helsestart
Søk
Atopisk eksem er en tilstand som skyldes kronisk betennelse i huden. I denne guiden kan du lese om symptomer på atopisk eksem, hvordan atopisk eksem kan forebygges, hvordan symptomer kan behandles, hvordan barn og voksen rammes, og når det er tilrådelig å oppsøke lege.
Atopisk eksem er en kronisk sykdom som gir betennelse i huden (dermatitt). Det er en tilstand som vender stadig tilbake og som stort sett rammer spesifikke områder på huden avhengig av barnets alder. Særlig områder med hud som bøyes mye eller strekkes er utsatt og denne blir tørr og irritabel, som igjen fører til kløing og ofte forverring av symptomer.
Utslettet er avgrenset i røde hudområder (erytem) som har hevelser. Når utslettet blusser opp utvikler det seg små blemmer (vesikler). Når utslettet så når et kronisk stadium oppstår fortykning av huden (lichenifisering). Det kan og sees væske i og over eksemet forårsaket av bakterielle infeksjoner.
Det er særlig små barn som blir rammet. Atopisk eksem kalles derfor ofte barneeksem. Totalt rammes opptil 23,4 % av alle barn, hvorav omtrent tre av fire får atopisk eksem før de har fylt seks år, og nesten halvparten ved seks måneders alder. Dette gir ofte en krevende hverdag med slitsomme netter, der kløing og lindrende smøring holder barn og foreldre våkne. Det er en sykdom hvor plagene varierer. Ofte har barna gode perioder med fraværende symptomer, og dårlige perioder med utbrudd. Det er derfor viktig å få til gode nok innarbeidede rutiner slik at en kan holde de dårlige periodene på et minimum, og minske plagene ved utbrudd.
Selv om atopisk eksem er en utfordrende tilstand mildnes symptomene i 80 % av tilfellene før barna når skolealder. De fleste barn blir symptomfrie i løpet av ungdomsalderen med studier som viser 10,4 % av 18 åringer med atopisk eksem. Videre forsvinner symptomene helt i 70 % av tilfellene før barnet når voksen alder. Forekomsten av atopisk eksem hos voksne er fra to til tre prosent. Voksne kan få imidlertid få sykdommen tilbake og de vil alltid ha en tørr atopisk hudtype. Om lag firedelen av personer som har hatt atopisk eksem får den tilbake som håndeksem i voksen alder. I få tilfeller debuterer større barn og voksne med sykdommen.
Det er viktig å være klar over og observant i forhold til atopisk eksem da det ubehandlet og uten forebygging vil medføre redusert livskvalitet. Symptomer på atopisk eksem fremtrer ulike steder på kroppen avhengig av alder hos de som rammes. Utbrudd fører til kløing og kloring hos små barn som forverrer utslettet. Derfor opptrer eksemene hos babyer og små barn fra 2-3 måneder som væskende sår i ansiktet og i hodebunnen. Kloring hører til blant årsakene som fører til at eksemene periodevis blir hissige der det er kommet bakterier i utslettet. Det vil da være gule skorper i eksemet. Eksem kan og forekomme i lysken og sjeldnere ved bleieregionen. Senere vil eksemet gjerne spre seg til andre steder på kroppen. Armene og bena er særlig utsatt.
Eldre barn får ofte eksem i og rundt hudfolder, som i knehasene, anklene, håndledd- og albuer. Eksem kan og komme rundt munnen og under øreflipper.
Hos voksne kommer eksemer som tørr hud som skjeller av og finnes i ansikt, på hender, overkroppen, og rundt ledd.
Studier av tvillinger indikerer genetisk disposisjon til tilstanden i 80 % av tilfellene. Det er påvist en korrelasjon mellom mutasjon i genet for hudproteinet filaggrin og atopisk eksem, uten at mutasjonen verken er tilstrekkelig eller nødvendig for å utvikle sykdommen. Det kan finnes en sammenheng mellom miljøeksponering og endringer i livsstil over de siste 30 årene og en samtidig påvist økning i antall personer med atopisk eksem. Det er stadig større bevisgrunnlag for å si at psykologiske mekanismer kan være koblet til sykdommen, og atopisk eksem kan blant annet være koblet til angst, depresjon og søvnforstyrrelser.
