En nyrebekkenbetennelse, også kalt pyelonefritt, er en infeksjonssykdom som rammer nyrene. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva nyrebekkenbetennelse er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Nyrebekkenbetennelse, også kalt pyelonefritt, er en bakteriell betennelse i øvre urinveier og nyrebekkenet. Nyrebekkenet er den delen av nyrene der urinen samler seg før den renner ned i urinlederne og tilslutt havner i urinblæren. Infeksjonen starter som regel med at bakterier kommer inn i urinrøret og skaper en blærekatarr. Bakterieinfeksjonen spres deretter oppover til urinlederne og nyrebekkenet. Infeksjonen kan også spre seg fra nyrebekkenet til selve nyrevevet, der urin filtreres.
Nyrebekkenbetennelse kalles også øvre urinveisinfeksjon, mens blærekatarr og urinrørsbetennelse kalles nedre urinveisinfeksjon. En nyrebekkenbetennelse kan ramme én eller begge nyrer. Dersom en nyrebekkenbetennelse ikke behandles raskt, kan den føre til at nyrene blir skadet, og dersom bakteriene kommer inn i blodet, kan det resultere i livstruende blodforgiftning.
Ved mistanke om nyrebekkenbetennelse bør du oppsøke lege umiddelbart.
Forstadiet til nyrebekkenbetennelse er i de fleste tilfeller en mer ordinær urinveisinfeksjon med blærekatarr. Symptomer på urinveisinfeksjon er behov for å tisse ofte, og en sviende følelse i urinrøret. Urinen kan være grumsete, og noen ganger kommer det også blod i urinen. Dette skjer fordi bakteriene irriterer slimhinnene i urinblære og urinrør.
Nyrebekkenbetennelse oppstår når bakterier fortsetter fra urinblæren inn i urinlederne og videre inn til nyrene. Det er ikke alltid symptomer på urinveisinfeksjon er så tydelige, og noen ganger går det også kort tid fra bakteriene spres fra de nedre urinveiene til nyrebekkenet.
Dersom infeksjonen treffer nyrene, altså at det oppstår nyrebekkenbetennelse, vil symptomene komme i løpet av kort tid, som regel bare etter noen timer. De vanligste symptomene er feber, frysninger, smerter i siden (flankesmerter) og/eller korsryggen, kvalme, brekninger og i enkelte tilfeller diaré. I tillegg til dette kommer vanlige symptomer ved urinveisinfeksjon, som hyppig behov for å tisse, og sviende følelse i urinrøret når du tisser. Urinen kan være sterk farget og grumsete, og den kan også være blodig. En nyrebekkenbetennelse kan også føre til mer generelle symptomer med redusert allmenntilstand, sløvhet, forvirring og nedsatt appetitt. Dette gjelder særlig for eldre som rammes av nyrebekkenbetennelse.
Symptomer på nyrebekkenbetennelse, oppsummert:
Vær obs på at barn og eldre kan ha nyrebekkenbetennelse uten å ha andre symptomer enn feber og nedsatt almenntilstand.
Nyrebekkenbetennelse kan ramme uansett alder. Det er vanligere blant kvinner enn blant menn. Dette henger sammen med at kvinner har kortere urinrør, noe som gir bakteriene kortere vei til urinblæren, og rammes derfor oftere av urinveisinfeksjon. Infeksjoner i de nedre urinveiene er som regel foranledningen til nyrebekkenbetennelse. I befolkningen totalt rammes cirka 1 av 1000 av nyrebekkenbetennelse årlig. Blant gravide er derimot forekomsten langt hyppigere, med 1-2 tilfeller per 100 gravide. Dette er fordi en voksende livmor presser på urinblære og urinrør.
Som regel oppstår nyrebekkenbetennelse ved at tarmbakterier kommer inn i urinrøret og videre opp til nyrebekkenet. I cirka 80% av tilfellene som undersøkes av fastleger, er det E. coli-bakterien som er årsaken til nyrebekkenbetennelsen.
