helsestart
Søk
En blodpropp er koagulert blod som danner en propp (en blokkering) i en blodåre. Proppen kalles en embolus hvis den er dannet et annet sted i kretsløpet og ført med blodet til der den til slutt setter seg fast og skaper en blokkering. Om den er dannet samme sted som den blokkerer blodet, kalles det en trombe. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva en blodpropp er, symptomer og signaler, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
En blodpropp er koagulert blod som danner en propp (en blokkering) i en blodåre. Vi skiller mellom det som kalles en embolus og en trombe. En embolus er en blodpropp som har utviklet seg et annet sted i kroppens kretsløp (blodårer) og vandrer videre rundt i kroppen hvor den tilslutt skaper en blokkering. En trombe er en type propp som danner seg på stedet og tilslutt blir så stor at den skaper en blokkering.
Videre skiller man mellom blodpropp i arteriene eller i venene. Venetrombose oppstår lokalt i underekstremitetene og kalles dyp venetrombose (DVT) da proppen, som regel oppstår i de dype venene i beina. Dype vener i leggen rammes hyppigst av blodpropp, sjeldnere er det med blodpropp i låret, i bekkenet og i armene. Lange flyreiser hvor man har sittet stille lenge på en trang plass med beina ned, kan redusere blodomløpet kraftig. Det er derfor alltid veldig viktig å gå og bevege seg regelmessig under lange flyturer. Å bruke kompresjonsstrømper kan også virke forebyggende med tanke på blodpropp under flyturer.
Slike blodpropper oppstår som oftest i leggen, men de kan også oppstå over kneet. Blodpropper som sitter over kneet er farligere, da slike lettere kan vandre med blodet til lungene og utvikle seg til det som kalles lungeembolisme. Lungeemboli er en alvorlig diagnose og må behandles straks da den i verste fall kan være dødelig. Se symptomer under.
Arterietrombose oppstår grunnet åreforkalkning også kalt aterosklerotisk sykdom i blodårenes vegger. Her er det fettansamlinger, kolesterol, betennelsesceller og avleiringer fra disse stoffene. Slike blodpropper er hovedårsaken til hjerteinfarkt, hjerneslag og tilstopping i benas blodårer.
Ved dyp venetrombose (DVT) er de vanligste symptomene varme og hevelse på området, ømhet og/eller smerter. Det vanligste stedet å få dyp venetrombose, er i leggene, men også andre deler av beina, bekkenet eller armene kan rammes. Symptomer på dyp venetrombose er i mange tilfeller vanskelige å oppdage, da de er svake eller er helt fraværende. Det er også antatt at ca. 5-10 % har en eller annen form for blodpropp i bena etter en lang flytur. Den vil mest sannsynligvis etterhvert løse seg opp av seg selv.
Dersom veneproppen (trombosen) løsner og følger blodstrømmen videre til lungene, dannes det som kalles en lungeemboli, er dette alvorlig og bør behandles straks. Typiske symptomer på lungeemboli er tung pust, rask puls og/eller brystsmerter. Det er også mulig å få mer alvorlig symptomer som hoste med blod. En generell nedsatt allmenntilstand er typisk. Symptomene på lungeemboli kan også være vage, og i mange tilfeller er også denne diagnosen vanskelig å oppdage. Oppsøk lege straks om du er i tvil.
Det er mange, og ikke minst sammensatte årsaker til at man utvikler venøse blodpropper. Røyking, inaktivitet, overvekt og et dårlig kosthold er noen av hovedårsakene og øker risikoen betraktelig. Nedsatt bruk av bena og lang tids sengeleie øker risikoen for venetrombose. Det at man har gjennomgått en operasjon øker også sjansen betraktelig. Dette er en av hovedårsakene til at man oppfordres til å gå og stå fortest mulig etter en operasjon for å redusere sjansen for blodpropp. Bevegelse og alt som får hjertepumpen i gang er den beste måten å forebygge en blodpropp på.
Kvinner som bruker p-piller er også ekstra utsatt for å utvikle blodpropp. Dette gjelder gjerne yngre kvinner og sjansen øker enda mer hvis man i tillegg røyker. Røyking gjør at blodplatene blir mer klebrige og blodet levrer seg lettere, noe som igjen øker faren for blodpropp. En vanlig graviditet innebærer også en økt risiko for blodpropp grunnet hormonelle endringer samt økt trykk på underkroppen og venene. Nedsatt sirkulasjon grunnet en graviditet er dessverre vanlig. Flere opplever også komplikasjoner ved graviditeten som igjen gjør at man blir enten sengeliggende, eller er i lite eller nedsatt bevegelse.
