helsestart
Søk
Halsbetennelse er en betennelse i mandlene og/eller svelget, og skyldes enten infeksjon med virus eller bakterier. I denne guiden får du full oversikt over hva en halsbetennelse medfører: hvordan det smitter, symptomer, varighet, årsaker, behandling, tips til hva du kan gjøre og mye mer.
Halsbetennelse er i de fleste tilfeller (ca 60%) forårsaket av luftveisvirus. Som regel vil betennelsen gå over av seg selv, men i tilfeller der årsaken er bakteriell, er det ofte nødvendig med behandling med antibiotika. På fagspråket kalles betennelse i mandlene tonsillitt, mens en betennelse i svelget kalles faryngitt.
Halsbetennelse er svært vanlig, særlig i vinter- og vårsesongene. Barn og unge får oftere halsbetennelse enn voksne.
Betennelsen kan først oppstå både i mandlene (tonsillene), som befinner seg bak i svelget på begge sider, eller i svelget (farynks). Når man får halsbetennelse er det ofte del av et sykdomsbilde, særlig forkjølelse.
Så mange som 20% av befolkningen har streptokokker som del av sin naturlige bakterieflora. Streptokokkene befinner seg i halsen og svelget, og vil under normale omstendigheter ikke føre til sykdom hos personen. Hvis derimot immunforsvaret svekkes av forkjølelse, influensa eller virus, kan en streptokokkinfeksjon oppstå.
Symptomene på halsbetennelse kan variere en del ut fra hva som har forårsaket infeksjonen. Vanligvis vil man få sterkere symptomer hvis årsaken er bakterier (streptokokker).
Vanlige symptomer er:
Smertene i halsen vil ofte spre seg ut mot ørene når man svelger. Noen kan også få magesmerter og bli kvalme og kaste opp. Dette gjelder oftere barn enn voksne.
Hos noen kan infeksjonen spre seg og resultere i bihulebetennelse eller ørebetennelse. Enkelte kan få halsbyll, en pussfult byll ved en av mandlene. Skjer dette må man som regel opereres. Siden betennelsen kan skape trange forhold i svelget kan noen få søvnapne. Tilstanden går for de fleste over når betennelsen har roet seg.
I sjeldne tilfeller kan man få nyrebetennelse, giktfeber eller skarlagensfeber. Disse tilstandene inntreffer primært hvis halsbetennelsen skyldes streptokokker og ikke behandles med antibiotika.
De aller fleste tilfeller av halsbetennelse skyldes virus, men også bakterier kan utløse tilstanden. Det er da som regel snakk om gruppe-A-streptokokker (Streptococcus pyogenes). En rekke virus kan forårsake halsbetennelse, men det vanligste er forkjølelsesvirus (rhinovirus eller adenovirus) eller influensavirus.
Hvis det dreier seg om halsbetennelse med uvanlig lang varighet, skyldes det som regel EBV (Epstein-Barr viruset). Slike tilfeller kalles gjerne kyssesyke eller mononukleose. Også kyssesyke går som regel over av seg selv uten behandling, men varigheten er gjerne fire til seks uker.
I sjeldne tilfeller kan halsbetennelse skyldes gonorébakterien eller candidasopp.
Hvor lang inkubasjonstiden er, varierer ut i fra hva som er årsaken til halsbetennelsen. I de fleste tilfellene dreier det seg om virus med en inkubasjonstid på to til fire dager. Dreier det seg om streptokokk-halsbetennelse kan inkubasjonstiden være nede i så lite som en dag.
Det kan være flere grunner enn halsbetennelse til at man får øm og sår hals. Det kan skyldes betennelse i tungen, allergi, halscyster, betennelse i spyttkjertler eller i skjoldbruskkjertelen. I sjeldne tilfeller kan smertene skyldes kreft svelget eller i mandlene.
De fleste halsbetennelser går over av seg selv. Skyldes halsbetennelsen virus, finnes det heller ingen helbredende behandling. Man må derfor stort sett belage seg på lindrende tiltak.
Sørg for nok hvile, innta rikelig med væske (vær restriktiv med alkohol) og hold deg varm. Bruk halspastiller hvis du synes det hjelper. Mange synes også varm te med honning er lindrende. Andre foretrekker kalde drikker og is - prøv deg frem. Unngå å røyke.
Har du så store smerter at det for eksempel ikke klarer å få i deg mat, bør du vurdere vanlige smertestillende legemidler som paracetamol eller ibuprofen. I noen tilfeller kan legen skrive ut betennelsesdempende medikamenter som inneholder kortikosteroid.
Hvis halsbetennelsen ikke avtar etter tre dager, eller blir verre, kan det hende du ikke er smittet med et virus, men med streptokokker. I så tilfelle kan du kontakte lege som eventuelt vil sette deg på en antibiotikakur.
For å finne ut om du har streptokokk-halsbetennelse kan legen gjøre en test som vil gi svar i løpet av noen få minutter. Hvis testen ikke gir et klart svar, kan legen ta en prøve av mandlene ved hjelp av en bomullspinne. Prøven sendes så til laboratoriet for å dyrkes frem.
Dersom halsbetennelsen skyldes gruppe A-streptokokker vil behandling med antibiotika som regel ha god effekt, og allerede innen ett døgn vil man begynne å føle seg bedre. Infeksjonen vil som regel være helt slått ned etter ca ti dager. Behandling med antibiotika forhindrer også at smitten sprer seg videre. Som regel brukes penicillin, med mindre pasienten er allergisk, man velger da et annet legemiddel.
