helsestart
Søk
Klamydia er en infeksjon i kjønnsorganene som forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis. Klamydia smitter ved direkte kontakt mellom en smittet og en frisk persons slimhinner ved samleie. Vanlige symptomer på klamydia er svie ved vannlating, og/eller utflod fra urinrøret hos både kvinner og menn, og utflod fra skjeden hos kvinner. Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 prosent av tilfellene. Dersom klamydia ikke blir behandlet kan infeksjonen utvikle seg, og føre til nedsatt fruktbarhet. Det anbefales at alle som har hatt sex uten kondom med en ny partner tester seg for klamydia. Å teste for klamydia er enkelt. I de fleste tilfeller kan man utføre testen selv. Klamydia behandles med antibiotika, og behandlingen er gratis i Norge.
I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva klamydia er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Betegnelsen klamydia refererer vanligvis til genital klamydiainfeksjon, som er en infeksjon i kjønnsorganene forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Infeksjonen kan sitte i urinrør, livmor og eggledere hos kvinner, og i urinrør og bitestikkel hos menn. Klamydia er også blant de vanligste årsakene til seksuelt overført betennelse i endetarmen (proktitt). Dette er en tilstand som blir stadig vanligere, og som oppstår ved praktisering av analsex.
Vanlige symptomer er smerter ved vannlating, svie i urinrøret og endret utflod hos kvinner. Klamydia gir i de fleste tilfeller ingen symptomer, og dette gjør at man kan være smittet uten å vite det. Sykdommen smitter ved kontakt mellom slimhinner på kjønnsorganer, i endetarmen eller i munnen, og smitter derfor først og fremst dersom man har ubeskyttet sex (uten kondom) med en som allerede er infisert.
Det er mulig å få klamydiainfeksjon på øyet, som gir det som betegnes som en infeksiøs eller bakteriell konjunktivitt. Dette er en uvanlig form for øyekatarr, men kan oppstå dersom man først har bakterien på fingrene og så tar seg i øyet. Klamydiabakteriene dør fort utenfor vertscellene i slimhinnene, så det vanligste er at man smitter seg selv fra underlivet til øyet.
Klamydia behandles med antibiotika. Ubehandlet kan sykdommen medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon (infeksjon i livmor og eggledere) eller infeksjon i testikler og bitestikler. Dette kan igjen føre til nedsatt fruktbarhet og ufrivillig barnløshet. En person med klamydia kan også lettere bli smittet av andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Klamydia er en av de aller vanligste kjønnssykdommene i Norge. Statistisk sett anslår man at én av ti som har sex med en smittet person vil få infeksjonen. Hvert år stilles denne diagnosen hos ca. 25.000 nordmenn. Av disse utgjør cirka 60 prosent kvinner. Høyest registrert forekomst av klamydia finnes hos kvinner under 25 år. Man antar at forklaringen på at infeksjonen påvises hyppigere hos kvinner, er at kvinner tester seg oftere enn menn. Det anbefales at alle seksuelt aktive personer bør teste seg ved partnerbytte. Vanlig metode for test for klamydia er prøve fra slimhinnen i vagina for kvinner, og urinprøve for menn. Selv om test for klamydia er både enkel og billig anslår man at folk tester seg sjeldnere enn anbefalt. Dette gjelder særlig for personer under 25 år, som befinner seg i risikogruppen for klamydia.
Etter norsk smittevernlov har personer som har fått påvist klamydia og behandlende helsepersonell plikt til å gjennomføre smitteoppsporing. Dette er for å begrense sykdomsspredning i befolkningen. For å hindre spredning er det viktig at man kontakter den man har blitt smittet av, med beskjed om å teste seg. Det er også viktig å gi beskjed til personer man selv kan ha smittet. Den vanlige oppfordringen er å ta kontakt med alle man har hatt sex med uten kondom de siste tolv månedene, eller alle man har hatt sex med uten kondom siden man tok forrige klamydiatest. Dersom man ikke ønsker å ta kontakt selv, kan man be om at helsepersonell sender en anonym invitasjon til å teste seg til den eller de man oppgir at man har hatt sex med.
De fleste som smittes med klamydia får ingen symptomer. Dersom man får plager merker man disse tidligst 1–2 uker etter smittetidspunktet, men plagene kan også komme senere.
De vanligste plagene ved klamydia hos kvinner:
De vanligste plagene ved klamydia hos menn:
De vanligste plagene ved klamydia i øyet:
Klamydia betegnes som en kjønnssykdom, da smitte oftest skjer mellom personer som har ubeskyttet samleie. Sykdom forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis som overføres ved kontakt mellom infiserte slimhinner. Smitte kan skje fra infiserte slimhinner både i urinrøret på penis, i skjeden, i endetarmen og i munnen. Man kan også smittes via gjenstander, for eksempel sexleketøy, dersom disse ikke er skikkelig rengjort.
Bakterien slår seg ned og formerer seg i slimhinnen i urinlederen hos kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldne tilfeller reagerer antistoffer fra kroppen med bakteriene. Denne sammenbindingen av bakterier og antistoffer, kan i noen tilfeller slå seg ned i ledd og lage en betennelse med smerter og leddhevelse.