Ufullstendige tømninger av urinblæren disponerer for infeksjon. Typiske årsaker til at urinblæren ikke får tømt seg slik den skal er forsnevringer, blæresteiner, svulster, forstørret prostata (gjelder menn) eller nerveskade i blæren.
Har du innsatt kateter er sjansen for at nyrebekkenbetennelse oppstår større, da fremmede bakterier lettere kommer seg opp i urinblæren via kateteret.
Barn som har misdannelser i urinveiene, eller har vesikoureteral refluks, dvs. tilbakestrøm av urin til urinlederne fordi lukkemekanismen mellom urinblære og urinledere er svekket, har større risiko for å få både urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse.
Akutt nyrebekkenbetennelse kan oppstå som en komplikasjon etter operasjon i urinveiene, eller hos dem med et svekket immunforsvar.
Nyrebekkenbetennelse behandles med antibiotika, og prognosen for å bli frisk er god. Antibiotikakuren varer vanligvis i 7-14 dager. For de fleste er smertene over få dager etter at antibiotikakuren starter.
Dersom du mistenker nyrebekkenbetennelse bør du komme deg til lege så raskt som mulig. Legen vil spørre hvilke symptomer du har, og sjekke for bankeømhet i nyreregionen (ved å banke deg lett på ryggen og i sidene). For å bekrefte nyrebekkenbetennelse tas det blodprøve og urinprøve.
Hvis det dreier seg om nyrebekkenbetennelse kan urinen inneholde hvite blodlegemer, protein, blod og eventuelt andre tegn på bakterier. Bakteriene kan dyrkes frem for å fastslå bakterietype, og for å finne riktig variant av antibiotika. Ved infeksjoner vil blodprøver som regel viser høy CRP og forhøyede antall hvite blodceller.
Når prøvene er analysert, vil legen foreskrive en antibiotikakur som skal ta knekken på bakteriene. Du bør starte antibiotikakuren umiddelbart. Antibiotikakur mot nyrebekkenbetennelse varer som regel i 7-14 dager. Du bør merke bedring etter 2-3 dager. Gjør du ikke det, bør du kontakte lege, da det kan være behov for en annen type antibiotika.
Gravide, eller barn under 6 måneder, vil bli lagt inn på sykehus i starten av antibiotikakuren, blant annet for å se at behandlingen virker.
Nyrebekkenbetennelse kan være smertefullt, så kanskje trenger du også smertestillende for å redusere feber og ubehag. Som regel holder det å ta paracetamol for å få ned feber, og/eller ibuprofen for å dempe betennelsen..
Selv om symptomene blir borte, og du føler deg frisk, er det viktig at man fullfører hele antibiotikakuren. Dette er for å sikre at alle bakteriene er borte før kuren avsluttes, slik at infeksjonen ikke blomstrer opp igjen.
Vanlige bivirkninger ved en antibiotikakur er urolig mage, diaré og soppinfeksjon i underlivet. Dette skjer fordi antibiotikaen kan forstyrre bakteriebalansen i resten av kroppen. Noen får kraftigere reaksjoner som for eksempel kraftige allergiske reaksjoner eller hudutslett, og mer sjeldent gulsott. Gjelder dette deg, skal du kontakte lege umiddelbart.
I sjeldne tilfeller kan nyrebekkenbetennelse føre til en abscess i nyrene, altså oppsamling av puss (verk). Da kan det være nødvendig med en operasjon for å tømme ut pusset.
Ved alvorligere tilfeller av nyrebekkenbetennelse kan det være nødvendig å gi antibiotika intravenøst, noe som betyr at du blir lagt inn på sykehus. Alvorlig nyrebekkenbetennelse kan gi nyreskade eller nyresvikt, eller utvikle seg til en potensielt livstruende blodforgiftning. Ved en sykehusinnleggelse gis antibiotikaen som et drypp i armen, slik at den kommer rett inn i blodbanen og virker umiddelbart. Sykehusinnleggelse pga. nyrebekkenbetennelse skjer svært sjeldent. Cirka 1 av 1000 nordmenn får nyrebekkenbetennelse hvert år, og av disse blir 1 av 3 lagt inn på sykehus.
