Rosacea er en kronisk hudsykdom med betennelse som gir kraftig rødmende hud og andre hudforandringer i ansiktet. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva rosacea er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege, tips om kosthold og mye mer.
Rosacea er en vanlig kronisk hudsykdom som gir betennelse i huden i ansiktet, spesielt i midtre del av ansiktet. Dette gir utslag i kraftig vedvarende rødming, synlige blodkar og andre mer alvorlige hudforandringer.
Sykdommen er ikke smittsom. Det finnes ingen kur, men behandling kan redusere eller fjerne symptomene over kortere eller lengre tid, og bidra til at tilstanden ikke blir verre.
Omkring 5 prosent av befolkningen har rosacea, men tallene er usikre siden alvorlighetsgraden varierer og personer med mildere plager sannsynligvis ofte ikke registreres.
Sykdommen gir seg oftest til kjenne i 30–50-årsalderen. Kvinner er noe mer utsatt enn menn, mens barn aldri får rosacea. Sykdommen forekommer klart hyppigst hos personer med lys hud, og personer med mørk hud får sjelden rosacea.
Mange som har rosacea, har bare mindre plager og trenger ikke behandling. Andre bruker medisiner til å dempe sykdomstegnene og unngå forverring av tilstanden.
Rosacea er lett gjenkjennelig, og det er ikke nødvendig med tester for å stille diagnosen. Det finnes flere undertyper etter hvilke deler av ansiktet som rammes og hvilke utslag sykdommen gir.
Rosacea deles inn i grupper etter hudens utseende. De forskjellige typene har symptomer av forskjellig art og alvorlighetsgrad, og kan gli over i hverandre. Vi skiller mellom 4 typer:
Type 1 (erytematøs teleangiektatisk) rosacea: Er forbundet med en tendens til å rødme. Hovedsymptomene er utvidede blodkar (teleangiektasier) og rødflammede hud (erytem). I starten dreier det seg gjerne om korte anfall med rødming som utløses av bestemte faktorer, men etter hvert blir tilstanden varig. Særlig pannen, haken, nesen og kinnene er utsatt for hudforandringene. Med tiden kan det utvikle seg kraftig rødhet, hevelser, utslett, nupper, kviser og synlige blodkar. Huden kan også føles varm, med stikkende følelse eller annet ubehag.
Type 2 (papulopustuløs) rosacea: Kjennetegnes av at det i tillegg til symptomene for type 1 danner seg større eller mindre mengder med betente røde knopper (papler) og gule knopper (pustler) i de berørte områdene av ansiktet.
Type 3 (fymatøs) rosacea: Kalles også rhinofyma, og er typisk for eldre menn. Tilstanden utvikler seg over flere år. Den medfører fortykkelse av talgkjertlene med synlige knuteformer. Nese, kinn, panne, ører og øyelokk rammes, men mest karakteristisk er fortykkelse av huden på nesen, som gjør at den blir større, ruglet eller klumpete (såkalt «potetnese»).
Type 4 (okulær) rosacea: Karakteriseres av irritasjon i øyeområdet og på selve øyet, og dessuten betennelser på eller rundt øyelokkene – konjunktivitt og blefaritt. Omkring halvparten av alle som har rosacea, får denne typen betennelser. Øyelidelsen har ikke nødvendigvis samme alvorlighetsgrad som hudlidelsen hos en pasient.
Det er usikkert hva som er den underliggende årsaken til rosacea. Man regner med at både arv og miljø spiller inn. Studier viser at 15 til 40 % de rammede har nære familiemedlemmer som også har rosacea. Ingen teorier om de dypereliggende årsakene til sykdommen er foreløpig bevist, men vi kjenner til en rekke ytre faktorer som kan bidra til utbrudd og forverring av sykdommen ved at de øker blodstrømmen til overflaten av ansiktshuden. Den viktigste faktoren synes å være utsettelse for ultrafiolett stråling, spesielt i form av sollys. Opptil 80 % av pasientene opplever at sollys forverrer tilstanden. Andre faktorer spiller imidlertid også inn. Følgende er en mer utfyllende liste over mulige årsaker:
Andre faktorer som hudbakterier, midd, mage- og tarmflora eller hormoner er foreslått, men per i dag er det ingen klare tegn på at de har innvirkning på rosacea.
Utslett som kun gir seg utslag i rødhet og utvidede blodårer, bør ikke behandles med lokale midler. I milde og moderate tilfeller vil behandlingen av rosacea dreie seg om å unngå utløsende eller forverrende faktorer. Se en liste over slike faktorer i avsnittet «gode råd» nedenfor.
For mange som får større plager, vil likevel medisinsk behandling være aktuelt eller nødvendig. Slik behandling retter seg primært mot å dempe inflammasjon og de symptomene den medfører. Rosacea kan ikke kureres, men effektiv behandling kan lindre plagene og hindre utbrudd. Man må imidlertid være innstilt på tilbakefall, da omkring 40 % av pasientene opplever tilbakefall innen 6 måneder etter behandlingsslutt ved lokal behandling og antibiotikatabletter. Behandlingene kan gjentas ved tilbakefall, og ved manglende effekt kan det være aktuelt å forsøke andre legemidler.
