helsestart
Søk
Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom, og omtales gjerne også som en kronisk revmatisk betennelsessykdom. Sykdommen er forårsaket av en betennelse i kroppen som ødelegger de væskeproduserende kjertlene, hovedsakelig i munn, øyne, underliv og luftveier. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva sjøgrens syndrom er, symptomer, årsaker, behandling, når du bør oppsøke lege og mye mer.
Et immunforsvar skal normalt beskytte kroppen mot mot bakterier og virus. Ved autoimmune sykdommer angriper immunforsvaret angriper kroppens egne vev. Ved Sjøgrens syndrom angriper immunforsvaret kjertler som produserer væske og sekret. I utgangspunktet kan alle kjertler i kroppen rammes, men det vanligste er tåre- og spyttkjertler. Disse kjertlene ødelegges over tid, og produksjonen av sekret som tårevæske og spytt blir gradvis dårligere.
Sjøgrens syndrom deles i to former: primær Sjøgrens syndrom og sekundær Sjøgrens syndrom. Primær Sjøgrens syndrom innebærer at tilstanden opptrer uten sammenheng med andre revmatiske sykdommer. Med andre ord er dette den eneste revmatiske sykdommen man har, i disse tilfellene. Sekundær Sjøgrens syndrom derimot, oppstår sammen med andre revmatiske sykdommer, typisk leddgikt, sklerodermi og lupus (SLE). I denne artikkelen vil fokuset være på primær Sjøgrens syndrom.
Sjøgrens syndrom er ikke i seg selv livstruende, men dersom man får diagnosen tidlig i forløpet vil behandling kunne avhjelpe plagene man har, og redusere risikoen for komplikasjoner.
Det er flere symptomer på Sjøgrens syndrom, hvorav de to første gjerne omtales som hovedsymptomer:
Munntørrhet: Skyldes at immunforsvaret angriper kjertlene som produserer spytt, og når disse skades minsker spyttproduksjonen. Annet enn det åpenbare ubehaget dette medfører, øker det risikoen for karies og hull i tennene, heshet i stemmen, hovne spyttkjertler foran øret og på undersiden av kjeven, samt soppdannelse i munnen.
Det er viktig å huske at munntørrhet også kan være andre ting, som for eksempel en del av en naturlig aldringsprosess hos eldre. Munntørrhet alene er altså ikke ensbetydende med Sjøgrens syndrom.
Tørre øyne: Skyldes at immunforsvaret angriper kjertlene som produserer tårevæsken som smører hornhinnen, og når disse kjertlene skades minsker produksjonen av tårevæske.
Ikke alle opplever at øynene føles tørre. For mange føles det mer ut som en følelse av rusk, sand eller irritasjon i øyet, enn faktisk tørrhet. Noen opplever også perioder med kløende øyne, en stikkende eller sviende følelse i øynene, økt følsomhet overfor lys eller verk fra øynene.
Som med munntørrhet, er ikke tørre øyne ensbetydende med Sjøgrens syndrom. Også tørre øyne kan skyldes økende alder, eller andre ting.
Underlivsplager: Noen kvinner er opplever underlivsplager, mer spesifikt tørrhet i skjeden. Dette skyldes en skade på kjertlene som produserer væsken som normalt smører skjeden. Dette kan føre til smerter ved samleie, samt økt risiko for urinveisinfeksjon.
Leddsmerter: Muskel- og/eller leddsmerter er også vanlig ved Sjøgrens syndrom. Det er sjeldent tale om så alvorlige betennelser at de rammede leddene tar til skade, i motsetning til leddgikt, men det kan være smertefullt og ubehagelig. Enkelte opplever også morgenstivhet.
Utmattelse (fatigue) kan også forekomme. For enkelte kommer utmattelse eller trettheten akutt og utforutsigbart senere på dagen, mens i de mer alvorlige tilfellene er man utmattet hele dagen og føler seg aldri helt uthvilt.
Tilbakevendende luftveisinfeksjoner: Sjøgrens syndrom kan medføre skade på kjertlene som smører luftveiene, som igjen øker risikoen for gjentagende infeksjoner i luftveiene. Mange som opplever dette er plaget med tørrhoste.
Utslett på huden og tørr hud er plager man ser hos enkelte.
Skader på organene: I de helt sjeldne tilfellene ser man skader på andre organer, men dette er ikke vanlig.
Det er typisk for Sjøgrens syndrom at symptomene kommer og går. Sykdomsbildet er diffust og det kan derfor være vanskelig å stille en diagnose tidlig. Mange opplever at det kan ta flere år å stille en sikker diagnose. Det er ikke uvanlig at man undersøkes og utredes av flere legespesialister, blant annet øyelege, øre-, nese-, hals-lege, tannlege og gynekolog er vanlig. Revmatologer er de legene som er spesialisert i utredning og behandling av revmatiske sykdommer, og er derfor de med størst kompetanse om Sjøgrens syndrom.
