helsestart
Søk
Omgangssyke er en svært smittsom virussykdom. I denne guiden gir vi deg en komplett oversikt over hva omgangssyke er. Den tar blant annet for seg symptomer, smitte, varighet, tips, årsaker, behandling og når du bør oppsøke lege.
Omgangssyke er en svært smittsom virussykdom som fører til diaré, kvalme og oppkast. Omgangssyke er ikke et fagbegrep, men et ord vi bruker om smittsom mage-/tarminfeksjon på folkemunne. Vanligvis skyldes omgangssyke virusinfeksjon. Sykdommen varer normalt fra et par dager til en uke. Noen av virusene fører først og fremst til kvalme og oppkast, andre fører hovedsakelig til diaré, men det mest vanlige er at man får begge deler.
De forskjellige virusene har forskjellig inkubasjonstid (tid fra smitte til sykdomsutbrudd). Vanlig inkubasjonstid er 2–3 dager, men det kan ta både kortere og lengre tid. Sykdommen varer opptil en ukes tid totalt. Oppkast gir seg gjerne etter en dag eller to, mens diaréen vanligvis varer litt lengre.
Alle aldersgrupper er utsatt for omgangssyke, men sykdommen kan være spesielt alvorlig hos små barn. Det er sjeldent spedbarn under 3 måneder får tarminfeksjon. I likhet med forkjølelse er virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men det kan skje når som helst på året.
Smitten spres seg typisk veldig raskt i miljøer med tett kontakt mellom mange personer, som barnehager, skoler og sykehus. Smitte skjer som oftest via avføring og dråpesmitte fra personen som er syk. I noen tilfeller kan virus i vann og matvarer føre til omgangssyke.
Sykdommen er vanligvis mild og går over av seg selv etter 1–3 dager hos personer med normal helse.
Det tar 12–48 timer fra man blir smittet til man blir syk. Symptomene er:
I tillegg får mange influensalignende symptomer, som:
Smittede personer er mest smittsomme mens de har symptomer med oppkast og diaré, men de kan også være smittsomme etter at symptomene har gitt seg. Etter 48 timer skiller de fleste ut mindre smittestoff.
Vær oppmerksom på at det ikke er normalt med blodig diaré eller blodig oppkast, så dette vil være tegn på en annen sykdom enn omgangssyke.
Det finnes en mange forskjellige virus som kan gi diaré og oppkast. Den vanligste typen kalles norovirus. I tillegg til norovirus, er adenovirus, rotavirus og sapovirus vanlige årsaker til omgangssyke. Man kan også utvikle samme type symptomer av bakterier og parasitter, men disse smitter vanligvis ikke så lett, og sprer seg derfor ikke på samme måte.
Viruset som gir omgangssyke, smitter oftest via avføring fra infiserte personer. Vanligvis skyldes dette at den syke eller personer som er i tett kontakt med denne, ikke har vasket hendene godt nok etter toalettbesøk eller før matlaging. Viruset kan også smitte indirekte via forurensede omgivelser. Det kan overleve lenge på dørhåndtak og andre overflater. Enkelte virus som gir omgangssyke, kan også smitte gjennom dråper av spytt eller fra hoste eller brekninger. Dette gjelder spesielt norovirus.
Som navnet antyder, smitter omgangssyke veldig lett. Mye nærkontakt med andre personer kombinert med mindre utviklet immunforsvar gjør at barn er spesielt utsatt.
Virusangrep i tarmene fortoner seg på forskjellige måter. De kan forsinke tømming av tarmen, og oppkast og kvalme har sannsynligvis sammenheng med dette. Tarmveggene og tarmtottene gjennomgår endringer slik at de slipper ut vann. Dette fører til diaré, som gjør at viruset spres i magen gjennom avføring. Dessuten skiller virusene ut et giftig stoff som binder seg til visse tarmceller. Fra disse cellene går det signal til hjernen via stoffet serotonin, og dette signalet aktiverer hjernens oppkastrefleks. På denne måte kan viruset spre seg videre både gjennom diaré og oppkast.
Behandlingen av omgangssyke dreier seg i hovedsak om å gi støttende og lindrende pleie. Det finnes ingen kur som gjør deg frisk raskere. Hos de aller fleste vil infeksjonen gå over av seg selv i løpet av et par dager. Det er vanligvis ikke nødvendig å oppsøke lege ved norovirusinfeksjon.
Det er imidlertid svært viktig å unngå dehydrering, eller uttørking av kroppen, da dette vil medføre alvorlig forverring av helsetilstanden. Dette gjelder spesielt barn under 2 år og eldre personer, som vil trenge spesiell oppfølging for å unngå uttørking. Små urinmengder og mørk farge på urin er tegn på væskemangel. Små barn kan dessuten bli sløve eller uvanlig irritable. Hos eldre kan dehydrering være en utløsende årsak til forvirring.