Atopisk eksem er en kronisk tilstand som oppstår der huden er tørr. Forebyggende behandling går derfor ut på å hindre utløsende faktorer ved å tilføre nok fuktighet, samt holde huden smidig og myk. For å holde huden fuktig og myk brukes fuktighetskremer. Huden kan imidlertid ofte være så tørr at salver bør brukes i stedet for kremer. For å forhindre uttørring av huden bør en ha et smøreregime som inkluderer morgen og kveld. En bør og alltid smøre seg etter et bad.
Tilstanden ved atopisk eksem oppstår i all hovedsak i tidlig barnealder. De ulike stadiene byr på forskjellige utfordringer og behandlingen varierer med hensyn på styrke og type medikament. Atopisk eksem kan vedvare og det vil ofte være behov for å prøve ut forskjellige behandlinger som kan gå over måneder for å få kontroll over utbruddene.
Små barn vil gjerne begynne å klø på irritert hud og kloring forverrer utslettet. Dette kan føre til infeksjoner, som gjør det viktig å lindre og få bukt med irritasjonen i huden.
Det finnes kløestillende kremer som inneholder urea. Disse lindrer, forebygger, og kan utsette utbrudd.
De aller fleste av følgende beskrevne behandlinger krever resept og bruken må konfereres med lege.
Kortison brukes til å behandle de fleste tilfeller av atopisk eksem. Det er viktig at tilstrekkelig sterke preparater brukes og i et korrekt tidsintervall for å få bukt med symptomene. Dette både for å forhindre både bivirkninger og hindre nye utbrudd av eksem. Kortisonpreparatene skal alltid smøres inn i tynne lag og erstattes etter 10 minutter med fuktighetskrem. Det finnes varianter av kortisonpreparater som krem og gel, og liniment ment for hårrike områder. Kortisonpreparater er reseptbelagte. Det finnes fire grader av styrke på kortisonpreparater:
Svake: Kremer og salver med virkestoffet hydrokortison
Middels sterke: Kremer og salver med virkestoffer som desonid og hydrokortisonbutyrat.
Sterke: Kremer og salver med virkestoffer som betametason og flutikasonpropionat.
Ekstra sterk: Kremer og salver med virkestoffet klobetasolpropionat.
I tilfeller der bakterier har infisert eksem i åpne sår finnes det kortisonholdige kremer og salver tilsatt antiseptisk stoff som hindrer bakteriene i å formere seg.
Andre bakteriedrepende midler er krystallfiolett, mens det i noen tilfeller og brukes antibiotikakurer.
Soling og solferier kan være gunstig for personer med atopisk eksem. Ultrafiolett lys i det smalspektrede UVB området kan dempe fremvekst av eksem og brukes derfor i en del behandlinger. I motsetning er heller ikke overdreven soling bra for utbrudd av atopisk eksem. Husk derfor å bruke solbeskyttelse med minst 15 i solfaktor.
Systemisk kortisonbehandling brukes i situasjoner der lokal behandling og en eventuell lysbehandling er uvirksom. Da gis korttidsbehandling med kortisontabletter som har effekt for hele immunsystemet. Slik behandling har ofte meget god effekt, men bivirkningene av den begrenser bruken. Kortisonpreparater i bruk over lengre tid kan føre til at huden blir tynn og skjør. Disse bivirkningene forsvinner i løpet av kort tid når behandlingen avsluttes. Det finnes tradisjonelle immundempende medisiner som kan være et alternativ hos de som er hardt rammet.
Det er imidlertid nå kommet på banen nyere immundempende behandlinger som er mer skånsom mot huden enn kortison. Det eksisterer per i dag to typer til bruk for både voksne og barn over 2 år. Dette er salve og krem med virkestoffene takrolimus og pimecrolimus. Disse egner seg godt til bruk i områder uegnet for kortison. De bør imidlertid ikke brukes samtidig ved infeksjon i hud/eksem da det kan forverre infeksjonen. Medikamentene finnes også i tablettform. Fordelen at de kan brukes over lang tid, men har bivirkninger som nedsatt nyrefunksjon og høyt blodtrykk. Bruken av dem bør konfereres med lege. Disse gjør og kroppen mer utsatt for infeksjoner fordi de virker hemmende på kroppens immunreaksjon.
