helsestart
Søk
Hudkreft er verdens vanligste kreftform, og oppstår når hudceller deler seg ukontrollert som følge av skader på cellenes arvemateriale (DNA). I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva hudkreft er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Huden er kroppens største organ og vårt ytre beskyttelseslag, og er derfor naturlig eksponert for ulike former for stråling som kan forårsake skader på hudcellenes DNA. Når hudceller begynner å dele seg ukontrollert, vil det etter hvert danne seg en unormal vevsknute; en kreftsvulst.
De vanligste formene for hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og melanom. Melanom kalles også ofte for føflekkreft.
Basalcellekreft er den suverent vanligste typen, og utgjør så mye som 90% av hudkrefttilfellene. Den viser seg gjerne i form av saktevoksende opphopninger av hudceller på spesielt soleksponerte deler av kroppen. Typiske steder er hode og nakke.
Plateepitelkreft oppstår som oftest i de ytre hudlagene på kroppen. Denne hudkreftformen har en tendens til å vokse mer ukontrollert enn basalcellekreft, og kan vise seg i form av rødlige og skjellaktige forandringer (sårdannelser eller svulster) på huden. Denne typen oppstår gjerne på hudområder som eksponeres for mye sollys, som ører, panne, nese og over kinnbena. I startfasen kan svulsten vise seg som en tørr og flassende flekk, som gradvis blir hissigere og danner sår.
Melanom oppstår i melanocyttene, en celletype som er ansvarlig for produksjonen av fargestoff (melanin). Føflekker er store ansamlinger av melanocytter, og celletypen finnes også i slimhinner og i regnbuehinnen i øyet. De fleste føflekker er helt ufarlige og utvikler seg ikke til svulster.
Melanom er sjeldnere enn basalcellekreft og plateepitelkreft, men er også betydelig farligere. Mens basalcellekreft og plateepitelkreft ofte rammer eldre, er melanom vanligere i den yngre delen av befolkningen. I aldersgruppen 15-54 år er sykdommen den nest vanligste kreftformen, men er heldigvis svært sjelden hos barn under 15 år. Forekomsten er også økende hos menn over 60 år.
Det finnes også andre typer hudkreft som vokser ut fra hudens kjertelstrukturer, men disse er sjeldne.
Symptomene på hudkreft varierer mellom de ulike typene, men synlige og unormale forandringer i huden er en fellesnevner. Symptomene kan likne på andre tilstander som involverer sår eller tykk hud, for eksempel psoriasis. Oppdager du uregelmessigheter i huden som kan virke mistenkelige, er det viktig å få det sjekket ettersom prognosene for hudkreft blir bedre jo tidligere behandlingen kommer i gang. En tommelfingerregel er å gå til legen hvis symptomene har vart i mer enn tre uker.
Vanlige symptomer på basalcellekreft eller plateepitelkreft er:
Vanlige symptomer på melanom/føflekkreft er:
I tillegg er det slik at føflekkene til en person har en tendens til å likne på hverandre. Dersom du finner en føflekk som skiller seg klart fra resten, er det grunn til å få den sjekket.
Merk at melanom i 70% av tilfellene gror fram som nye føflekker. Vær derfor ekstra på vakt overfor nye føflekker.
Hudkreft kan ha forskjellige årsaker, og mye er uvisst. Men ultrafiolette stråler (UV-stråler) fra sol og solarium spiller en rolle i 90% av tilfellene. Både episoder med forbrenninger og den totale mengden stråling man har fått i løpet av livet er med på å øke risikoen.
Mennesker med lys hud har mindre melanininnhold i huden, og absorberer stråling dårligere. De er derfor mer utsatt. Personer som blir lett brent, har fregner og/eller mange føflekker bør være ekstra påpasselige.
I tillegg gir visse sjeldne arvelige syndromer og tilstander økt sjanse for å utvikle hudkreft, som Gorlin syndrom eller xeroderma pigmentosum.
Basalcellekreft er vanligst hos eldre mennesker, og oppstår ofte i ansiktet etter mange år med soling. Studier har vist at solariumsbruk øker sjansen for basalcellekreft opp mot 50%. Andre risikofaktorer for basalcellekreft:
Plateepitelkreft er sterkt assosiert med oppsamlet UV-stråling, altså mengden eksponering i løpet av livet. Personer som jobber mye utendørs blir hyppigst rammet. Andre risikofaktorer for plateepitelkreft:
Når det gjelder melanom, er solbrenthet en større risikofaktor enn oppsamlet strålemengde. Sykdommen kan også oppstå på steder som ikke er eksponert for UV-stråler. I omtrent 5-10% av tilfellene har man identifisert disposisjoner hos nære slektninger som også har hatt sykdommen.
Behandlingsopplegget for hudkreft kommer an på flere faktorer, som typen hudkreft, kreftens omfang og stadium, hvilket område på kroppen det er snakk om, og pasientens alder og generelle helsetilstand. Formålet med behandling er ikke bare å fjerne kreftcellene, men også å forhindre at kreften kommer tilbake. Etter å ha vurdert disse faktorene, vil helsepersonellet kunne anbefale én eller flere av de følgende behandlinger:
Kryoterapi: Svulsten fryses ved hjelp av flytende nitrogen.
Eksisjon: Svulsten og noe av det omkringliggende friske vevet skjæres bort.
Mohs’ kirurgi: Svulsten fjernes lag for lag, og hvert nye lag studeres under mikroskop. Prosedyren gjentas til ingen kreftceller er synlige.
Curettage og diatermi: En lang, skje-formet skalpell brukes til å skrape bort kreftcellene, og de gjenværende kreftcellene brennes bort med en elektrisk nål.