En viss grad av dehydrering er vanskelig å unngå, men alvorlig dehydrering er vanligvis lett å unngå med et minimum av tiltak. Det er uansett viktig å være bevisst på faren, og ved å unngå dehydrering demper man også ubehaget ved sykdommen. Derfor bør man være nøye med mat og drikke. Her er noen gode råd:
Generelt er det ikke nødvendig med legemidler. Det kan være aktuelt å ta febernedsettende midler, for eksempel paracetamol. Ved stadig oppkast kan stikkpiller med febernedsettende benyttes.
Det anbefales ikke å ta medisiner som demper diaré og oppkast, siden kroppen bruker disse metodene til å skylle ut viruset og dermed bekjempe sykdommen. Ved stort væsketap og tegn på dehydrering kan medisiner være aktuelt, men disse bør bare brukes i helt spesielle tilfeller, og avgjørelsen bør tas av lege. Barn under 12 år bør ikke bruke slike medisiner.
Det forskes på medisiner mot norovirus, men disse medisinene er foreløpig ikke allment tilgjengelige.
Omgangssyke oppleves generelt som en mild, men ubehagelig sykdom. De fleste får ikke alvorlige symptomer, men har mange episoder med diaré og/eller oppkast, føler seg kvalme og er slappe og trette et par dager. Når viruset er over, blir man raskt frisk uten senvirkninger eller videre problemer.
Når man kjenner seg frisk, kan man vende tilbake til jobb og skole. Man bør imidlertid være spesielt påpasselig med håndhygienen de første dagene, ettersom man kan skille ut smittestoff selv om symptomene har gitt seg. Personer som håndterer mat, for eksempel i storkjøkken eller kantine, bør ikke vende tilbake til arbeidet før 48 timer etter at oppkast og diaré har gitt seg. Helsepersonell som har direkte kontakt med eller serverer mat til pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer og konsekvenser av slik sykdom (for eksempel premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.) skal ikke vende tilbake til arbeidet før de har gått 48 timer uten oppkast og diaré. Barn som går i barnehage, bør også holde seg hjemme ved symptom og ikke sendes i barnehagen igjen før de har gått 48 timer uten oppkast og diaré.
Barn som til vanlig har tendens til løs avføring, trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Foreldrene må avgjøre om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker at smitten har kommet fra matvarer (for eksempel etter utenlandsreise), bør barnet undersøkes av lege, og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.
Omgangssyke er plagsomt, og man bør tilstrebe gode hygieniske vaner for å ikke bli smittet selv, og for å unngå å bidra til spredning av denne typen virus. Grundig, hyppig håndvask er det viktigste forebyggende tiltaket mot omgangssyke. Man må være spesielt nøye med å bruke såpe og vann når man er på toalettet og før matlaging. Det er også en god vane å unngå å berøre eget og andres ansikt, og å vaske hendene når man har vært ute blant folk, spesielt syke personer.
Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler virker ikke på enkelte virus, og visse virus lar det seg ikke gjøre å drepe. Spritbasert håndvask er altså ingen erstatning for alminnelig håndvask i denne sammenhengen.
Overflater som skitnes til med oppkast eller avføring, bør tørkes av snarest, f.eks. med kjøkkenpapir. Deretter må flaten rengjøres som vanlig, med rengjøringsmiddel og vann. Bruk gjerne klorin i vanlig brukskonsentrasjon. Dette kan også brukes på steder eller gjenstander som ofte berøres, som toalett, dørhåndtak og blandebatterier. Slike steder og gjenstander bør rengjøres ofte.
Hvis man er syk, må man holde seg hjemme for å unngå å smitte andre. Man bør også innføre visse tiltak for å unngå å smitte de andre medlemmene i husstanden, som å ikke lage mat til andre, bruke egne håndklær og være spesielt nøye med hygiene.
Det finnes nå vaksine mot rotavirus, og det er viktig at nyfødte får denne vaksinen.
For de fleste er omgangssyke en kortvarig plage som går over av seg selv. Vanligvis er det altså ikke nødvendig å oppsøke lege. Lege bør kontaktes hvis man opplever nedsatt allmenntilstand eller langvarig diaré og oppkast. Hvis et barn er sykt, må du også vurdere barnets alder. Terskelen for å kontakte lege er lavest for spedbarn. Spedbarn kan bli alvorlig syke av dehydrering mye fortere enn voksne, så man bør ringe legen hvis man er i tvil.
Ta med spedbarn til lege hvis barnet
Ta med større barn til lege hvis barnet
Voksne bør oppsøke lege hvis de
Typiske tegn på dehydrering er kraftig tørste, tørr munn, mørk gul eller brunlig urin, lite eller ingen urin, tydelig slapphet og svimmelhet. Noen kan også få en rask puls og bli kortpustet hvis de er veldig dehydrerte. Dette er alvorlig, og man bør kontakte lege snarest.
Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus, der dehydrering kan behandles raskt ved hjelp av sonde eller intravenøs tilførsel av saltoppløsning. Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