For gravide kan klamydiainfeksjon under svangerskapet føre til komplikasjoner som abort, for tidlig vannavgang, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Infeksjonen kan overføres til barnet under fødsel og medføre øyebetennelse eller lungebetennelse. Infeksjonen gir svært sjelden farlige fosterskader, men gravide oppfordres til å ta prøve for å utelukke klamydia dersom det foreligger mulighet for smitte.
Klamydia er en bakteriell infeksjon, og behandles med antibiotika som forskrives av legen. Før man starter behandling er det vanlig å ta en test for å påvise klamydia. Man bør være oppmerksom på at det kan ta opptil 14 dager fra man ble smittet med klamydia til det gir positivt utslag på en test. Klamydiatest er enkelt å gjennomføre, men dersom man har symptomer anbefales det å kontakte lege for å utelukke andre årsaker til plagene.
For kvinner er den vanligste metoden for påvisning av klamydia å ta prøve fra slimhinnen i vagina med en bomullspinne. Det er ikke nødvendig med gynekologisk undersøkelse ved denne metoden, og man kan utføre testen selv. Et annet alternativ for kvinner er en urinprøve der man undersøker den første delen av urinen. Denne metoden er litt mindre pålitelig sammenlignet med prøven som tas med bomullspinne, og er derfor mindre vanlig.
Hos menn tester man for klamydia ved hjelp av urinprøve. Det er av avgjørende betydning at bare den aller første delen (10-15 ml) skal samles. Praktisk betyr dette at man slutter å fylle koppen når bunnen er dekket. Innholdet i koppen tømmes deretter over i transportrøret. For best resultat anbefales det at prøven tas cirka en time etter siste vannlatning.
Prøveutstyr kan man blant annet få på legekontor, hos gynekolog, eller helsesenter, og det innleveres samme sted. Det er også mulig å kjøpe test-sett på apoteket, eller bestille det over internett. Selve testen kan man gjøre hjemme, men den må sendes eller leveres inn for å avlese resultatet. Dersom testen er positiv blir man kontaktet av lege eller sykepleier for å starte behandling. Behandlingen er antibiotika, og vanligvis tar man tabletter en gang daglig i syv dager. Etter at man starter med tabletter mot klamydia, regnes man fortsatt som smittsom de første dagene. Det er derfor viktig at man bruker kondom hvis man har sex med andre frem til syv dager etter at man tok første tablett. Dersom man har en partner som også får behandling, anbefales det at man venter med å ha samleie til det har gått én uke fra den dagen den siste av dere startet kuren.
Klamydia på øyet behandles også med antibiotika i tablettform, men det er vanlig å gi tilleggsbehandling med antibiotika i form av øyedråper eller øyesalve. Uten behandling, kan infeksjonen være langvarig.
Det anses ikke som nødvendig å foreta rutinemessig kontroll etter behandlingen. Unntaket er dersom plagene ikke forsvinner helt, dersom man har glemt å ta alle tablettene, eller ved mistanke om ny smitte. I slike tilfeller anbefales kontrollprøve fire til seks uker etter at kuren startet. De aller fleste blir bra etter en antibiotikakur.
Det foreligger få studier som beskriver forløpet av ubehandlet klamydia, men trolig vil de fleste av de smittede helbredes spontant i løpet av et år eller to. Ved manglende eller sen behandling av kvinner kan det oppstå betennelse i egglederne som kan medføre sterilitet. Noen kvinner kan også utvikle kroniske smerter i underlivet, eventuelt en leverbetennelse (perihepatitt) som følge av manglende behandling. Ved manglende behandling hos menn kan klamydia føre til betennelse i bitestiklene og resultere i sterilitet. Nyere statistikk tyder på at sterilitet forekommer hos færre enn fem prosent av alle som går med ubehandlet infeksjon.
Klamydia er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, Legeundersøkelse, behandling og kontroll dekkes av Folketrygden, og man slipper å betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Bruk av kondom er det viktigste forebyggende tiltaket mot klamydia. Bruk av kondom reduserer risikoen for å bli smittet betydelig. Det er også viktig å være oppmerksom på at sexleketøy kan overføre smitte dersom de ikke er vasket godt nok.
Fordi det er vanskelig å vite om man er smittet uten å ta en prøve anbefales det at man tester seg dersom man er i følgende situasjoner:
Les mer om klamydia, forebygging og behandling på Helsenorge sine hjemmesider: helsenorge.no. Her kan man også bestille gratis kondomer.
Det er ikke mulig å foreta egenbehandling av klamydia. Man bør derfor ta kontakt med helsevesenet, og få utført klamydiatest, dersom man er i risikogruppen for klamydia. Man er i risikogruppen dersom man har hatt sex uten kondom med en ny partner.
Man bør kontakte lege:
Det er svært viktig at man oppsøker legen dersom man har mistanke om en infeksjon med klamydia i øyet, ettersom dette er en synstruende infeksjon.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
