helsestart
Søk
Rosen, eller erysipelas, er en akutt hudinfeksjon. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva rosen er, vanlige symptomer, om det er fare for smitte, mulige årsaker, råd om behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Rosen er en akutt hudinfeksjon. Tilstanden kalles erysipelas på fagspråket, en betegnelse som kommer av det greske ordet for rød hud. Infeksjonen er i de aller fleste tilfeller forårsaket av bakterien gruppe A-streptokokker (GAS). Rosen viser seg på huden som et rødt, ømt og ofte hovent utslett. Betennelsen rammer i hovedsak de øvre hudlagene og lymfebanene. Det vanligste er utslett på bena eller i ansiktet. Feber og andre influensaliknende symptomer kan også forekomme.
Infeksjonen er relativt vanlig og forekommer hyppigere hos barn og eldre personer, særlig menn. Heldigvis er tilstanden som regel lett og uproblematisk å behandle med antibiotika, og prognosen er meget god. Risikoen for smitte mellom mennesker er lav. Noen pasientgrupper er mer utsatt for erysipelas enn andre, og enkelte underliggende diagnoser kan gjøre en mer utsatt. Dersom det er skade på huden, for eksempel ved sår eller rifter, øker også risikoen for infeksjon. Dette skyldes at hudens barrierefunksjon blir svekket, slik at bakteriene lettere kan trenge inn i huden. Utslettet begynner vanligvis som en liten rød flekk, og vokser seg raskt større. Ofte kan utslettet spre seg utover på kun noen timer eller i løpet av få dager.
Erysipelas kjennetegnes av et rødt og betent utslett med definerte kanter og ujevn overflate. Utslettet kjennes gjerne sårt og varmt, og kan være noe hevet over huden rundt. I sjeldne tilfeller kan det oppstå blemmer eller sår. Verk fra sårene forekommer imidlertid nesten aldri. Lymfeknutene rundt det betente området kan også hovne opp og bli ømme.
Mange vil oppleve dårlig allmenntilstand som følge av infeksjonen. Vanlige symptomer er slapphet, frostrier, kvalme og svimmelhet. Feber og hodepine og influensaliknende symptomer er også normalt. Har pasienten slike symptomer, som rammer hele kroppen, kan det tyde på at tilstanden er mer alvorlig. Da er det desto viktigere å komme raskt igang med behandling.
Selv om infeksjonen oftest rammer bena og ansiktet, kan den oppstå hvor som helst på huden, som på hendene og armene. Det hissige utslettet dukker raskt opp og kan på kort tid spre seg utover huden. Rosen i ansiktet begynner som regel ved nesen eller ørene, og anses gjerne som mer truende da utslettet kan spre seg lenger bak i hodet og føre til alvorlig infeksjon.
En lege kan stille diagnosen ut fra symptomene nevnt over og de karakteristiske endringene i huden. I tillegg kan sykehistorien gi nyttig informasjon for å kunne stille riktig diagnose. Dersom det enda er tvil kan man ta ulike prøver av blodet for å bekrefte at det er infeksjon i kroppen. Dette gjøres for eksempel ved å måle CRP (C-reaktivt protein), telling av hvite blodlegemer eller ved å måle blodsenkning. Viser testene forhøyet CRP eller høyt nivå av hvite blodceller er dette tegn på infeksjon. Det er alltid viktig å fastslå hvilken bakterie som forårsaker infeksjonen slik at man kan finne ut hva som er den beste behandlingen. Legen kan også utføre tester som dyrking av bakterier i blodprøven. En slik test kan påvise bakterier i blodet, noe som kan gi blodforgiftning - kalt sepsis på fagspråket. Dersom prøven viser bakterier i blodet, er det særdeles viktig med rask behandling, da blodforgiftning kan være svært alvorlig.
I enkelte tilfeller kan legen slite med å skille rosen fra andre diagnoser, som for eksempel hudinfeksjonen cellulitt (må ikke forveksles med appelsinhud, som benevnes cellulitter). Cellulitt er en bakterieinfeksjon, akkurat som rosen, men sitter i dypere hudlag enn rosen. De to sykdommene er svært like og selv en lege kan ha vanskeligheter med å skille dem. Både cellulitt og rosen behandles med antibiotika. Erysipelas kan også forveksles med nekrotiserende fasciitt. Nekrotiserende fasciitt er en infeksjon med kjøttetende bakterier som krever umiddelbar behandling. En annen lidelse rosen kan forveksles med er erysipeloid. Det er en hudinfeksjon forårsaket av bakterier fra rått kjøtt eller fisk. Denne tilstanden rammer derfor i hovedsak fiskere og slaktere.
Rosen skyldes en infeksjon med gruppe A-streptokokker, også kalt betahemolytiske streptokokker. Denne bakterietypen kan være årsak til infeksjon i omtrent alle typer vev i kroppen. Bakterien kan finnes naturlig hos friske personer, for eksempel i hals og svelg, men kan gi infeksjon dersom den får trenge inn i huden. Betahemolytiske streptokokker kan kolonisere huden, og slik slippe inn i huden gjennom sår og rifter eller andre skader på huden. I sjeldne tilfeller kan det være gule stafylokokker som forårsaker sykdommen. Det kan forekomme hvis rosen oppstår i infiserte og verkende sår.