For at antibiotikakuren skal ha ønsket effekt, er det imidlertid viktig at man følger legens anvisninger. Riktig bruk er også viktig for at man skal unngå at bakteriene utvikler resistens mot antibiotikaen.
Her er noen generelle råd hvis du blir satt på en antibiotikakur:
Merk ellers at behandling med antibiotika har ingen effekt på virus som er den vanligste grunnen til at man får halsbetennelse. Enkelte kan oppleve bivirkninger ved antibiotikabruk som utslett eller løs mage. Kvinner / jenter kan få soppinfeksjon i skjeden.
Hvis du rammes av hyppige streptokokkinfeksjoner, for eksempel har tre til fire halsbetennelser i året, eller du utvikler halsbyller, kan det være aktuelt å operere bort mandlene. Det samme gjelder i tilfeller der mandlene hovner så mye opp at det gir pustebesvær når du sover eller gjør at det er vanskelig og smertefullt å spise.
Vanlige tips når man har halsbetennelse er:
Både apotek og dagligvarebutikker har et rikt utvalg av reseptfrie halspastiller, drops og varme drikker. Ingen av disse produktene kurerer infeksjonen, men kan lindre plagene noe og fjerne fokuset fra ubehaget. Mange av disse produktene inneholder vitamin C, ulike urter, mentol, peppermynte eller råmelk. Halspastiller kan stimulere munnens spyttsekresjon og slik virke lindrende på tørre slimhinner.
Når halsen er sår er det ofte ubehagelig å spise. Velg myk mat som er skånsom mot svelget. Næringsdrikker kan også være en god erstatning for måltider når man plages som verst. Er du i tillegg forkjølet og har tett nese kan nesedråper hjelpe.
Hvis effekten av halspastiller og varme drikker ikke er tilstrekkelig, kan man kjøpe andre reseptfrie legemidler som kan virke lindrende. Disse har en mild lokalbedøvende og / eller smertelindrende effekt på svelget og halsen. Vær oppmerksom på at en del av disse legemidlene har aldersgrenser og ofte ikke skal brukes på barn.
Har man større smerter, kanskje også hodepine eller feber, kan man bruke smertestillende legemidler som inneholder ibuprofen eller paracetamol. Siden disse fungerer på litt ulike måter i kroppen, kan man ofte få god effekt ved å kombinere dem. På apoteket vil du kunne få råd om hvordan det kan gjøres på en trygg måte. Les også vedlegget i pakningen.
Acetylsalisyre kan være et alternativ til paracetamol / ibuprofen, men skal ikke brukes av ungdom under 16 år.
Hvis du har svært vondt for å svelge tabletter, finnes det tilsvarende midler i form av stikkpiller og miksturer.
Virusene og bakteriene som forårsaker halsbetennelse spres som regel via dråpesmitte. Det er derfor viktig å ikke være i nærheten av personer som har infeksjonen når de nyser eller hoster. På samme måte må du selv unngå å smitte andre hvis du har halsbetennelse.
God håndhygiene er viktig for å unngå smitte. Vask hendene med varmt vann og såpe regelmessig og unngå å ta på gjenstander som har vært berørt av personer med infeksjonen. I situasjoner der du ikke har mulighet til håndvask, kan desinfiserende midler være et alternativ. Unngå å dele drikkeflasker, glass og lignende.
Halsbetennelse kan være plagsomt, særlig hvis det kommer sammen med en kraftig forkjølelse eller influensa, men for de aller fleste som ellers er friske og ikke har noen underliggende sykdom, vil betennelsen være harmløs.
Flertallet som smittes vil merke en bedring etter tre dager. Immunforsvaret har da begynt å få overtaket på betennelsen. Hvis du etter tre dager ikke merker noen tegn til bedring, men symptomene fortsetter å forverre seg, bør du vurdere å kontakte fastlegen din. Det samme gjelder hvis du går på antibiotika uten å merke bedring etter 3 - 5 dager. Det kan da være aktuelt å få tatt blodprøver for å se om symptomene dine kan ha andre årsaker som for eksempel kyssesyke.
For å finne ut om halsbetennelsen skyldes virus eller bakterier, titter legen ned i halsen din og gjør i tillegg en CRP-måling. CRP er et protein som bekjemper betennelser og infeksjoner i kroppen, og nivået av dette proteinet er en indikator på hva som er årsaken. Er årsaken til halsbetennelsen virus, vil man se et moderat forhøyet nivå. Skyldes betennelsen bakterier, vil CRP-nivået som regel være markant høyere.
Hvis legen mistenker kyssesyke vil man ta en egen hurtigprøve (monospot) og / eller blodprøve for å påvise eventuell infeksjon av EBV (Epstein-Barr-viruset).
Legen skriver kun ut antibiotika hvis det er indikasjoner på at halsbetennelsen skyldes streptokokker. Er årsaken virus har ikke antibiotika noen medisinsk hensikt.
Generelt bør du søke legehjelp hvis:
Små barn kan ikke så lett forklare hvordan de føler seg eller hvor det gjør vondt. Foreldrene famler derfor gjerne litt i blinde når de skal finne ut av hva som feiler barnet. Selv om de fleste halsinfeksjoner er harmløse og går relativt raskt over av seg selv, bør man være ekstra oppmerksom når det dreier seg om små barn siden sykdomsbildet raskt kan forverre seg.
Man bør kontakte lege hvis barnet:
Får barnet påvist streptokokk-halsbetennelse og blir behandlet med antibiotika er smittefaren over dagen etter at man har startet kuren. Forutsatt at barnet ellers har god allmenntilstand og ikke har feber, kan man gå i barnehagen eller på skolen.