Kjemoterapi: Pasienten får cellegift som skal hindre veksten av nye kreftceller.
Fotodynamisk terapi: En kombinasjon av krem- og lysbehandling brukes for å ødelegge kreftcellene.
Strålebehandling: Anvender Høyenergetiske røntgenstråler for å drepe kreftcellene.
Immunmodulerende behandling: Pasienten får legemidler som stimulerer immunforsvaret til å angripe kreftcellene.
Basalcellekreft kan behandles kirurgisk, men behandlingsopplegg som kombinerer forskjellige typer stråling med legemidler kan også være aktuelle. Kryoterapi eller curettage og diatermi blir også brukt. Fotodynamisk behandling har også gitt gode resultater. Basalcellekreft kan også behandles med immunterapi, hvor pasienten får da påsmurt en krem som stimulerer kroppens egne immunceller.
I etterkant av behandlingen av basalcellekreft vil pasienten vanligvis kalles inn til kontroll etter 6-8 uker.
Plateepitelkreft behandles normalt gjennom kirurgisk fjerning av lesjonen. Normalt kan dette gjøres med lokalbedøvelse. Det kan også bli aktuelt med bruk av strålebehandling, men dette gjelder kun tilfeller hvor pasientens helsetilstand ikke tillater operasjon, for eksempel dersom kreften har kommet for langt i utvikling og spredning.
Etter endt behandling av plateepitelkreft vil pasienten normalt kalles inn til kontroll etter 3, 6 og 12 måneder, og så én gang i året i 5 år.
For melanom er behandlingen i første rekke kirurgisk fjerning av svulsten. Kreftvevet vil også bli studert gjennom mikroskop av en patolog, som foretar en vurdering på hvor dypt ned i huden svulsten har trengt. Denne vurderingen er det viktigste leddet i valget av videre behandling.
Om kreften har spredd seg til lymfeknuter eller hudområder kan det bli aktuelt å operere også disse. I tilfeller med spredning eller hvor svulsten ikke kan fjernes, kan immunmodulerende behandling eller strålebehandling bli aktuelt.
Andre tradisjonelle kreftbehandlinger som cellegift og stråling fungerer vanligvis dårlig på melanom, men de kan anvendes når det er snakk om å gi livsforlengende eller lindrende behandling.
I etterkant av behandlingen anbefales det kontroll hver tredje måned gjennom tre år. Dersom diagnostiseringen viste at melanomen målte mer enn 1 milimeter i tykkelse, eller hadde spredning til lokale lymfeknuter, anbefales kontroller i to år til, to ganger pr. år.
Hudkreft har generelt gode prognoser, men som med alle krefttyper gjelder det å oppdage kreften tidlig.
Basalcellekreft utvikler seg sakte og sprer seg nærmest aldri til andre organer. Dette gjør at prognosene er gode, og rundt 90% blir friske. Helbredelsesraten for dem som kommer tidsnok til lege er nær 100%.
Likevel vil en ubehandlet svulst bli vanskeligere å behandle jo lengre tid man venter. Det er ikke uvanlig at sykdommen kommer tilbake, men prognosene er gode også ved tilbakefall. En studie fant at 35% fikk tilbakefall etter tre år, og 50% etter fem år.
Plateepitelkreft har også gode prognoser ved lokal sykdom. Men kreften er mer aggressiv enn basalcellekreft, og kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre områder i kroppen.
Melanom utgjør ikke mer enn 1% av hudkrefttilfeller globalt, og har også gode prognoser sammenliknet med andre kreftformer. Men den er den dødeligste av hudkreftene. Dersom kreften er begrenset til en enkelt føflekk og svulsten fjernes i et tidlig stadium er prognosene gode, men adskillig verre om den har spredd seg til andre organer.
De siste årene har den generelle oppmerksomheten rundt føflekkreft blitt større. Det forskes mye på sykdommen, og diagnosen stilles raskere enn før, som virker positivt inn på prognosene.
Statistikken viser at 85% av menn og 90% av kvinner er i live fem år etter å ha fått diagnosen melanom. Hvis vi holder oss til tilfellene hvor det ikke er tegn til spredning på diagnosetidspunktet, øker tallene til henholdsvis 90 og 93%.
Ved å være på vakt overfor symptomer øker sjansen for vellykket behandling. Dersom du tror at du kan økt risiko for å få melanom (se risikofaktorer over), vil du kunne bli tilbudt oppfølging for at sykdommen skal kunne diagnostiseres raskest mulig.
Det viktigste tiltaket man kan gjøre for å redusere faren for hudkreft er å begrense eksponeringen for sollys og andre kilder til UV-stråler, som solarium og sollamper. Noen gode tips:
I tillegg bør du regelmessig sjekke huden. Se etter forandringer som nye vekster og flekker, og følg med på føflekkene dine. Gå til legen om du legger merke til noe mistenkelig.
Du bør du ha lav terskel for å oppsøke lege om du legger merke til mistenkelige forandringer i huden, for eksempel kuler og sår som ikke vil gro.
Ved legebesøk er det viktig at legen får god informasjon om forandringens forløp. Videre vil legen foreta nøye undersøkelser av det aktuelle hudområdet. Siden huden er vårt ytre beskyttelseslag, vil svulsten som oftest ligge lett tilgjengelig, noe som gjør det relativt enkelt for legen å vurdere om det er grunn til bekymring eller ikke.
Ved mistanke om kreft, tas det en celleprøve som bli sendt til videre undersøkelser i laboratorium. Om den viser at det er kreft, tas det også ultralyd for å sjekke lokale lymfeknuter som del av diagnostiseringen. Ved mistanke om spredning vil det foretas videre bildeundersøkelser som CT eller MR.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
