helsestart
Søk
Streptokokker er en gruppe bakterier som kan forårsake en lang rekke infeksjoner av ulik varighet og alvorlighetsgrad. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva streptokokker er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Streptokokker er en gruppe bakterier som kan være opphav til en lang rekke ulike infeksjoner i menneskekroppen. Halsbetennelse er svært vanlig, men streptokokker kan også gi infeksjoner i andre organsystemer og skape betennelser der.
Streptokokker er en del av den normale bakteriefloraen hos mange mennesker og lever blant annet i munnen, på huden, i øverste del av luftveiene og i innvollene. Opp mot en femtedel av befolkningen kan leve med streptokokker i hals og svelg. Mennesker med naturlig forekomst av streptokokker blir normalt ikke syke av bakteriene, men i situasjoner med nedsatt immunforsvar, for eksempel etter en runde med forkjølelse, kan streptokokkene føre til infeksjon.
Streptokokker kan infisere nær alle typer vev i kroppen. Vaksine finnes ikke, og det er mulig å bli smittet flere ganger. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, men milde streptokokkinfeksjoner går ofte over av seg selv.
I noen tilfeller kan ubehandlet streptokokkinfeksjon gå over i andre og til tider livstruende sykdommer, som hjernehinnebetennelse eller blodforgiftning. Toksisk sjokksyndrom er en slik tilstand skapt av giftstoffene som streptokokker produserer når disse angriper ulike organer i kroppen. Andre lidelser som i sjeldne tilfeller kan komme i ukene etter en innledende streptokokkinfeksjon, er lungebetennelse, nyrebetennelse (glomerulonefritt) og revmatisk feber (giktfeber).
Streptokokk-bakteriene deles inn i ulike typer. Den vanligste er gruppe A av de såkalte betahemolytiske streptokokkene. Gruppe A-streptokokker kan gi en rekke lidelser, for eksempel:
Den sistnevnte lidelsen, skarlagensfeber, er halsbetennelse som følges av røde utslett på kroppen. Utslettene er et utslag av kroppens reaksjon på giftstoffer som streptokokkbakteriene gir fra seg.
Streptokokker i gruppe A ligger i det hele tatt bak en lang rekke tilstander der huden blir infisert, for eksempel:
En sjelden, men svært alvorlig hudtilstand som ofte blir skapt av streptokokker i gruppe A, er nekrotiserende fasciitt. Tilstanden oppstår ved en bakterieinfeksjon i vev under huden. Bakteriene skiller ut giftstoffer som dreper vevet, og infeksjonen kan bre seg raskt til vevet rundt og også opp mot overhuden. Denne sjeldne tilstanden er svært alvorlig, og kan være livstruende.
I tillegg til gruppe A av de betahemoglytiske streptokokkene kan også bakteriene i gruppe B, skape problemer. Gruppe B-streptokokker finnes naturlig i tarmene og i vagina og kan forårsake urinveisinfeksjon hos voksne og - i uhyre sjeldne tilfeller - blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse hos spedbarn som er blitt smittet gjennom fostervannet eller under fødsel.
Det finnes også såkalt alfahemolytiske streptokokker. Denne gruppen rommer bakterier som kan gi blant annet lungebetennelse og hjernehinnebetennelse.
Den vanligste formen for streptokokkinfeksjon er halsbetennelse, som kjennetegnes av:
Symptomene har mange fellestrekk med vanlig forkjølelse, og det er ikke alltid lett å skille. En lege kan likevel vanligvis kjenne igjen streptokokkinfeksjoner ved å ta en kikk i hals og svelg, og om nødvendig ta prøver for videre dyrking i laboratorium. Det finnes også hurtigtester som raskt og med relativt god sikkerhet kan avdekke om infeksjonen skyldes streptokokker.
Skarlagensfeber er en annen vanlig lidelse skapt av streptokokker, symptomene er:
Brennkopper, en tredje lidelse som særlig er vanlig hos barn, viser seg i form av små sår eller blemmer som sprekker og danner skorper.
Hvis brennkopper eller halsbetennelse går over til nyrebetennelse (glomerulonefritt), kan dette kjennetegnes av feber og magesmerter samt kolafarget urin og hovne øyne. Symptomene oppstår gjerne 1-3 uker etter den innledende infeksjonen.