Ved alvorlig håndeksem kan voksne (over 18 år) bruke kapsler med alitretinoin. Dette er en det samme som vitamin A, og dette har effekt på immunsystem og betennelser. Det er imidlertid fare for skader på fosteret og derfor gjelder spesielle regler for kvinner i fruktbar alder. Helst bør to komplementære prevensjonsmidler benyttes og de bør brukes en måned før og etter behandling med alitretinoin.
Kaliumpermanganatbad kan brukes i tilfeller der det har gått betennelse i eksemet. Kaliumpermanganaten fortynnes ut i badevannet og det er tilstrekkelig å bade i 10 - 20 minutter for å få bukt med infeksjonen. Dette behandlingsregimet må da utføres i en periode på 5 - 7 dager. En bivirkning vil være misfarging på hud, badekar, og tøy.
Ved eksem på hele eller deler av kroppen kan våtbandasje brukes. Fuktighetskrem smøres utover og dekkes med fuktige og varme bandasjer av bomull. Ytterst legges et tørt lag bandasjer. Bruke av denne behandlingen bør instrueres av en lege eller sykepleier.
Mye kan gjøres ved å unngå utløsende faktorer for atopisk eksem. Tørr hud er både en av symptomene ved atopisk eksem og en utløsende faktor. Det er derfor viktig å forhindre uttørring av huden. Et godt inneklima kan være med på å forebygge utbrudd. Tilpasning av luftfuktigheten med luftfukter vinterstid kan luke ut en av faktorene som fører til tørr hud.
En bør unngå å bade eller dusje for lenge og bruk heller ikke for varmt vann da det tørker ut huden. Bruk milde såper og helst med pH under 5,5. Ved tørr hud kan en ved dusjing/bading erstatte såpe med fuktighetskrem eller olje uten parfyme. Bad gjerne med olje hver dag eller påfør etter endt dusj med fuktighetskrem/olje. Fuktighetskremen eller oljen påføres huden og skylles godt av med lunkent vann. Etter vask og bad bør huden klappes i stedet for å gnis med håndkle.
Unngå eksponering til utløsende faktorer og prøv å vedlikeholde barrieren til huden. Unngå å klø huden der det er eksem, dette vil gi en forverring av eksemet fordi man kan få sår det kan gå verk i og huden blir mer irritert. Unngå klær som klør og som ikke “puster”. Disse gir mer svetting som forverrer eksemet. Erstatt derfor bruk av ull og syntetiske klær med bomull og klær laget av naturlige råvarer.
Atopisk eksem kan forverres når du eksponeres for allergener. 20 - 30 prosent av personer med atopisk eksem får plager med allergi som forsterker symptomer og utbrudd. Det er derfor viktig å unngå eksponering til disse. Bruk ikke parfymer eller vaskemidler som inneholder parfyme. Tøymykner bør unngås. Hold temperaturen inne under 22 grader.
Det finnes apper og verktøy slik som PO-SCORAD som lar brukeren vurdere alvorlighetsgraden av eksem. Det kan brukes til å få oversikt over frekvensen av utbrudd og hjelpe til i å vurdere effekt av behandling med ukentlig rapportering til lege.
Dersom den egenbehandlingen beskrevet her og reseptfrie legemidler ikke er til hjelp bør lege kontaktes. I tilfeller ved væskende eksem eller eksem som avgir gult puss kan det ha gått infeksjon i eksemet og det vil da være behov for konsultasjon med lege og sannsynligvis reseptbelagte legemidler. Ved kraftig kløe bør og lege kontaktes.
Noe mer du lurer på? Klikk deg videre til hovedsiden rett nedenfor for å lære mer om andre sykdommer og behandlinger.