Vanligvis anses diagnosen som sikker hvis man oppfyller fire av de seks følgende kriteriene:
Tørre øyne: Ens egen oppfattelse av øynenes tørrhet, vil ha betydning.
Objektivt påvisbar nedsatt tåreproduksjon: I tillegg til ens egen oppfattelse, vil en objektiv test gjennomføres. Nedsatt tåreproduksjon påvises ved Schirmers test. Testen utføres vanligvis hos en øyelege, som plasserer et såkalt lakmuspapir på øyelokkene. Deretter måles tåreproduksjonen over 5 minutter. På denne måten kan man vurdere om den faktisk er redusert.
Munntørrhet: Også ens egen oppfattelse av munntørrhet, vil ha betydning.
Objektivt påvisbar nedsatt spyttproduksjon: Som med tørre øyne, vil det også ved munntørrhet være nødvendig med en objektiv test. For å påvise nedsatt spyttproduksjon måler legen spyttproduksjonen over lang tid. Normalt skal man produsere 1,5 ml. spytt per 15 minutter, og det er derfor relativt enkelt å se om spyttproduksjonen er nedsatt.
Typiske funn fra vevsprøve fra spyttkjertlene på innsiden av munnen: Vevsprøve utføres gjerne hos en øre-, nese-, hals-spesialist. Dersom man har Sjøgrens syndrom vil vevsprøven vise betennelsesforandringer og ødeleggelse av spyttkjertelen.
Utslag på blodprøve: I en blodprøve kan man se etter antistoffene anti-SSA og anti-SSB. Dersom slike antistoff påvises, styrkes mistanken om Sjøgrens syndrom. Dette er likevel ikke bare ved Sjøgrens syndrom at slike antistoffer kan påvises, de kan også være finnes ved enkelte andre revmatiske sykdommer. Disse antistoffene kan også påvises hos helt friske personer. Anti-SSA og anti-SSB er derfor ikke alene nok til å stille diagnosen.
Blodet kan også brukes til å måle senkningsreaksjonen (SR) forhøyet, men dette er ikke del av kriteriene for å stille diagnosen, slik de nevnte antistoffene er. Senkningsreaksjonen er som regel forhøyet ved revmatiske sykdommer generelt, og er derfor lite spesifikk med tanke på Sjøgrens syndrom. Andre blodprøver som ofte undersøkes, er CRP, revmatoid faktor.
Det er ikke kjent hvorfor ens eget immunforsvar begynner å angripe egne celler og vev ved autoimmune sykdommer. Hva som forårsaker Sjøgrens syndrom er derfor også usikker. Det er likevel antatt at enkelte miljøfaktorer kan virke utløsende hos personer som er arvelig disponerte. Dette kan, for eksempel, være infeksjoner med ulike typer virus. Også hormonelle faktorer kan spille inn.
Andre risikofaktorer for å få sykdommen er:
Alder: De aller fleste som får diagnosen er over 45 år når den stilles, men også unge i alderen 15-35 år kan rammes. Det er likevel generelt antatt at man er mer utsatt for å få Sjøgrens syndrom, jo eldre man er.
Kjønn: Over 9/10 som rammes av Sjøgrens syndrom er kvinner.
Revmatisk sykdom: Man har en økt risiko for å få Sjøgrens syndrom dersom man har andre revmatiske sykdommer, som leddgikt eller lupus. Man sier gjerne da at sykdommen er sekundær, derav sekundær Sjøgrens syndrom.
Det anslås at ca. 0,5 % av Norges befolkning har Sjøgrens syndrom.
Det finnes ingen helbredende behandling mot Sjøgrens syndrom. Behandlingsalternativene går derfor ut på å redusere symptomene, og forebygge mot potensielle komplikasjoner.
Det er flere gode behandlingsalternativer, og det sies gjerne at behandlingen er tredelt:
Tørre øyne er ofte et fremtredende og plagsomt symptom, og manglende fukt kan i tillegg føre til skade på hornhinnen.
Bruk av kunstig tårevæske er den vanligste behandlingen for tørre øyne. Pasienter med Sjøgrens syndrom får dette på blå resept, og det anbefales at de brukes flere ganger daglig. Noen kan også ha bruk for og god nytte av øyedråper som inneholder betennelsesdempende medisiner, som reduserer betennelsen og irritasjon i øynene.
I noen få tilfeller kan operasjon være aktuelt. En øyelege vil da sette inn tåreplugger som stopper drenasjen av tårevæske bort fra øynene. Mange vil kunne ha god effekt av dette, men en øyeoperasjon er alltid en risiko og man vil derfor ofte prøve andre ting for å unngå dette.
Munntørrhet kan føre til vansker ved inntak av mat, spesielt dersom maten er tørr eller krydret. Munntørrhet øker også risikoen for hull i tennene, siden spytt beskytter tennene mot bakterier. Godt tannstell er derfor særdeles viktig.