Bihulebetennelse kan foruten tett nese kjennetegnes av smerter og trykk over og mellom øynene, i kinnet og i tennene. Mellomørebetennelse kan vise seg som rennende væske og smerter fra øret. Ingen av disse tilstandene trenger nødvendigvis skyldes streptokokker.
Hudinfeksjonene rosen og cellulitt arter seg ofte ganske likt, og det er ikke alltid lett å se forskjell på dem. Begge kan ha utspring i en åpning som har oppstått i hudoverflaten, for eksempel et kutt eller et insektbitt. I begge tilfeller blir huden rundt skaden øm og rød. Det betente området kan øke i omfang og gi blemmer, lymfekjertlene rundt utslettet kan bli ømme og man kan få influensaliknende symptomer. Mens rosen ofte ses i ansiktet, opptrer cellulitt på armer og bein.
Flere ulike typer av streptokokkbakteriene kan føre til lungebetennelse. Lungebetennelse kommer ofte etter en halsinfeksjon og vanlige symptomer er feber som ikke gir seg, noe tyngre pust enn vanlig, hoste som ikke gir seg og, for noen pasienter, brystsmerter. Brystsmertene kommer kanskje bare ved sitting i spesielle stillinger eller når man puster dypt. Ikke alle pasienter har heller feber hele tiden, noen kanskje bare om kvelden.
Symptomer på hjernehinnebetennelse forårsaket av streptokokker er kraftig hodeverk, stiv nakke, høy feber, overfølsomhet mot lys, oppkast og kramper. Denne typen hjernehinnebetennelse er imidlertid relativt sjelden og ikke den samme som såkalt smittsom hjernehinnebetennelse (meningitt) som skyldes meningokokksmitte (en annen bakterie enn streptokokker). Mange av symptomene er imidlertid de samme, og i begge tilfeller må pasienten på sykehus så raskt som overhodet mulig.
Den alvorlige lidelsen nekrotiserende fasciitt oppstår ofte med utgangspunkt i en rift eller et kutt i huden. Symptomene er først sterk smerte i og rundt kuttet, deretter feber, frostanfall og ofte kvalme med oppkast. Etterhvert kan det betente hudområdet få rødblå eller blå farge samtidig som huden skaller av. I noen tilfeller kan man etterhvert kjenne bobler av gass under huden og en stram lukt. Det kan også oppstå blemmer med væske eller puss. Lavt blodtrykk og sjokk kan gjøre pasienten forvirret, svimmel og ute av stand til å konsentrere seg.
Generelt kan betennelser i huden, verkefingre eller sår som blir varme og hovne, være tegn på streptokokkinfeksjon, særlig i kombinasjon med frysninger og feber.
Streptokokker finnes naturlig i kroppen hos en god del mennesker, og bakteriene trenger ikke komme utenfra for at en infeksjon skal oppstå. Det holder at immunforsvaret er svekket, for eksempel som følge av sykdom eller alder.
Når streptokokksmitte forekommer, er det gjerne som dråpesmitte, som følge av hudkontakt eller via infiserte gjenstander og overflater. Særlig utsatt for smitte er mennesker som omgås på små og trange områder, for eksempel i barnehager, på skoler eller i hus der folk bor tett på hverandre. Barn og unge er også langt mer utsatt for smitte enn voksne.
Dråpesmitte kan spres når folk nyser eller hoster slik at dråper som bærer bakteriene, skytes ut i luften. Smitten kan også overføres når folk drikker av samme flaske eller glass, eller spiser av samme porsjon med mat. Kontaktsmitte kan skje via gjenstander som mange berører eller bruker, for eksempel dørhåndtak, vannkraner eller felleshåndklær på baderom.
Forekomsten av smitte varierer gjerne gjennom året med høst og vinter som høysesong. Det er imidlertid verdt å merke seg at streptokokker smitter langt langsommere enn de fleste virusinfeksjoner. Også verdt å merke seg er at de aller fleste alvorlige infeksjoner som er forårsaket av streptokokker, rammer eldre, kronisk syke eller personer som av andre grunner har nedsatt immunforsvar.