Varig rødming og synlige blodkar som ikke forsvinner etter antiinflammatorisk behandling, kan behandles med laser, intenst pulset lys eller medikamenter. Laser/lysbehandling påvirker ikke den underliggende tilstanden, så det kan forventes at rødmingen vender tilbake og at nye blodkar kommer til syne i huden.
Vanligvis kreves en kombinasjon av reseptbelagte medisiner og egenbehandling. Siden det brukes reseptbelagte medisiner, startes behandlingen av lege.
Det er viktig å være oppmerksom på at det i tillegg til eventuell behandling er viktig å være forsiktig med eller unngå faktorer som har ført til utbrudd eller forverret tilstanden.
Mildere tilfeller med tendens til papler og pustler, kan behandles lokalt med diverse typer krem, gel eller salve. Før lokal behandling med krem o.l. må huden alltid rengjøres grundig. Behandlingen varer gjerne i flere måneder. Aktuelle betennelsesdempende legemidler er bl.a.
Hvis lokal behandling ikke gir ønsket effekt, kan det være aktuelt med antibiotikatabletter.
Tetrasyklon og polymyksin: To antibiotikatyper som finner i kombinasjon i øyesalve. Kan være aktuell behandling ved type 4 med betennelser i og rundt øynene.
Tetrasykliner: Doksysyklin og lymesyklin er eksempler på virkestoffer i denne antibiotikagruppen. Ved bruk av disse legemidlene må det tas spesielle hensyn ved inntak av melkeprodukter, jern, sink, kalktabletter og syrenøytraliserende midler. Man må også være forsiktig med soling på grunn av økt fare for å bli solbrent.
Makrolider: Erytromycin er et eksempel på et virkestoff i denne antibiotikagruppen.
Ved kraftige utbrudd av pustler og papler eller talgklumper kan det også brukes legemidler i kategorien retinoider, f.eks.
Isotretinoin: Dette stoffet reduserer talgproduksjonen og normaliserer talgkjertlene, i tillegg til at det demper betennelser. Disse legemidlene brukes kun i alvorlige tilfeller, og på grunn av meget stor fare for fosterskader krever det spesiell oppfølging hvis de brukes av fertile kvinner.
Ved kraftig rosacea og type 3 med ruglet hud på nesen bør man få henvisning til hudlege og/eller plastikkirurg. CO2-laser og kirurgi gir gode resultater for denne typen hudskader.
Ved varige øyeplager eller synssvekkelse bør man få henvisning til øyelege.
Som sagt finnes det ingen kur for rosacea, og behandling handler om å dempe eller unngå forverring av symptomene. Symptomene varierer, men blir oftest verre over tid. En slik forverring av sykdommen har likevel har ingen direkte innvirkning på leveutsiktene. Den kan imidlertid ha negativ innvirkning på livskvaliteten, siden hudforandringene kan være fysisk plagsomme eller oppleves som kosmetisk skjemmende. Omkring 1 av 3 pasienter med sykdommen gir uttrykk for redusert livskvalitet av varierende grad. For de som opplever kraftig nedsatt livskvalitet kan det også være aktuelt med annen støttende behandling, som for eksempel veiledning hos psykolog. Behandling gir bedre utsikter, samtidig som det gir kortere utbrudd og dempede plager. Det er altså helt klart fordelaktig å behandle lidelsen fremfor å velge å ikke gå til legen med slike symptomer.
Rosacea kan forebygges og dempes ved å unngå de nevnte faktorene som fører til utbrudd og forverring. Behandling med de nevnte medikamentene vil også ha positiv effekt over tid sammenlignet med ingen behandling. Uansett om man får behandling eller ikke, anbefales følgende tiltak:
Personer som rammes av rosacea vil vanligvis føle behov for bruk av hudpleieprodukter som kamuflerer og skjuler ujevnhetene i huden. Som nevnt bør disse velges med omhu. Bruk produkter for sensitiv og rødmende hud, og unngå fete kremer. Siden rosacea er et vanlig hudproblem, finnes det egne hudpleieprodukter for denne kundegruppen på markedet. Det anbefales for eksempel å prøve ut disse produktene for å se om de fungerer bedre enn tradisjonelle produkter. Forskjellige personer reagerer imidlertid forskjellig på hudpleieprodukter, så man må prøve seg frem for å finne kremer osv. som gir gode resultater og ikke forverrer tilstanden. Erfaring viser at mineraloljer og silikonholdige preparater generelt tolereres bra.
Rosacea av type 1 med milde og moderate symptomer krever ingen behandling, og det er strengt tatt ikke nødvendig å kontakte lege. Ta kontakt med lege dersom du plages av skjemmende hudforandringer. Ved rosacea kan blodårer i hudoverflaten eventuelt fjernes med laser eller elektrokirurgi.
Hvis man i voksen alder får papler/pustler, som er karakteristisk for type 2, bør man kontakte lege. Legen kan vanligvis stille diagnose ved å undersøke huden. I noen tilfeller blir det tatt hudprøve for å utelukke andre sykdommer med lignende symptomer, som akne, perioroal dermatitt, lupus og andre. Legen kan eventuelt anbefale behandling som beskrevet over.
Ved symptomer på type 3, med forstørret og ruglet/klumpete nese, bør man kontakte lege. Problemer med forstørrede talgkjertler på nesen kan utbedres med kosmetisk kirurgi.
Ved type 4 med varige øyeplager eller synssvekkelse bør man få henvisning til øyelege.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
Gjør smarte helsevalg