Det finnes flere disponerende årsaker som kan gi økt risiko for sykdommen. Noen av de vanligste er sprekkdannelser i huden, fotsopp, lymfødem, leggsår, svekket immunforsvar og alkoholmisbruk. Hudsykdommer som vannkopper, brennkopper og atopisk eksem, som svekker de øverste hudlagene, gjør også at man er mer utsatt. Hos nyfødte er navelen et sårbart punkt der en slik infeksjon kan oppstå. Diabetikere er ekstra disponert, blant annet fordi diabetes gir økt risiko for fotsår. Dårlig sirkulasjon i lymfesystemet kan også føre til at infeksjonen oppstår lettere. Risikoen for smitte mellom mennesker er relativt liten.
Før penicillinets ble oppdaget kunne rosen være dødelig. I dag derimot, kan tilstanden som regel behandles hjemme uten komplikasjoner. Det er likevel avgjørende å få riktig behandling, da plagene ikke vil forsvinne av seg selv. For å unngå spredning til andre deler av kroppen og til dypere vev, anbefales det å få hjelp så tidlig som mulig.
Rosen behandles med antibiotika. Det aller vanligste er behandling med penicillin ettersom det har vist seg å være svært effektivt. Bivirkninger som diaré, kvalme, magesmerter, hodepine, svimmelhet og utslett kan oppstå som følge av behandlingen, men er i de fleste tilfeller ufarlige og milde.
Antibiotikakuren varer typisk i én til to uker. Pasienten tar som regel én eller to antibiotikatabletter fire ganger daglig i løpet av behandlingsperioden. Følg alltid legens råd. Det er også viktig å ikke avbryte før behandlingen er ferdig, selv om symptomene forsvinner. Dersom man ikke fullfører kuren kan noen av bakteriene overleve, og en eventuell ny infeksjon kan være vanskeligere å bli kvitt. For pasienter som er allergisk mot, eller av annen grunn ikke tåler penicillin, kan erytromycin være et alternativ.
Alvorlighetsgraden må vurderes og varierer fra ett tilfelle til et annet. Ved mistanke om dypere og kraftigere infeksjon er det svært viktig å få behandling så fort som mulig. Enkelte kan måtte begynne behandlingen på sykehus. Dette gjelder for eksempel dersom pasienten har utslett i ansiktet eller hvis det er tegn til blodforgiftning. På sykehuset kan pasienten få antibiotika intravenøst, altså direkte i blodet, før en går over til tabletter når tilstanden bedrer seg. De fleste som behøver sykehusbehandling kan skrives ut etter få dager.
Med riktig behandling er prognosen god, og de aller fleste blir symptomfrie og helt friske. Når behandlingen begynner å virke kan huden der utslettet var begynne å flasse. Dette er helt normalt. Barn som er rammet av infeksjonen må ha behandling, men kan som oftest returnere til barnehagen når utslettet har begynt å dempe seg, ettersom risikoen for smitte er lav.
Symptomene bedres vanligvis innen 1-2 døgn. Paracetamol kan fungere som smertestillende i tiden det tar før betennelsen avløper. Dersom man ikke ser tegn til bedring etter to døgn har gått, kan det være en indikasjon på at infeksjonen er mer alvorlig, at problemet skyldes en annen type infeksjon enn rosen, eller at bakteriene er antibiotikaresistente. Hvis symptomene vedvarer når det er gått en uke, bør lege oppsøkes på nytt.
Selv om antibiotikakuren som regel er svært effektiv, kan enkelte få tilbakefall etter endt behandling. Rosen som kommer tilbake gjentatte ganger kaller vi gjerne residiverende rosen. Dette forekommer hos omtrent 30% av pasienter med erysipelas, i løpet av de første tre årene etter behandlingen. Tilbakefall er spesielt vanlig dersom pasienten har underliggende tilstander som ikke tas hånd om, og kan skyldes svekkelser i huden eller lymfesystemet. Residiverende rosen kan føre til permanente svakheter i lymfesystemet, og det anbefales derfor alltid å bestille kontrolltime hos legen etter avsluttet antibiotikakur. Dersom bena rammes av rosen gjentatte ganger kan det for eksempel oppstå store hevelser som ikke går over.
Det finnes flere gode råd og ikke-medikamentelle tiltak som kan lette på plagene og forebygge infeksjon:
Lege skal alltid kontaktes dersom du har symptomer på rosen. Tilstanden går ikke over av seg selv, og vil uten behandling forverres over tid. Hvis infeksjonen forblir ubehandlet kan det oppstå komplikasjoner. Utslettet kan for eksempel spre seg utover og til dypere hudlag. Er man uheldig kan sykdommen for eksempel føre til blodforgiftning, en alvorlig komplikasjon som går ut over hele kroppen. I verste fall kan blodforgiftning være fatalt. Oppsøk legehjelp med en gang du oppdager et smertefullt utslett, og dersom det er tegn til dypere infeksjon er rask behandling viktig. Dersom det er gått en uke med behandling uten tegn til forbedring, bør du oppsøke legehjelp på nytt.