Streptokokker kan være opphav til en lang rekke infeksjoner av ulik alvorlighetsgrad, og behandlingen varierer derfor en del. Milde halsinfeksjoner kan ofte få lov til å gå over av seg selv og blir kanskje bare behandlet med vanlige smertestillende og feberdempende medikamenter. I en del tilfeller regnes slik behandling som vel så effektiv som behandling med antibiotika, og det kan dessuten i mange tilfeller usikkert om en halsbetennelse skyldes streptokokker eller virus. .
Andre og grovere typer streptokokkinfeksjoner må likevel behandles med antibiotika og her kan flere typer brukes. Ampicillin og klindamycin er vanlige typer, men hvis pasienten ikke har allergi, foretrekker mange leger penicillin. Ved omfattende og alvorlige streptokokkinfeksjoner er det ofte nødvendig å bruke mer bredspekret antibiotika, og behandle pasienten inneliggende på sykehus. Ved slike sykdomstilfeller gis det antibiotika direkte i en blodåre.
Ved nekrotiserende fasciitt kan det være nødvendig med kirurgi for å skjære bort skadd og dødt vev for å hindre infeksjonen i å spre seg. Vellykkede kirurgiske inngrep kan være avgjørende for å stanse bakteriene i å infisere mer vev, og for at pasienten skal overleve.
Prognosene ved behandling av streptokokkinfeksjoner varierer etter hvor alvorlig infeksjonen er. Ved mildere og moderate infeksjoner har antibiotika som regel en rask og god virkning. En tommelfingerregel i slike tilfeller er at pasienten skal bli merkbart bedre innen et tidsrom på tre til fem dager etter at medisineringen startet. Skjer ikke dette, bør lege kontaktes på ny.
Ved alvorligere infeksjoner som kanskje har rammet flere organer, kan utsiktene være mer usikre. Noen tilstander, som toksisk sjokksyndrom eller nekrotiserende fasciitt er potensielt livstruende og krever tidlig og kontant behandling.
Ved milde streptokokkinfeksjoner i halsen er det mange muligheter til å drive egenbehandling. Det finnes en rekke gode råd som både kan begrense infeksjonen og lette plagene:
Det finnes også lokalbedøvende eller lokalt smertestillende medikamenter å få kjøpt reseptfritt på apoteket som kan lindre sår hals. Legemidler som inneholder paracetamol eller ibuprofen kan lette hodepine og feber. Hvis sår hals gjør det vondt å svelge disse medikamentene, kan stikkpiller som settes inn i endetarmen, være en løsning.
Mange ting kan gjøres for å forebygge hyppigheten av streptokokkinfeksjoner. Hvis du for eksempel stadig opplever å få halsbetennelse, kan du forsøke å ruste opp kroppens immunsystem og verne deg mot smitte ved å
Mange av disse rådene hjelper også mot andre typer streptokokkinfeksjoner. Hvis du først får halsbetennelse, finnes det videre en rekke ting du kan gjøre for å dempe symptomer og ubehag skapt av infeksjonen, alt fra å suge på isbiter til å gurgle med saltvann. Se mer under overskriften “Behandling” over.
For den som vil lese videre om streptokokker, finnes det flere grundige artikler på norsk. Folkehelseinstituttet oppsummerer mye sentralt i sin veileder til helsepersonell om streptokokk gruppe A-infeksjon. En bred gjennomgang er også å finne i Store medisinske leksikons artikkel om streptokokkinfeksjon.
Selv om milde infeksjoner kan gå over av seg selv, bør man i mange tilfeller oppsøke lege dersom man mistenker at man er angrepet av streptokokker. Hissigere streptokokkinfeksjoner de siste årene gjør at terskelen for å søke hjelp ikke bør være for høy.
Raskt stigende feber og frostrier i kombinasjon med betennelse i halsen, utslett på huden eller utslett i forbindelse med sår, kan være tegn på infeksjon som krever behandling. Det samme gjelder ømhet og varme rundt sår og verk i skadde fingre. Ta også kontakt med lege hvis betennelsen synes å spre seg.
I forbindelse med halsinfeksjoner er det på sin plass å oppsøke lege hvis du opplever
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
