helsestart
Søk
Ringorm er en soppinfeksjon i huden som kan gi et kløende utslett. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva ringorm er, hvordan den kan smitte, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Ringorm er en diagnose som kan skape både panikk og engstelse på grunn av navnet, men dette er i realiteten en ufarlig soppinfeksjon som til tross for navnet ikke har noe med orm å gjøre. Det er derimot en infeksjonen i det ytterste laget av huden, og denne soppinfeksjonen kan slå ut på kroppen, i hodebunnen, på hender og føtter, og i lysken. Tilstanden som også kalles «tinea», karakteriseres av et kløende utslett har ofte form som en rød ring, derav navnet.
Infeksjonen er vanligvis forårsaket av soppgruppen dermatofytter. Ringorm kan forekomme på armene, bena, ansiktet og kroppen, som oftest på glatt og myk hud der det ikke er så mye hår. Soppen lever av keratin, et protein som finnes i hud, hår og negler.
Ringorm kan forekomme flere steder på kroppen og har ulike navn alt etter hvilke kroppsdeler de finnes på.
Tinea corporis er ringorm hvor som helst på kroppen, og kan forekomme hos mennesker i alle aldre, men er kanskje mest vanlig hos barn. Tinea capatis er ringorm i hodebunnen, og også denne er vanligst hos barn. Tinea cruris er sopp i skrittet eller lysken, og dette er det nesten bare menn som får. Tinea unguium er neglesopp, mens tinea pedis er fotsopp. Sopp i skjegg kalles tinea barbae, mens tinea manum er sopp i håndflaten. Felles for alle disse tilstandene er at de skyldes en soppinfeksjon i huden.
Med unntak av neglsopp som ikke er så smittsom, smitter alle former for ringorm svært lett. De kan smitte ved hudkontakt mellom mennesker, ved nærkontakt med enkelte kjæledyr og husdyr, og også via gjenstander som klær, håndklær, sportsmatter, hårbørster og lignende. Barn i barnehage kan være særlig utsatt for ringorm på kroppen fordi den kan smittes over via leker, matter og andre fellesgjenstander barn i barnehager bruker hele tiden. Smittefaren opphører imidlertid raskt ved behandling, og barn med ringorm kan gå i barnehagen dagen etter at behandlingen er igangsatt.
Mikroorganismene som forårsaker ringorm, trives i tette og fuktige omgivelser, og er vanligere i varmere klima. Tilstanden er også ekstra smittsom i miljøer som utløser sterk svetting. Sterk svette vasker nemlig vekk soppdrepende oljer fra huden og gjør den mer utsatt for infeksjon, og dermed har for eksempel idrettsutøvere høyere risiko for å bli smittet av ringorm.
Også personer med atopisk eksem eller svekket immunsystem har større risiko for å bli smittet av ringorm.
Ringorm er i utgangspunktet ufarlig, men siden tilstanden er både plagsom og smittsom, er det viktig å sette i gang behandling så raskt man kan.
Fra man blir smittet tar det fire til ti dager før man får symptomer.
Får du ringorm på kroppen, merker du det vanligvis ved at du får et kløende, rødt og skjellete utslett som er ringformet. Den ytterste kanten på ringen er rød og betent, mens huden inne i ringen kan se normal ut. Kanten kan være skjellende og litt hevet over huden rundt. Det kan være én ring, men det kan også være flere som overlapper hverandre. Utslettet klør og kan derfor være plagsomt.
Fotsopp kan gi fuktig og litt løs hud mellom tærne, eller tørr og flassende hud under føttene. Neglesopp gir misfargede, sprø og fortykkede negler, mens skjeggsopp gir betennelser med dannelse av skorper inne i skjegget. Sopp i skrittet kan gå nedover lårene på begge sider.
Har du ringorm i hodebunnen, kan soppen gi flekkvis hårtap. Huden på flekkene kan se grå ut eller være dekket med svarte prikker som i realiteten er hårstrå som er brukket. Barn som har ringorm i hodebunnen kan også få skjellete hud som kan se ut som flass. Hodebunnen vil være sår, og den kan klø.
