I mange tilfeller vil det også være nødvendig med flere tiltak og prøver, som mellom annet blodprøver, røntgen, MR og/eller ultralyd.

Gode råd

Siden spennet av revmatiske lidelser er stort, er også alternativene for hvordan man skal takle plagene svært mange. Først og fremst er det viktig at man følger de rådene man har fått av lege nøye, men det finnes også flere tiltak man kan gjøre selv eller oppsøke.

Mange har stor nytte av å oppsøke profesjonell hjelp i form av kiropraktor eller fysioterapeut. Besøk hos kiropraktor gis offentlig stønad uavhengig av om man oppsøker den privat eller henvises. Hos fysioterapeuten kan man få god rådføring rundt hvordan man kan trene best mulig for å dempe symptomene.

Trening regnes for å være en svært nyttig metode for egenbehandling. I tillegg til å øke fleksibilitet og redusere stivhet, kan også eventuelt vekttap redusere belastningen på rammede ledd. Mange som lider av smerter i ledd har god nytte av enkle og lite belastende treningsformer som gange, stasjonær sykling og varme vannbad.

Uten at det finnes noen bestemt diett mot revmatiske lidelser, oppfordres spesielt de som lider av urinsyregikt å ha et bevisst kosthold. Det vil si å unngå mat som danner mye urinsyre, som rødt kjøtt, innmat og fet sjømat og ha et redusert inntak av alkohol.

Når bør du oppsøke lege

Ved mistanke om en revmatisk lidelse er det viktig at man kontakter lege umiddelbart. For å motarbeide sykdomsforløpet best mulig, er det viktig at riktig behandling iverksettes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ved ubehandlede lidelser risikerer man at symptomer som stivhet og smerter forverrer seg, og det anbefales derfor at man ikke lar kontakt med lege vente.