Dersom blodet har tendens til å levre seg raskere, dannes blodpropper lettere. Flere kreftsykdommer er eksempler på sykdommer hvor risikoen for dyp venetrombose er økt på grunn av blodets levringstendens. Hvis en person uventet får en dyp venetrombose er det anbefalt at man undersøkes for uoppdaget kreftsykdommer da dette kan være årsaken til blodproppen. I tillegg til disse tilstandene finnes det arvelig betingede tilstander med unormal blodlevring eller unormal funksjon av blodplatene hvor blodet levrer seg lettere. Sykdommer som Faktor V Leiden-mutasjon, antitrombin mangel, mangel på protein C og S, og protrombin genmutasjon er eksempler på dette. Sykdommer som diabetes, inflammatorisk tarmsykdommer, autoimmune tilstander og nyresvikt kan også øke risikoen for blodpropp.
Hvis man oppdager en venøs blodpropp er det mest vanlig å gi blodproppløsende midler som fibrinolysebehandling og antikoagulasjonsbehandling. Hensikten med behandlingen er å forhindre at blodproppen øker i omfang og at man prøver å løse den opp. Det er også viktig at man får dempet symptomene og at man gjør de tiltakene som skal til for å forhindre alvorlige komplikasjoner og i verste fall død.
For å behandle en venøs blodpropp vil det i akuttfasen startes opp med blodfortynnende medikamenter. Slike medisiner finnes både i sprøyte- og tablettform, og det finnes flere ulike typer. Som tablettbehandling var warfafin mest brukt tidligere, men det er de senere år kommet flere nye blodfortynnende midler som er enklere å dosere. Legen sammen med ditt helsepersonell finner behandlingen som er best egnet for deg.
Vær også oppmerksom på at det er antatt at ca. 5-10 % har en eller annen form for blodpropp i bena etter en lang flytur. Denne vil med stor sansynlighet og i flere tilfeller løse seg opp av seg selv. Det er derfor viktig at du sørger for bevegelse både under og etter flyturer, for å forebygge dannelsen av blodpropp og for at kroppen skal løse proppen opp og at videreutvikling av proppen ikke skal skje.
Husk at akutte signaler og farer som ved blodpropp i lungene må behandles straks for å unngå komplikasjoner og død. Se symptomer og legehjelp.
Det er mulig å både forebygge utvikling av blodpropp, og eventuelt forhindre at man får en blodpropp igjen. Det viktigste du kan gjøre er å slutte å røyke da røyking øker risikoen for venøse blodpropp betydelig. Det er også særdeles viktig å leve en aktiv livsstil hvor trening og bevegelse er en del av dine daglige rutiner. Dette vil i tillegg til å reduse risikoen din for blodpropp, redusere risikoen for en rekke livsstilsykdommer betraktelig. Ikke minst vil det gi deg en generelt bedre allmenntilstand.
Om du skal fly, spesielt langdistanse, er det viktig at du sørger for å bevege deg ofte, holder deg velhydrert og eventuelt også bruker kompresjonsstrømper. Dette vil kunne forebygge og hevelser i bena og forebygge faren for blodpropp. Det er også en lur idé å avstå fra alkohol da det kan fører til dehydrering. Vær også obs på om du tar sovepiller eller lignende, og blir liggende og sove i en og samme stilling over lengre tid. Reis deg opp straks du våkner for å få sirkulasjonen i gang. Beveg deg regelmessig under flyturer. Blodsirkulasjonen i leggene kan også bedres når man sitter i flysetet, for eksempel ved å heve hælene opp fra gulvet gjentatte ganger.
Om du er ekstra utsatt for blodpropp via arvelig faktorer, kan legen av og til fraråde bruk av p-piller, da dette øker risikoen betraktelig. Er du gravid er det lurt å sørge for fysisk aktivitet for å holde blodsirkulasjonen i gang.
Store deler av befolkningen sitter mye stille i løpet av arbeidsdagen, noe som også øker risikoen for blodpropp. Det er viktig å være obs på dette og at du sørger for å reise deg fra kontorstolen minst en gang i halvtimen.
Du bør oppsøke lege om du er i tvil om du har en blodpropp i beina, og det oppstår i stor eller liten grad symptomer som varme og hevelse, ømhet eller smerte i beina. Vanligvis oppstår blodpropp i leggene, men søk også hjelp dersom du har symptomer på blodpropp i øvre deler av beina eller i armene. Husk at symptomene kan være svake og vanskelig å oppdage da hevelse i bena er vanlig etter for eksempel en lang flytur.
Søk akutt legehjelp dersom du har tegn og symptomer på lungeemboli. Tung pust, rask puls og/eller brystsmerter og eventuelt hoste med blod er eksempler på symptomer. Diagnosen er vanskelig å oppdage, og krever utredning på sykehus.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