Små barn som får nyrebekkenbetennelse vil alltid få en grundig utredning for å finne årsaken. Det samme gjelder større barn og voksne, dersom det mistenkes at noe blokkerer urinlederne, for eksempel en nyrestein eller svulst. En utredning vil også gjøres dersom du opplever gjentatte nyrebekkenbetennelser, eller hvis nyrebekkenbetennelsen ikke gir seg selv med antibiotika. En slik utredning vil typisk inkludere ultralyd, kontrastrøntgen av urinveiene, CT eller MR, og eventuelt cystoskopi (som er en kikkert-undersøkelse av blæren).
Dersom du plages av gjentatte nyrebekkenbetennelser, kan legene anbefale forebygging i form av langtidsbehandling med antibiotika i lave doser.
Nyrebekkenbetennelse oppstår vanligvis når en urinveisinfeksjon vandrer opp urinlederne til nyrebekkenet. For å forebygge dette gjelder samme råd som for å forebygge urinveisinfeksjon:
Det kan være vanskelig å avdekke urinveisinfeksjon hos barn, spesielt de minste, som ofte ikke kan formidle at de kjenner svie når de tisser. Vær derfor oppmerksom dersom barnet må tisse oftere og i mindre mengder enn normalt. Sjekk om urinen er klar eller grumsete. 4-8% av febertilfeller hos barn skyldes urinveisinfeksjon. Slapphet og frysninger kan også være symptomer. Hos spedbarn vil en urinveisinfeksjon vise seg ved at allmenntilstanden er dårlig og vektøkningen bremser opp.
Dersom barnet får akutt feber, dårlig allmenntilstand, oppkast, diaré og magesmerter kan det tyde på nyrebekkenbetennelse. Oppsøk lege umiddelbart.
Eldre er mer utsatt for urinveisinfeksjon og nyrebekkenløsning. Det er viktig å være obs på følgende:
Det er ikke alltid urinveisinfeksjon er så lett å oppdage. Da kan bakteriene uforstyrret nå opp til nyrebekkenet. Har du først fått nyrebekkenbetennelse, er en antibiotikakur det eneste som hjelper. Husk derfor følgende:
Jo tidligere nyrebekkenbetennelse avdekkes, jo bedre. Det samme gjelder for urinveisinfeksjon, som ofte er forløperen til nyrebekkenbetennelse.
Vær derfor obs dersom du merker endring i urinen. Det kan dreie seg om at du kjenner at du må tisse langt hyppigere enn vanlig, at det svir når du tisser, at urinen virker grumsete eller til og med blodig.
Dersom du har flankesmerter, har feber, kvalme, nedsatt allmenntilstand og/eller oppkast og diaré bør du oppsøke lege umiddelbart, da dette er symptomer på nyrebekkenbetennelse.
Legen vil ta en urinprøve og eventuelt også en blodprøve, og kan raskt avklare om det dreier seg om urinveisinfeksjon eller nyrebekkenbetennelse. Er det tilfelle, vil legen igangsette behandling med antibiotika umiddelbart.
Kuren varer i 7-14 dager, og du bør merke bedring etter 2-3 dager ved at feberen forsvinner, allmenntilstanden blir bedre, og du ikke lenge kjenner svie når du tisser. Gjør du ikke det, må du oppsøke lege igjen.
Ved akutt og alvorlig nyrebekkenbetennelse kan innleggelse på sykehus være aktuelt. Da vil intravenøs antibiotika være behandlingen. Formålet er å forhindre nyreskade og/eller alvorlig blodforgiftning.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
Gjør smarte helsevalg