Dyr kan også få ringorm, så hvis du har kjæledyr, bør du se etter hudflekker der det mangler pels. Dette kan ofte være ringorm hos dyrene, og dette kan smitte over på mennesker. Hunder, katter, marsvin og hamstere er særlig utsatt for ringorm, det samme er husdyr som hest og storfe.
Ringorm er en soppinfeksjon som skyldes at mikroorganismer trenger inn i huden. Disse mikroorganismene (dermatofytter) lever stort sett av døde hudceller i hudens ytterste lag, og kroppens reaksjon mot soppens stoffskifteprodukter er betennelse.
Ringorm er en smittsom tilstand som kan spre seg på flere måter. Den kan smitte fra menneske til menneske gjennom hudkontakt, eller fra dyr til menneske gjennom nær kontakt. Den kan også bringe smitte fra gjenstander til mennesker, som for eksempel via sportsmatter, klær, sengetøy, håndklær, børster eller kammer. Ringorm kan også smittes via jord, men dette er sjeldent siden det krever langvarig kontakt med smittet jordsmonn.
Har du mistanke om at du eller noen i familien din har fått ringorm, er det viktig å sette i gang behandling så raskt som mulig. Uten behandling kan infeksjonen vare lenge og det er dessuten stor risiko for at den sprer seg til andre deler av kroppen og til andre personer.
Hvis du er helt sikker på at det er ringorm du har, for eksempel hvis du har hatt det før og kjenner igjen symptomene, kan du forsøke lokalbehandling av soppdrepende krem du får kjøpt reseptfritt på apoteket. I de fleste tilfeller er det nok med lokal behandling med klotrimazol, mikonazol eller terbinafin nok for å fjerne ringorm. Noen av disse kremene markedsføres mot fotsopp, men kan også brukes mot ringorm på kroppen.
Ikke alle midlene er beregnet for barn, så spør en ansatt på apoteket dersom du er usikker.
Lokalbehandling med terbinafin påsmøres en gang daglig i to uker og kan brukes av voksne og barn over 12 år.
Produkter med klotrimazol påsmøres to til tre ganger daglig i tre til seks uker. Hvis utslettet og symptomene forsvinner, bør du likevel fortsette behandlingen i en uke til. Lokalbehandling med klotrimazol kan brukes av voksne og barn over 15 år.
Mikonazol påsmøres utslettet to ganger daglig i to til seks uker. Fortsett behandlingen i en uke til etter at utslettet er blitt borte, og kan brukes av voksne og barn over ti år.
De aller fleste opplever bedring etter å ha brukt soppdrepende kremer.
Dersom behandlingen med soppdrepende krem ikke gir noen effekt i løpet av en til to uker, bør du kontakte lege.
I noen tilfeller kan det også bli nødvendig med tablettbehandling. Denne behandlingen krever besøk hos lege for å få resept. Disse tablettene kan imidlertid gi bivirkninger som ubehag fra magen, utslett og påvirket leverfunksjon. Hvis du samtidig tar syrenøytraliserende medisiner, kan dette redusere opptaket av antisoppmidlene.
Ringorm i hodebunnen må behandles med soppdrepende middel i tablettform. En sjampo mot flass kan brukes for å forhindre spredning, men den vil ikke fjerne selve ringormen.
Ringorm er en tilstand det er vanskelig å forebygge. Soppen som forårsaker ringorm er svært vanlig og smittsom selv før man kan se symptomer.
Tips for å for å redusere risikoen for å få ringorm eller hindre spredning hvis du er blitt rammet:
I de fleste tilfellene kan ringormen behandles uten at du trenger legehjelp. Soppdrepende midler får du kjøpt reseptfritt på apoteket, så i utgangspunktet holder det å snakke med en apotekansatt for å få den beste kremen for å dempe infeksjonen din.
Dersom behandlingen med soppdrepende krem derimot ikke gir noen effekt i løpet av en til to uker, bør du kontakte fastlegen din. Da kan det være nødvendig at du får resept på et soppdrepende middel enten i tablettform eller en sterkere krem som inneholder både soppdrepende middel og et steroid som hindrer betennelse. En tablettbehandling kan vare i flere uker.
Dersom legen er i tvil om det faktisk er en soppinfeksjon, kan det tas en prøve av huden. Denne sendes til et laboratorium som kan påvise om plagene skyldes sopp.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