Det er derfor viktig å drikke godt, spesielt vann og gjerne små mengder gjennom hele dagen. Kunstig spyttvæske kan ha bedre effekt hos noen, enn vann alene, fordi dette gir en mer langvarig fukting av slimhinnene.
Sukkerfri tyggegummi og syrlige drops kan også brukes for å øke spyttproduksjonen. Tyggegummi med fluor anbefales for å redusere risikoen for hull i tennene.
Betennelse i ledd på grunn av Sjøgrens syndrom, medfører vanligvis ikke varig skade på leddene, men kan være smertefullt. Paracetamol og NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller diklofenak, kan ha god effekt.
I de spesielt alvorlige tilfellene kan det være aktuelt med sterkere betennelsesdempende medisiner, som cellegift, antimalariamidler og kortison. Risikoen for alvorlige bivirkninger er relativt høy, og derfor brukes slike medisiner kun i utvalgte og alvorlige tilfeller. Bruk av slike medisiner skal kun utføres i samråd med en spesialist i revmatiske sykdommer.
Med tanke på Sjøgren syndrom ikke kan helbredes, er behandlingen av sykdommen symptomatisk. De lindrende behandlingsmetodene som foreligger har vist seg å ha god effekt, slik at flertallet kan leve fint med sykdommen. Det er også anbefalt å gå jevnlig til kontroller, for å se etter eventuelle komplikasjoner og varige skader.
Det er en rekke forhåndsregler man kan ta for å redusere plagene ytterligere:
Mosjon og sunt kosthold: Mange revmatiske sykdommer blir bedre med jevnlig mosjon, og et sunt og godt kosthold. Det er likevel viktig å huske at aktivitetsgrad må tilpasses plagene i muskel- og skjelettsystemet, slik at man ikke går for hardt ut.
Så langt det lar seg gjøre bør man prøve og unngå mye krydder, da dette kan irritere den tørre munnhulen. Det samme gjelder tørr mat. Man bør også være forsiktig med søtsaker, for å unngå hull i tennene.
Unngå forstoppelse: For å unngå forstoppelse er det viktig å spise rikelig med fiber, drikke tilstrekkelig med vann og mosjonere jevnlig. I enkelte tilfeller kan også avføringsmiddel være nødvendig.
God munnhygiene: Ettersom munntørrhet øker risikoen for karies og hull i tennene, bør man være ekstra påpasselig med munnhygienen. Regelmessig tannpuss, og bruk av tanntråd og munnskyll er en del av dette. Det er også viktig med regelmessige undersøkelser og rens hos en tannlege.
Øke spyttproduksjonen: Syrlige drops og sukkerfri tyggegummi kan bidra til å øke spyttproduksjonen.
Kontroll av lymfeknuter: Pasienter med Sjøgrens syndrom har betydelig økt risiko for å få lymfekreft (lymfom) sammenlignet med den øvrige befolkningen. Derfor er det spesielt viktig at pasienter med Sjøgren syndrom oppsøker lege hvis man oppdager en kul som kan være en forstørret lymfeknute. Å søke lege for å vurdere kuler og klumper kan også være viktig for personer uten Sjøgren syndrom.
Pauser i lesing: Dette reduserer risikoen for at øynene blir tørre.
Øke luftfuktigheten: Dersom man har Sjøgrens syndrom bør man unngå et tørt hjemmeklima. Det kan derfor være fornuftig å installere en luftfukter.
Nesespray mot tørrhet i nesen: Saltvannsspray kan brukes for å fukte slimhinnene i nesen.
Dropp røyking: Røyking kan irritere og tørke ut munnen, og bør derfor unngås.
Glidemiddel og krem, kan være nyttig under samleie dersom man opplever tørrhet i skjeden.
God fuktighetskrem: Ettersom enkelte også opplever tørr hud, er det viktig med en god fuktighetskrem.
Man ser at personer med Sjøgrens syndrom har økt forekomst av andre tilstander:
Raynaud’s fenomen: Ved Raunaud’s fenomen reduseres blodsirkulasjonen i hender og fingre kraftig, spesielt i kulde.
Perifer nevropati: Denne sykdommen medfører nummenhet og nedsatt følsomhet ytterst på føtter og hender.
Irritabel tarm: Irritabel tarm medfører ubehag og smerter i magen, vekslende forstoppelse og løs avføring. Ved irritabel tarm er det viktig å finne ut hva slags mat man reagerer på, og så eliminere denne mattypen fra kostholdet.
Lavt stoffskifte: Ved Sjøgrens syndrom har man en høyere risiko for betennelsesforandringer i skjoldbruskkjertelen (thyroidea), som igjen kan medføre lavt stoffskifte.
Man bør snakke med lege dersom man har symptomer som gir mistanke om Sjøgrens syndrom. Slike symptomer krever utredning og behandling, for å kunne stille en diagnose. Eventuelt er det viktig å utelukke andre, mer alvorlige årsaker til symptomene.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
